Mer regn skaper trøbbel også for norske hus

Fukt er årsaken til rundt tre fjerdedeler av skadene på bygninger. Mens 600 000 boliger i dag ligger i sonen med stor risiko for råte, vil antall boliger i denne sonen stige til 2,4 millioner bygninger i perioden 2070 til 2100.

– Vi ser at det er økt nedbørsbelastning som blir den største utfordringen for våre bygninger i framtida. Scenarier for klimaendringer sier at nedbørsmengden totalt sett vil øke, vi vil få mer kraftig nedbør på kort tid og temperaturene vil øke, sier Berit Time, leder for forskningssenteret Klima 2050 og forsker ved SINTEF Byggforsk.

– Når en bygger og vedlikeholder skal det holde i flere tiår framover, og derfor må en ha de konsekvensene som klimaendringer skaper i minnet.

Hun forteller at i Byggteknisk forskrift til Plan og bygningsloven er det krav om at det ikke skal være fuktproblemer i bygg, men det står ikke hvordan de kan unngås. For å møte utfordringene med økende fuktproblemer, skal trengs det klare rammer og faglig veiledning som kan hjelpe byggenæringen til å bygge med klimatilpasning.

– Vi trenger å komme fram til en felles og mer entydig forståelse av hva som kreves, sier Time.

(Saken fortsetter under)

Forskerne Berit Time i SINTEF og Tore Kvande ved NTNU slår et slag for mer kunnskap rundt klimatilpassing av nye bygg. Fordi klimaet i Norge varierer mye fra sted til sted, og fordi vi får mer nedbør som følge av klimaendringene. Foto: Remy Eik

Vil tilpasse hus til ulikt klima

Mesterhus er partner i prosjektet. De lager typehus som selges over hele Norge.

Det tror ikke Elisabeth Bjaanes, teknisk sjef i Mesterhus, er en god løsning på sikt, fordi klimaet er svært forskjellig rundt om i Norge. Firmaet har derfor begynt å se på muligheten til å utvikle et slags typehus som kan tilpasses ulike klima i Norge ved å gjøre noen endringer og tilpasninger.

– Målet vårt er at vi skal kunne tilby klimatilpassede boliger til konkurransedyktig pris, sier Bjaanes.

Hun forteller at de 150 medlemmene i Mesterhuskjeden er svært interesserte i problematikken, det å kunne bygge trygt og klimatilpasset. Foreløpig er byggenæringens kunnskap om temaet begrenset, men Bjaanes tror Klima 2050 vil endre på dette.

– Et godt utgangspunkt er forsøket på å definere hva en klimatilpasset bygning er, det gjør at en må ta opp mange problemstillinger. For oss er det viktig at de gode boligkvalitetene, som godt dagslys og attraktiv design videreføres, samtidig som en tar hensyn til klimatilpasning og fuktsikkerhet.

Les også: Disse forsikringene kan du droppe

Trenger forskrifter

Bjaanes mener det vil være en fordel å få krav om klimatilpasning inn i lovverket.
– Dersom det kommer mer spesifikke krav til klimatilpasning i teknisk forskrift, vil det være med å drive utviklingen i riktig retning. Kanskje kan noen av resultatene vi kommer fram til i Klima 2050 være en pådriver for nye forskriftskrav, sier Bjaanes.

Og kanskje kan en belønning i framtida være å få bedre forsikringspremier om en har en godt klimatilpasset bolig. Da må en først ha klare kriterier for hva en godt klimatilpasset bolig er, fortsetter Bjaanes.

Les også: Dette må du tenke på før du velger bolig

Unikus har utviklet modeller

Mot slutten av 2016 utviklet Unikus, en del av Mestergruppen som bl.a. tegner og prosjekterer for Mesterhus, eksempler på en klimatilpasset enebolig for i typehuskatalogen. Her har de hatt fokus på enkel tilpasning til tomt og lokale klimaforhold, god skjerming av uteområder og inngangsparti og trygg utforming med tanke på nedbørsbelastning.

Vi starter med en enebolig for å gjøre det enklest mulig. Men mye av det vi kommer fram til vil være overførbart til andre bygninger, som boligblokker. Nå er også andre partnere i Klima 2050 i ferd med å lage forslag til klimatilpasset bolig, sier Tore Kvande, professor i bygningsmaterialer ved NTNU og forskningsansvarlig i SFI Klima 2050.

Han synes det er interessant å se hvordan tradisjonell norsk byggeskikk tidligere var tilpasset lokalt klima, noe han synes en framtidig definisjon på klimatilpassing bør fange opp.

Les også: – Norske husfasader tåler mindre i dag enn tidligere

Et kvalitetsstempel

Torun Krangsås Vikan, som har sett på klimatilpasning av boliger i en mastergradsstudie ved NTNU, fant nemlig at mange så på økonomi som en barriere. Men den negative framstillingen kan snus ved å tydelig vise for entreprenører, utbyggere og rådgivere hva klimatilpasning har å tilby og hvilke muligheter som finnes i et langsiktig perspektiv.

Mastergraden konkluderer med at klimatilpasning må være brukervennlig, og det kan få større oppmerksomhet i byggenæringen ved å fremstå som et kvalitetsstempel.

NTNU-professor Tore Kvande tror det kun er snakk om tid før det å ha en klimatilpasset bolig blir et konsept og et markedsfortrinn:

– I starten var det ingen som visste hva passivhus var, og vi reklamerte i stedet med ekstra isolasjon. I dag er det mange som kaller klimatilpassede bygg fuktrobuste, i framtida kan det bli et markedsfortrinn om de kalles klimatilpassede.

Han mener det vil ta tid å utvikle en definisjon, men ser ikke på det som noe problem.
– ZEB, forskningssenteret for nullutslippsbygg, jobbet i åtte år med sin definisjon. På samme måte vil vårt definisjonsarbeid med klimatilpasset bygning være en driver som gir oss stadig mer kunnskap og innsikt i forskningen og innovasjonen vår.

Les også:

Denne geniale metoden binder CO2 og forbedrer jorda samtidig

Millionbesparelser med sykepleiere og leger som it-bestillere

Planlegger verdens lengste flytebro

Saken er opprinnelig publisert på Gemini.no