Slik skapte paret drømmeboligen tross ulike interiørpreferanser

I et trendy boligstrøk øst i London, bor Magnus Pettersen sammen med Ella Jones. For 14 år siden flyttet designeren fra Sarpsborg til storbyen, først og fremst for å studere design, men her ble han boende etter studiene.

– Jeg liker det internasjonale miljøet. Da jeg tok mastergraden, studerte jeg sammen med kreative folk fra hele verden, jeg er nok globalt påvirket. London er en internasjonal og fin by å bo i.

Opptatt av interiør

Under studiene traff han Ella, men det tok to til tre år før de ble et par. Ella er over middels opptatt av interiør, og har etablert sin egen interiørbutikk.

Den første boligen i London var en leilighet på 55 kvadratmeter i et nydelig viktoriansk hus, men paret trengte etter hvert mer plass.

– Vi hadde ikke råd til en leilighet i et gammelt sjarmerende hus, det ble en 1980-talls bolig i stedet. Den er litt stygg utvendig, men alt kan gjøres fint innvendig, dessuten fikk vi dobbelt så stor plass til nesten samme pris, sier Magnus.

Nå viste det seg at de flyttet til et område som har hatt en skikkelig boom de siste syv årene. Et strøk med et mylder av små uavhengige butikker, kaffebarer og restauranter.

– Her i Hackney skjer det noe hele tiden, konserter, teater og utstillinger. Flere designere har også etablert seg her med butikk, og de lokale markedene er et eventyr.

Les også: Slik fikk Vibeke et hav i hagen

Ren funksjonsverdi

I det treetasjes rekkehuset er interiøret vel gjennomtenkt. Det må være kvalitet i enhver ting som kommer inn.

– Enten har tingene ren funksjonsverdi slik som oppvaskmaskinen, ellers må bildet, stolen eller sofaen ha en historisk verdi. Det aller meste vi har, er kjøpt på reiser, det er ikke mye vi har kjøpt her i London.

Den mønstrede sofaen i stuen, bærer på sin egen historie. Ella og Magnus var i Marokko, og der falt de fullstendig for et stoff vevet av nomader. Stoffet blir til mens de sitter på kamelryggen, og veven er kun 40 centimeter bred. Tekstilet blir derfor lange remser hvor bitene blir sydd sammen for hånd.

– Ella måtte bare ha akkurat det stoffet, hun så allerede for seg den ferdigtrukne sofaen. Vi tok med metervis av tekstiler i bagasjen. Vel hjemme måtte vi finne sofa som vi kunne kle med de marokkanske tekstilene, ikke ett av dem var like og vi hadde en gedigen haug med tøyremser. Sofaen uten trekk fikk vi kjøpt av ok kvalitet, men så var det å få veveriene på plass.

Magnus ler. Forteller at i London selges det kun møbelstoff på ruller med fire meter bredde.

– I og med at ingen av tøystykkene var like, måtte vi få noen til å sy dem sammen og forsterke de allerede håndsydde sømmene. Etterpå måtte sofastoffet gjennom en omfattende brannsikkerhetsprosedyre, men til slutt kom stoffet tilbake til oss, helt perfekt.

Sofaprosjektet tok syv måneder, og møblet har selvfølgelig fått hedersplassen i stuen.

– Vi kommer aldri til å kvitte oss med sofaen, den kommer til å følge oss hele livet.

(Saken fortsetter under)

Perfekt uperfekt

Egentlig liker Magnus prototypene han lager best, de første forsøkene før det faller på plass. Som det ufullstendige skapet han har hjemme, det er litt skakt og hengslene er ikke hundre prosent på plass. Prototypene av lampene er i daglig bruk.

– Som designer foretrekker jeg glass, treverk og metall. Ella og jeg har veldig forskjellig stil, men vi komplementerer hverandre så bra. Ellas fargerike tekstiler myker opp de harde materialene jeg liker. Det skaper en perfekt balanse i interiøret vårt.

Les også:

Etter hun malte soverommet i aubergine tok det helt av på fargefronten

- Vi prøvde femti ulike løsninger på badet, men alle førte til at de andre rommene ble ubrukelige

Saken er opprinnelig publisert på Klikk.no