Gøril (55) hadde en drøm: 18 kvadrat med råtten idyll
FAKTA: Etterstad kolonihager
- Etterstad kolonihager ble etablert i 1908.
- Hagen har 88 parseller med hytter på 18–28 m²
- Kolonihagene betydde mye for barnerike småkårsfolk. Man fikk en liten hagelapp midt i byen og tilgang til jord man kunne dyrke ulike grønnsaker og frukter på.
- I begynnelsen var det bare tillatt å sette opp en redskapsbod eller et lite lysthus, etter hvert ble det tillatt å bygge små overnattingshytter.
- Det er mange som bor permanent i hyttene gjennom hele sommeren. Det er ikke tillatt å bebo hyttene vinterstid.
– Bare vent! Det er masse råte som venter på dere.
Det er visning i Etterstad kolonihager. Nestleder May-Len Skilbrei legger ikke fingrene imellom der hun står i et rom fylt til randen av over seksti håpefulle hyttekjøpere og informerer om parsell nummer åtte. Med myndig røst hilser hun velkommen.
– Dette er ikke som å eie sin egen hytte der man kan komme og gå som man vil. Vi har forskrifter. Hytta skal tilbakeføres til original stand og særpreget skal bevares. Plattingen må bort. Vannrøret er sprukket. I hagen må det renskes skikkelig, det er ikke bare å luke litt her og der. Vi har et strengt ansiennitetsprinsipp og ingen prioriteringer. Noen spørsmål?
Masse hender i været.
Les også: Luksusbøndene innenfor ring 2
Øverst på ventelista
Gøril Sæbø (55) har ingen spørsmål. I 12 år har hun kikket lengselsfullt bort på de små hyttene fra leiligheten sin på Vålerenga. De to barna har blitt tenåringer mens hun sakte, men sikkert har rykket oppover på ventelista. Nå er hun nummer sju, og strener av gårde bortover grusveien – på vei rett mot den gule drømmen. Under den hvite buen i smijern åpenbarer det seg. Et stykke pill råttent sommeridyll. Gøril har allerede sett for seg hvordan hun skal tusle bort til hytta i bare tøflene. Sove der hele sommeren. Men først er det total «make over». Bare hør her:
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen«Hytta bærer preg av svært lite stell over lang tid, skadene ved hytta er omfattende og vil være arbeidskrevende å sette i stand. Store råteskader over lang tid medfører at ytterpanel og til dels reisverk i front av hytta må skiftes. Det er ikke fungerende vann inn i hytta, vannrør til bereder er sprukket av frost. Svært mye ugress på parsellen.» Taksten er deretter. 37.551 kroner.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLes også: Biene svermer på Oslos tak
Bekymra
– Det er mye å gjøre, blir du ikke skremt?
– Jo! Men ikke av jobben. Alle folkene derimot ...
Gøril ser seg litt bekymret omkring. Men med den lange ansienniteten har hun et visst håp om at hytta kan være innenfor rekkevidde. Kontakt med snekker er allerede opprettet, en gyngestol er kjøpt inn.
– Har gyngestol, mangler hytte?
– Ja, haha, der har du tittelen din.
Det fotograferes og stilles spørsmål, om vinduer, og ytterpanel, tak og avløpsrør. Drømmer brister.
Artikkelen fortsetter under annonsenEn som har latt seg skremme av arbeidsmengden, er Maria Bohlin. Hun har stått på venteliste siden før eldstedatteren Niki (11) ble født, men innser sin begrensning.
– Jeg tror vi må se etter noe som er i litt bedre stand. Niki oppsummerer det sånn:
– Det er en veldig koselig hage – men hytta har hull i veggen.
Hvordan det gikk? Gøril fikk hytta! Hun skriver i en sms til Dagsavisen: Jeg er både veldig glad og litt engstelig for den store oppussingsoppgaven jeg har tatt på meg, men mest glad.
Les også: Lan-bruk i Oslo – byrådet vil ha en grønnere by
Saken er oppprinnelig publisert på Dagsavisen.no