Se hva arkitekten gjorde da hun kjøpte en liten 70-tallshytte

Fjellheimen er bare et lite stykke unna når vi svinger av fra Gudbrandsdalen ved Ringebu. Her på Venabygdfjellet, kjøpte familien en liten hytte for fire år siden. Eier og arkitekt Hilde Grøneng er glad for at barna først fikk oppleve det enkle hyttelivet.

– De har lært seg å sette pris på komforten vi har nå. De har vært med på dugnad og sjauing på tomta. Slik har de fått se at ikke alt bare kommer av seg selv.

Les også: Skadedyr kan spise opp hytta innenfra

Utsikten avgjorde

Stikkord for ombyggingen har vært robust og tidløs, slik at hytta for­håpentligvis ikke er gått av moten når neste generasjon skal overta. Da den gamle hytta skulle bygges om , var den storslåtte utsikten vestover en viktig premissgiver. Utfordringen var vinden, som vanligvis kommer fra vest. Løsningen ble å plassere et nytt anneks parallelt med hytta som en vindskjerm mot vest. Mellom de to bygningene ble det satt opp en port, som på vindfulle dager kan stenges og som da gir et lunt og godt tun. På godværsdager åpnes porten, og utsikten trekkes inn i tunet.

Den gamle hytta ble forlenget østover. Gevinsten ble en lang og god solvegg mot sør. I tilbygget er taket på den opprinnelige hytta forlenget, men ytterveggen er trukket inn slik at det blir en svalgang foran den nye inngangen. Gulvet i tilbygget er trappet ned en halvmeter, noe som gir god takhøyde i den nye delen.

Utsikten måtte også trekkes inn i hytta, og dermed ble det et stort vindu i den opprinnelige stuen. Møbleringen og innredningen er utadvendt, med utsikt fra alle rom.

Annekset fikk en glassfasade mot vest, og der er bygningskroppen i seg selv blitt et møbel. På hver side av annekset er det en lun og god sittebenk; den ene for morgenkaffen i øst og den andre for kveldssola i vest.

Les også: Her er de syv vanligste interiørtabbene

(Saken fortsetter under)

Bygget inn gamlehytta

Selv om målet var en ny og moderne hytte, er spor av det opprinnelige beholdt.

– Gamlehytta brukte vi som den var i tre år. Den er bygget inn i den nye. Vi ønsket oss praktiske løsninger som ser bra ut, forteller Hilde og trekker ut dype skuffer fra sittebenken som er integrert i kjøkkeninnredningen. Furukledd er den, som vegger og tak.

Med kvistfri furu blir flatene roligere og rommene virker større. Det er spesielt viktig i den opprinnelige delen av hytta, hvor takhøyden ikke er så stor, understreker hun.

– Treet skal få lov til å mørkne. Ubehandlede materialer er mer levende, tar opp og avgir fuktighet og er mer miljøvennlige. Derfor er materialene ubehandlet så langt det har vært mulig. Utvendig er det brukt malmfuru fra Østerdalen. Den skal også få lov til å eldes og bli grå på naturlig vis.

Les også: Slik ble den nye hytta personlig

Tilpasset aktiv familie

Soverommene er komprimert ned til et minimum. På 2 x 2 meter er det likevel godt å være, fordi lange vinduer, god takhøyde, store skyvedører og ensartet materialbruk gir luftighet og en god romfølelse.

– Hytta er tilpasset at vi er en aktiv idrettsfamilie med tre barn som er mye på tur. Vi har ofte venner med hit, og i den rause gangen kan det fint ramle inn åtte stykker samtidig, forteller Hilde. Det slipte betonggulvet i gangen tillater at de kan trampe inn med skiskoene på. Hytteregel nummer 1 er at her er det lov å gå inne med sko.

På spørsmål om det er flere prosjekter på gang, er svaret et kontant nei.

– Vi brukte flere år på planleggingen, og endte opp med versjon 23! Med mye innsats har vi nå fått det akkurat slik som vi ønsket.

Les også:

70-tallshytta var full av furu

Minihytter er den nye trenden

Sjekk denne fete 50 år gamle hytta i Sandefjord

Saken er tidligere publisert på Klikk.no