Under disse torvtakene bor tre generasjoner

Familiebedrifter kan knytte storfamilier tettere sammen.

Tre generasjoner er vertskap på Nordigard Blessom i Gudbransdalen. På den tradisjonsrike gården trakteres gjestene med lokal mat og kulturhistorie i eventyrlige omgivelser.

På den måten blandes tradisjoner med moderne komfort.

Åpent for overnatting

Familien Blessom har beholdt tømmerhusene, men restaurert dem med omhu. Magasinet Lev Landlig har besøkt gårdshotellet.

Øverst i Gudbrandsdalen, med utsikt til Vågåvatnet, Vågå og dens gamle stavkirke, ligger den tradisjonsrike gården Nordigard Blessom. Her bor tre generasjoner av familien Blessom: Astrid (92), sønnen Sigurd (64) med kona Sidsel (61), og deres sønn Pål (26).

I tillegg hører Ingrid (30) og Estin Johannes (22) til familien. De jobber og studerer i Oslo, men vender tilbake til gården så ofte de kan.

Gården er i full drift med rundt 100 sauer, og har de siste fire årene vært åpen for overnatting året rundt.

Familien fikk ideen om å starte gårdshotell etter å ha hørt et foredrag med Ola Mæhle, hvor han oppfordret folk til å ta i bruk de tomme tømmerbygningene i Gudbrandsdalen.

Ifølge legenden er Nordigard Blessom den eldste gården i Vågå. Det fortelles at folk fra Lesja kom over fjellet på søken etter et passende sted å slå seg ned og dyrke jorda.

Artikkelen fortsetter under bildet.

TRADISJONSRIKT: Den store klebersteinspeisen i Nedre Stugu var hjertet i huset. Den var kilde til lys og varme, i klebersteinspeisen ble også all mat laget tidligere. Kleberstein var en viktig eksport­artikkel for Vågå i tidligere tider. Gudbrandsdalen har lange mattradisjoner, og frokosten på Nordigard Blessom blir servert i det store blå kjøkkenet i Hovedhuset. Gjestene får lokalprodusert mat, og mye er dyrket på gården. © FOTO: Helge Eek

De fant en «blesse», en åpning i landskapet, og tok med seg en håndfull jord herfra til en synsk gammel mann. Han sa: «Her skal dere bygge en gård».

Gården fikk navnet Blessom, og har vært i familien i mange hundre år.

- Vi vet ikke eksakt hvor gammel den er, men det eldste huset stammer fra før Svartedauden i 1349, forteller Ingrid.

Restaurert etter brann

Nyttårsaften 2000 tok det fyr i en moderne oljeovn, og mye av det gamle hovedbygget i tømmer forsvant. Men førsteetasjen var stort sett intakt.

Brannen ble utgangspunktet for en restaurering der vekten ble lagt på å rekonstruere bygningene til sin opprinnelige stand.

- Vi ville renovere, fremfor å bygge nytt, sier Ingrid.

Arkitekt Jan Andersen, med erfaring fra Riks­antikvaren, ble satt på saken. «Ikke en flis mer skal rives», sa han på første befaring, og tømmerbygningen ble rekonstruert og bygget etter tradisjonelle byggemetoder.

Artikkelen fortsetter under bildet.

VAKKERT: Vindskiene i akantusstil er skåret av Jakop Sæterdalen som var en usedvanlig dyktig treskjærer i siste del av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet. © FOTO: Helge Eek

Det gode liv

Engelske lorder oppdaget Vågå på 1800-tallet. Asbjørn­sen og Moe hentet inspirasjon til sine folkeeventyr herfra, og eventyret Johannes Blessom stammer faktisk fra Blessom.

- Det er veldig stas å være del av kulturarven fra folkeeventyrene. Lillebror, Estin Johannes, er oppkalt etter hovedpersonen i eventyret, forteller Ingrid.

Bildekunstnere kom til Gudbrandsdalen for å tegne tømmerhusene, og Ingrids farmor Astrid (92) husker godt at noen var innlosjert på gården. Nå tar Nordigard Blessom imot besøkende hele året.

Gudbrandsdalen har lange tradisjoner for gjestfrihet.

- Det beste skal på bordet når en får gjester, og vi er glade i å prate, fortelle sagn og anekdoter, sier Ingrid.

Artikkelen fortsetter under bildet.

DETALJER: Ingrid plukker epler foran Nedre Stugu. Nybakt brød med Sidsels hjemmelagde eplemos er en favoritt for mange av gjestene. I «Det gule rommet», øverst til høyre, på Nedre Stugu er ingenting forandret, med unntak av at det er satt inn bad. Den okergule fargen er beholdt. Nederst til høyre ser du allrommet der alt foregikk, både matlaging, måltider og arbeid i lyset fra peisen i kalde vinterkvelder.

Sigurd er et levende leksikon og forteller gjestene om områdets historie og kulturarv, mens Sidsel og Astrid viderefører stolte mattradisjoner.

- De elsker å lage mat, og jo flere til bords, jo bedre! smiler Ingrid.

På menyen står kortreist lokalprodusert mat, som rømmegrøt, sauesteik med grønnsaker fra grønnsakhagen, eller fjellfisk fra Vågåvatnet med rømme og hjemmelaget flatbrød.

Landlig avkobling

Familien ønsker at gjestene skal slappe av, glemme tiden og finne hvilepulsen på gården.

- Det handler om å nyte de enkle tingene i livet, som den fantastiske naturen og stillheten. Vi har både trådløst nett og tv, men her er det en helt unik mulighet til å koble ut, sier Ingrid.

Hun er odelsjente, og kan godt tenke seg å kombinere gårdslivet med psykologjobben i fremtiden. Inntil videre trives hun godt med å være del av familiebedriften.

- Det er veldig fint å jobbe med å gi gjestene det beste vi kan tilby. Å jobbe så tett sammen som familie gir et samhold som jeg tror mange moderne familier ikke har.

Les også:
Barnas beste skiferie
Denne måten å restaurere en tømmerhytte på, har du neppe sett før
Inger og Per var ikke i tvil da de så at hytten i Hallingdal dal lå ute for salg

Artikkelen er opprinnelig publisert på Klikk.no.