OVERRASKELSEN: Den viktoriansk utseende fasaden gjemmer på en hemmelighet. Det er absolutt så lite viktoriansk det som skjuler seg innenfor. Foto: Peter Bennetts
Inspirert av morens veggbilder
Den nye delen er viklet inn i den gamle.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Noen vil hevde at god arkitektur skal overraske, andre vil mene at arkitekturens estetikk skal være myk og føyelig.
Men særlig når bygg skal fornyes, velges ofte den første tilnærmingen; bruddet med det opprinnelige.
Det skaper ofte gode opplevelser og fornemmelser av dynamikk og bevegelse mot en ny horisont.
Det australske arkitektkontoret FMD Architects har redesignet et tilbygg i Melbourne. Oppdraget var å skape en ny oppholdsavdeling, flytte på kjøkken og bad, samt å forbedre innfallet av lys.
Det eneste eksplisitte kravet fra huseierne var å finne plass til tre veggbroderier som tilhørte huseierens mor.
Sydde sammen gammelt og nytt
Arkitektene forteller til klikk.no at deres designtilnærming alltid handler om å trekke frem prosjektenes særegenheter.
– Så når vi utforsket tradisjonene innen veggbroderier og søm kom vi på ideen om å sy den gamle delen sammen med den nye med tynne trebuer som løper som tråder i en vev, forklarer Fiona Dunin.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenOg slik ble det. Den nye delen er på mange måter viklet inn i den gamle.
PORTAL: Buen i limtre former nærmest en portal, og man kan se hvordan buene fortsetter inn i interiøret. Foto: Peter Bennetts
SØMMØNSTER: Tanken med buene er at de skal skape assosiasjoner til tråder i et tøystykke som knytter sammen gammel og ny del. Dette mønsteret er også fanget opp i hellene. SPEILING: Et speil satt opp midt i hagen skaper ekstra dybde. Foto: Peter Bennetts
En oase i byens sentrum
Arkitektene beskriver en prosess hvor en mørk og fuktig viktoriansk hage har blitt omformet til en oase.
– En følelse av romlighet og åpenhet er en luksus som er sjelden å finne i byboliger. Serien med mellomrom skaper en helhetlig men likevel variert opplevelse av rommet, beskriver Dunin.
Ingen klare grenser
Det som preger konstruksjonen er bruk av smale buer av kryssfiner, som finnes både utendørs og innendørs og som skal beskrive tanken om et sømmønster som binder delene sammen.
Artikkelen fortsetter under annonsen
BEVISST FORMVALG: Gjennom hele boligen er det gjort bevisste valg med hensyn på formbruken, slik som her på badet hvor trekanten i podiet for vasken fanges opp i speilet. Foto: Peter Bennetts
På den måten blir det ingen klar grense mellom det ytre og indre; arkitektur og landskap flyter over i interiør og motsatt.
– Så mens tomten og stedet har et kompakt uttrykk, skapes en enhetlig opplevelse av interiøret og eksteriøret ved at buene løper inne og ute og etablerer et fysisk og visuelt formuttrykk, utdyper Dunin og legger til:
– Det tydelige designet og referansene til veggbroderier går igjen gjennom hele konstruksjonen, slik at det gamle og det nye hele tiden er i dialog med hverandre.
For å forsterke inntrykket av nesten uendelighet er det satt opp et speil i uterommet.
SAMLING: Fra taket løper buene ned i en samlende stolpe, på samme måte som trådene løper i en vev. BEVEGELSE: De ulike avstandene mellom stolpene skaper en spennende bevegelse. Legg merke til hvordan stolpene er avsluttet i en benk. Foto: Peter Bennetts
Artikkelen fortsetter under annonsen
VIFTE: I taket folder "trådene" seg fint ut. Foto: Peter Bennetts
Fra innsiden og ut
Buene av sponplater starter helt inne i den opprinnelige delen av huset og løper helt ut til enden av uterommet.
Innvendig løper de fra gulvet og avsluttes i taket, og er noen steder samlet i stolper, som om de var tråder i en vev.
I uterommet beveger buene seg i vinkelrette brudd, fra bakken, opp i luften og ned igjen til bakken.
Den ytterste buen omfavner hele uterommet, for å markere slutten både på buegangen men også for å illudere enden av et hus.
– Og sømmønsteret er også fanget opp i hellegangen i uterommet, beskriver Dunin.
Lokale materialer
Buene som befinner seg i uterommet og som beveger seg i vinkelrette brudd er også ment å skulle skape avkjølende skygger på de mest solrike dagene.
– Og etter hvert vil grønne planter gro over buene og forsterke skyggevirkningen, supplerer Dunin.
Artikkelen fortsetter under annonsenArkitektene har vært bevisste på at materialene i størst mulig grad skulle være kortreiste.
– Fordi materialene er enkle og billige, er de brukt på en skapende og rik måte, utdyper Dunin.
Hun legger videre til at man har vært meget bevisst på lys og lufting når de formet konstruksjonen.
– Åpninger og rom har blitt planlagt slik at det er lysinnslipp og lufting hele dagen. Vi har også etablert en vanndam i hagen som bidrar med ekstra kjøling.
Les også:
Saken er opprinnelig publisert på klikk.no
STILRENT: Rette linjer preger hele boligen og gir den et distinkt formuttrykk. Foto: Peter Bennetts
HELE VEIEN: De tynne bjelkene løper hele veien fra kjøkkenet og ut i hagen Foto: Peter Bennetts
LANGSTRAKT: Arkitektenes oppgave var å skape et nytt oppholdsrom samt å flytte på kjøkken og bad, og de hentet inspirasjon fra gamle veggbroderier for å knytte den gamle og nye delen sammen. (Ill.: fmd architects)
