Stalkeren som avslører skjulte mønstre

Hun forsker på kommunikasjon mellom ulike arbeidsgrupper i industrien. I møter, i arbeidslandskapet og pauserommene, ved industrimaskinene – og ved kaffetrakteren. Hun er flue på veggen. Hennes metode er observasjon.

– Når vi kommuniserer oppstår det skjulte mønstre, og det er disse mønstrene jeg er på jakt etter, sier Annika Odland, stipendiat ved Institutt for økonomi og teknologiledelse ved NTNU. Hun er også en av deltakerne i Forsker Grand Prix 2017.

Hennes forskningsarena er produksjonsbedrifter som har produksjonsavdeling og FoU-avdelinger i Norge. Som produserer for et internasjonalt marked.

Når ulike yrkesgrupper møtes

Forskeren gir oss et eksempel fra virkeligheten:

Det er ikke bare i møter viktig kommunikasjon foregår. Det skjer også på uformelle møteplasser. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

«Jens»: Jeg har en ny idé. Jeg vil teste ut en ny type kobling, og jeg har allerede bestilt materialer!

«Ola» – lett fortvilet: Å nei, enda et soloutspill! Ære være deg og effektiviteten din, men det sitter industriarbeidere som får hverdagen sin kortsluttet.Det må du huske på!

Jens sitter på kontor og driver med teoretiske beregninger. Ola står ved maskinene i fabrikkhallen et annet sted i bygget. Han har stålkontroll. Han omsetter ingeniørenes teorier til praksis, noen ganger på en tusendels millimeter.

De er eksperter på hver sine områder. De har ulik utdanning, og ulik erfaring. De er også kreative på forskjellig måte. Men de skal jobbe sammen, mot det samme målet. Ikke rart det noen ganger kolliderer.

Les også: Utforsket de superrikes hemmelige liv

Forsker på språkspill

I all kommunikasjon er det visse rammer som er med på å styre samtalen. Rammene ser Odland som en form for spilleregler. Hun kaller det språkspill. Et problem er at dette spillet styres av regler vi ikke er bevisst.

– På jobben hos Ola og Jens er det mange språkspill, sier hun og gir eksempler:

Et avdelingsmøte der de utveksler informasjon, er et språkspill. Et kreativt møte der de utvikler ideer og har faglige diskusjoner, er et annet.

Annika Odland, en av deltakerne i Forsker Grand Prix 2017. Foto: Julie G. Solem/NTNU

– Når jeg skal undersøke hvordan Ola og Jens beveger seg fremover i språkspillet, ser jeg blant annet på: hvem som deltar, hvor møtet foregår, og hva hensikten med møtet er. Jeg ser også på språkspillets historie. Hva har skjedd på tidligere idémøter? Det som har skjedd i et møte påvirker et annet.

Ikke minst ser hun på hvem som tar initiativ til å snakke. Hvilken respons får spørsmål eller evalueringer?

– Dersom noen sier «Men dette er jo ikke tema for møte», kan en slik avvisning være med på å bidra til at industriarbeiderne blir mye mer tause på møtet.

Odland er ferdig med sine observasjoner. Nå holder hun på med å analysere sine funn. Og resultatene hennes skal tilbake til bedriftene.

Les også: Den usynlige gorillaen

Målet er bedre produkter

– Målet med min forskning er å avdekke hva det er som skjer når kommunikasjonen går i stå, og hva skjer når det går bra. For så å få Jens og Ola til å bli enda bedre til å kommunisere sammen. Slik at bedriften kan lage enda bedre produkter.

Hvorfor er det så viktig å lage enda bedre produkter?

– Norsk industri skaper store verdier for samfunnet. Over 200 milliarder kroner i året. Men det er knallhard internasjonal konkurranse. Derfor må bedriftene fornye seg hele tiden. For å få dette godt til, er det viktig at yrkesgrupper som for eksempel ingeniører og industriarbeidere samarbeider godt, forklarer Odland.

Hennes prosjekt inngår i et større prosjekt om Fremtidens industriarbeidere, ledet av SINTEF.

Les også:

Hvordan skal store selskaper overleve?

Løser ligninger som styrer droner

Myke plastbrikker kan berge helsa di

Saken er opprinnelig publisert på Gemini.no