Han vil utfordre fordommer mot skeive

– Jeg er veldig spent, sier Agledahl foran premieren på dokumentarserien hans «Jævla homo». Mandag kommer hele serien på fem episoder på NRKs nett-tv-spiller, og NRK3 sender første episode mandag kveld.

– Dette skulle være et personlig journalistisk prosjekt, underveis ble det mye mer personlig enn jeg hadde tenkt. Jeg møtte mine egne fordommer i døra.

Les også: Mor skrev mens babyen skrek

Kampanje vakte oppsikt

Prosjektet hans har allerede vakt oppsikt. Under arbeidet med serien i vinter, lanserte P3 og Agledahl en kampanje s om gikk sin seiersgang i sosiale medier , der kjente og ukjente tok bilder av seg selv med «Jævla homo»-genser og -caps. En av dem var superblogger og forfatter Sophie Elise: «Jeg synes det er kult å være en jævla homo hver dag fordi kjærlighet er fantastisk», skrev hun til sine 350.000 følgere på Instagram.

Målet har vært å ufarliggjøre uttrykket, sier serieskaperen.
– Vi ville knuse «jævla homo» som skjellsord, sier Agledahl.
– 8.klassingen som har fått «jævla homo» slengt etter seg i skolegården hver dag, kan nå svare at Sophie Elise synes det er kult å være en jævla homo. Da har kampanjen vår hatt en effekt, sier Agledahl.

Les også: Svindlerens VM-triumf

Provoserer

– Fortsatt er «jævla homo» det mest brukte skjellsordet i norske skolegårder. Vi vil tillegge det en annen mening. Hvis noen nå sier «jævla homo», kan det bety TV-serien min i stedet.
Gjennom de fem episodene oppsøker Gisle Agledahl ulike miljøer for å utforske det å være skeiv i Norge i dag. Blant annet sjokkeres Agledahl av frigjort homosex i tredje episode, som har fått tittelen «Fistefest» («er skeiv sex bare lakk, lær og fisting?»)
– Er det norske folk klare for fisting på TV, tror du?
– Det er lite faktisk fisting i den episoden. Det skal sies. Men jeg er glad for at NRK lot oss få lov å bruke den tittelen, sier Agledahl.
– Vi har bevisst gått inn for å provosere. Men vi har gode intensjoner bak provokasjonene, understreker han.
– Serien er et forsøk på å rydde opp i mine egne og andres fordommer rundt skeive i dagens Norge. Og det er P3 som står bak serien, vi lager TV for et ungt publikum. Skal vi nå fram til målgruppen, må vi bruke deres språk, og «jævla homo» er de vant til å si, dessverre.

Les også: Skeiv forskningspolitikk nå!

Slått ned

Seriens første episode starter med at Gisle Agledahl stiller seg selv en rekke spørsmål, som: Hvorfor er han redd for å bli sett på som «bare en jævla homo?» Hvorfor får han vondt i magen og blir redd for å bli slått ned når kjæresten holder ham i hånda på gata?
– Sånt skjer sjelden. Men det skal få slike hendelser til før man begynner å se seg rundt når man går ut av døra sammen med kjæresten sin, sier Agledahl.
Han har selv opplevd å bli slått ned på byen, forteller han.
– Jeg ble slått i bakken utenfor et utested. Jeg vet ikke om det var fordi jeg var skeiv. Det er noe av det vanskelige med hatkriminalitet. Hadde han som slo, kommet i retten, hadde han sikkert sagt at han slo fordi han syntes jeg var irriterende.

– Men det er ikke først og fremst min egen historie som skal fortelles. Den er ganske kjedelig. Det er menneskene jeg møter i serien som er spennende her.

Les også: Tilbake til Knert-Mathilde

«Skam» var viktig

I en kronikk på NRK Ytring i vår skrev Agledahl om undersøkelser av nordmenns holdninger til homofile. «De aller fleste nordmenn sier de har positive holdninger til skeive. Men du skal ikke så langt under overflaten før vårt lille land ser ganske annerledes ut», konstaterte han her.

– Rasjonelt kan man jo tenke at det ikke er noe problem å være skeiv i Norge i 2017. Holdningsundersøkelser viser likevel at selv om et stort flertall er positive til skeive, er det en skummel dobbelthet der. Mange sier mange fortsatt sier at de føler ubehag ved å se to menn kysse. Det virker som folk synes det er greit at andre er skeive så lenge man selv slipper å forholde seg til det. Men vi har kommet langt, og det vokser fram en ung generasjon nå som ser på skeive som noe selvfølgelig.

Agledahl mener «Skam»-suksessen har vært med på å endre synet på homofili:

- Skam har vært viktig. For første gang har man sett et helt menneske istedenfor bare en legning i et populært tv-drama. Man har sett en gutt, ikke bare «en homo». Det er viktig når NRK klarer å være en pådriver, synes NRK-journalisten. Det er første gang han nærmer seg dette stoffområdet med denne serien.

- Jeg var redd for homo-tematikken, jeg har aldri nærmet meg den før. Jeg gikk stille i dørene, jeg ville bare være Gisle, ikke han skeive. Skeiv er en så sterk identitetsmarkør.
- Hva har du lært om deg selv i arbeidet med serien?

- Istedenfor å være redd for den skeive siden av meg, har jeg erkjent at den er en viktig del av den jeg er. Jeg har vært opptatt av å være som alle andre, istedenfor å være meg selv. Tidligere, når jeg har merket at folk ikke liker at jeg er skeiv, har jeg tenkt at det er meg det er noe galt med. Nå har jeg skjønt at det er bare deres problem. Ikke mitt. Men å komme dit var en lang og kronglete vei. Det kan du se i tv-serien.

Saken ble først publisert på Dagsavisen.no