Husker du smørkrisen i 2011?

Tine-jobben tok slutt med smørkrisen. Innovasjon Norge ble for smalt. Nå er Elisabeth Morthen tilbake der det hele startet.

Alleen er blitt til i løpet av 20 år. Snart er det eldstesønnen som tar over gården. Foto: Eivind Yggeseth

Alleen er blitt til i løpet av 20 år. Snart er det eldstesønnen som tar over gården. Foto: Eivind Yggeseth

Elisabeth Morthen

Alder: 58.

Sivil status: Gift.

Aktuell: 1. oktober starter hun som admninisterende direktør i Gartnerhuset SA.

Bakgrunn: Master i nærings- og ressursøkonomi fra NMBU og master i ledelse fra Handelshøyskolen BI. Markedsdirektør i Røde Kors, Konserndirektør i Tine og kommunikasjonsdirektør i Innovasjon Norge.

Stortingets talerstol blir din. Hva tar du opp? En mer aktiv politikk for økt verdiskaping i Norge. Norge er en nasjon rik på råvarer. Altfor mye av råvarene eksporteres ubearbeidet, og for lite av videreforedlingen skjer i Norge. Og stat og kommuner er eiere av en unik fornybar energi næring - de offentlige eierne burde være mer opptatt av å investere for å utvikle verdiene, enn å se på energiselskapene som utbyttemaskiner.

Hva bør Norge bruke mindre penger på? Kontantstøtten. Det er en veldig rar ordning at staten skal betale folk for ikke å bruke barnehager. Jeg tror kontantstøtten blant annet er til hinder for positiv integrering av innvandrere.

Hva er din dårligste investering? En Audi A1 som så lekker ut, men med altfor liten motor. Jeg byttet den i en Audi A3 ladbar hybrid. Bedre for miljøet, og mye sprekere.

Hvilken bok vil du helst lese om igjen? Sigrid Undsets «Kristin Lavransdatter». Jeg leste den for mange år siden. Jeg tror det er en bok du opplever forskjellig avhengig av hvilken livsfase du er i.

Hvor går drømmereisen? I september reiser mannen min og jeg til Bourgogne i Frankrike for å oppleve fransk historie, kultur, mat, vin og bølgende landskap. Uten fast program og detaljerte planer. Foreløpig har jeg ikke større reisedrømmer enn det.

Husker du smørkrisen i 2011? Lavkarbodiett hadde tatt av blant nordmenn. Det var ut med karbohydrater og inn med fett. Og smør. Masse smør. 

Men produksjonen av melk hadde i løpet av året vært lavere enn normalt. Butikkhyllene ble tomme og kalenderen viste november. Vi begynte å ane en julebakst uten smør. Krisen var et faktum. 

Tine hadde sviktet sin samfunnsrolle som markedsregulator og fikk kjeft fra både forbrukerne og bøndene. Forbrukerne krevde smør til krumkake og fattigmann og bøndene mente de kunne produsert mer melk om de bare hadde fått muligheten. Systemsvikt og manglende kontroll var ord som gikk igjen om Tine i avisspaltene.

– Vi forventet at melkeproduksjonen ville ta seg opp i høst, men den har ikke økt som ventet, sa Elisabeth Morthen til Finansavisen 30. november.

Måten hun kommuniserte på skulle koste henne jobben. I april 2012 sa Morthen opp stillingen som konserndirektør for kommunikasjon, strategi og samfunnskontakt i Tine.

– Hva lærte du av smørkrisen?

– Jeg lærte å stå i mediestormen og jeg fikk testet kondisjonen min. Det var ekstremt, med jobb nærmest natt og dag. Jeg kjente hvor mye trykk jeg faktisk kan tåle. Det var en fin erfaring å få, sier Morthen til Finansavisen.

Roligere liv

Hun trakk seg tilbake og startet sin egen konsulentvirksomhet fra gården på Nes på Romerike. Stedet der vi sitter nå. Hun vokste opp på gården nede i veien, men kjøpte det som da var nabogården for 30 år siden. Da var det ingen bygninger der, bare et jorde. 

Det første de bygde var innkjørselen, så plantet de trærne som skulle gjøre den til en allé. Det var en liten vei som endte i ingenting. Så kom det første bygget de brukte som kontor og deretter huset de bor i nå.

– Var det deilig å komme bort fra mediestormen?

– Det ble et klart roligere liv. Jeg ble mindre synlig og mindre eksponert. Årene jeg har jobbet for meg selv har vært utrolig spennende og med den store fleksibiliteten kan jeg styre tiden min selv.

Les også:  Regntung sommer på Vestlandet ødelegger for bøndene

Gartnerhallen

Strategi, posisjonering og endringsledelse. Det er ordene hun beskriver konsulentvirksomheten med. Det er også de områdene hun har jobbet med i en eller annen form gjennom hele yrkeslivet. Da Innovasjon Norge kom på banen og fristet med en direktørjobb innen kommunikasjon takket hun ja. Men 10 måneder senere var hun tilbake i egne kontorer på gården.

– Jeg oppdaget fort at kommunikasjonsfunksjonen var mye smalere enn den jeg hadde i Tine. Det ble feil for meg og jeg tok konsekvensen av det. Jeg ville heller tilbake til konsulentvirksomheten.

– Det ble spekulert i samarbeidsproblemer mellom deg og administrerende direktør Anita Krohn Traaseth?

– Vi hadde et godt samarbeid, så det stemmer ikke. Det handlet ikke om personer, men om min rolle.

1. oktober legger hun igjen bort konsulentvirksomheten. En ny lederoppgave venter. Hun likte å jobbe med norsk landbruksindustri i Tine, men det var ikke ost og smør som kom med morsmelken. Det var potet og korn. Noe som kan komme godt med som administrerende direktør i Gartnerhallen.

– Frukt og grønt-næringa er noe av det mest spennende i norsk landbruk fordi det er så mange vekstmuligheter. Alle piler peker oppover. Fokuset på ernæring og klima virker positivt inn på næringen og det er økende forbrukeretterspørsel for kortreist mat og norsk kvalitet, mener Morthen.

– Tollvernet bør styrkes

Overkroppen er fremoverlent med albuene på bordet. På et fat ligger det frukt og grønt, som selvfølgelig er dyrket i Norge. Rundt oss, i åpent lende, er det 350 mål med bygg. I Morthens barndom besto mange av målene med poteter, men med full jobb utenom ble det byttet ut med korn.

– Hvor ligger de største mulighetene for frukt og grønt i Norge nå?

– Jeg tror mulighetene er der for næringen generelt. På radioen her om dagen snakket de om hva folk har på grillen. Det hoteste nå er visst grilling av hjertesalat. Når vekstmulighetene er veldig store er det samtidig viktig å øke synligheten og oppmerksomheten rundt det som er norskprodusert.

– Det blir din jobb?

– Ja, blant annet. Styret la vekt på ønsket om synlighet i ansettelsesprosessen. Vi må sørge for at de norske bøndene får ta del i veksten i markedet.

– Er tollvernet sterkt nok som det er i dag?

– Nei, tollvernet bør styrkes. Tollen for frukt og grønt har samme kroneverdi som i 1995, og tollvernet er dermed kraftig svekket.

Morthen blir engasjert, men politikere må overbevises.

– Frukt-, grønt- og potetproduksjon står for 12 prosent av førstehåndsverdien av norsk landbruksproduksjon. Grønt-produksjon er en konkurranseutsatt og kapitalkrevende næring med mange risikofaktorer, ikke minst sesongvariasjoner i vær og dyrkingsforhold. Det er viktig for produsentene at de har trygghet for å satse, gjennom et tollvern som sikrer at risikoen ikke blir for høy.

– Hvordan bør tollvernet styrkes?

– Regelverket for toll er kompliserte saker, og jeg kjenner ikke handlingsrommet på dette feltet godt nok til å vite hva slags konkrete løsninger som er mulig, sier Morthen til Finansavisen.

Les også:  Er dette fremtidens landbruk?

Skal svare på etterspørsel

Morthen

Elisabeth Morthen vokste opp med poteter og landbruk på Romerike. Her står hun i potetåkeren til en av nabobøndene. Foto: Eivind Yggeseth

Veksten i frukt og grønt kan gi forbrukerne nye norskproduserte produkter. Morthen kjenner til at det er satt i gang dyrking av søtpotet i Norge, men dyrkingen er fortsatt på et tidlig stadium. Uansett handler det ikke bare om nye produkter, men også om nye varianter av produkter vi allerede produserer. Og det handler om innovasjon, lengre sesonger, lagringsmåter, vanning og gjødsling.

– Bringebær er et godt eksempel. Produksjonen i Norge har økt med 30 prosent årlig siden 2005 og vekstsesongen er utvidet med to måneder. Det er fordi forbrukerne etterspør bringebær og fordi bøndene har jobbet med sortsutvikling og innovative løsninger som dyrking i plasttunneler.

Tomaten er et annet eksempel. Det som kun var den store, runde, til dels smakløse frukten, finnes nå i flere mulige varianter av både utseende og smak.

– Det starter alltid med en etterspørsel i markedet, så skal produsentene og Gartnerhallen svare på den etterspørselen. Jeg er imponert over hvor markedsorienterte bøndene er. De står klare til å produsere så lenge det er betalingsvilje og lønnsomhet.

Straffesak

Gartnerhallen SA omsatte i 2015 for 2,2 milliarder korner og eies av 1165 frukt- og grøntprodusenter. De kjøper inn produktene som eierne produserer og selger det videre til industrikunder og Bama, som igjen selger videre til dagligvarehandelen. Men de to siste månedene er det noe annet enn frukt og grønt som har fått mye oppmerksomhet. To personer er siktet for grov økonomisk utroskap, eller medvirkning, etter at flere titalls millioner er underslått over flere år fra Gartnerhallen.

– Totalt er det snakk om rundt 50 millioner kroner. Det er helt ubegripelig hvordan det kan skje, men ingen kan garantere seg mot utro tjenere. Nå er det en straffesak som håndteres av Økokrim og en bobestyrer skal sikre verdiene så Gartnerhallen kan få igjen noe av det som er underslått. Mye er gjort når jeg begynner, men jeg kommer helt sikkert til å bli involvert i den eksterne granskningen som har vedtatt at skal gjennomføres.

Friidrett

Kalenderen viser at det er i underkant av to måneder til hun begynner i den nye jobben. Før den tid må hun runde av prosjektene i konsulentvirksomheten. Og hun må få med seg VM i friidrett med et norsk landslag i fremgang.

– Friidretten har gitt meg mye, sier Morthen.

Nå er hun medlem i landsstyret i Norges friidrettsforbund, men som barn var hun aktiv selv. Hun luktet aldri på noe verdensmesterskap, men det var ikke så viktig heller. Hun er fortsatt aktiv, men friidrettsdekket er byttet ut med turer i skog og mark.

Hvilke andre ord vil du beskrive deg selv med?

– Engasjert og positiv. Og kanskje litt for utålmodig noen ganger.

– Utålmodig? Hva er det… eller, hvordan ehh.

– Arter det seg?

– Ja?

På friidrettsbanen valgte hun de korteste distansene. Selv om det ikke trenger å handle om utålmodighet, kanskje mer om gener og muskeltype. Vi får vite persen på 60-meter, men vi får ikke lov til å skrive den.

– Jeg vil få til ting fort. Jeg vil skape resultater og se forbedring.

Les også:  Utslippene fra landbruket øker

Deltidsbønder

Det neste spørsmålet er avslørende. Ikke for Morthen, men for spørsmålsstiller, som viser tydelig at han har vokst opp innenfor ring 3. Kanskje er det blazeren hennes eller de flate pumps-skoene som gjør at spørsmålet kommer.

– Dere dyrker korn, men dere er vel ikke sånn ordentlig bønder?

– Det spørs hva du mener. Veldig mange bønder i Norge er deltidsbønder, så vi lever egentlig et ganske vanlig bondeliv. Vi er mer normalen enn unntaket.

Det er våronn, sprøyting og innhøsting. Treskingen får de hjelp til, men resten gjør de selv.

– Frukt og grønt er mer intensive produksjoner det er vanskeligere å kombinere med fulle jobber utenom. Melkeproduksjon er også en veldig intensiv produksjon, sier Morthen til Finansavisen.

Uenighet i Tine

Ja, tilbake til melken, smøret og smørkrisen. Tine beklaget tomme butikkhyller, men hvorfor var det Morthen som takket for seg? Hva med konsernsjefen? Styrelederen? Thomas Angell, direktør i Virke Handel, sa følgende til Nationen:

– At Tine måtte ta noen grep internt etter smørkrisen er ikke veldig overraskende. Jeg synes likevel ikke at den som meddeler ledelsens budskap, er den som har skylda for smørkrisen. Det løser ingen problemer at hun tar støyten. Det er litt spesielt.

Generalsekretær i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Olaf Godli, kalte Morthen en skyteskive for det Tine gjorde og ikke gjorde.

– Jeg synes det er en litt pussig sak, hun kan ha hatt uheldige uttalelser, men de bygger på kunnskap formidlet til henne, sa han til VG.

Begrunnelsen for oppsigelsen handlet om at Morthen hadde «for stor oppmerksomhet på det forretningsmessige og for lite vekt på internkommunikasjon og Tine som medlemsorganisasjon». En litt kryptisk melding fra både Morthen selv og fungerende konsernsjef Stein Øiom.

– Følte du deg som en skyteskive?

– Nei, det var kun min avgjørelse å slutte. Det var ikke noe krav fra noen. Jeg og eierne var uenige om hvordan Tine skulle kommuniseres. De mente jeg var for forretningsmessig i min kommunikasjon. Det var jeg uenig i og valgte å slutte.

– Hva skulle du gjort annerledes?

– Det var for mye forretning og for lite fokus på medlemmene og politikk. Jeg vet ikke noe mer konkret enn det.

– Men du måtte endre måten å kommunisere på for å kunne fortsette?

– Nei, vi snakket aldri så konkret. Vi var uenige og jeg valgte å si opp.

Ingen ny krise

Hun snakker som om hun fortsatt jobber med kommunikasjon i Tine. Sier ikke mer enn hun må og skryter av jobben de gjør. Men tiden i Tine er over. Det er snart tiden som bonde også. Den eldste av fire sønner står klar for å ta over gården og alleen med bjørketrærne som har brukt 20 år på å vokse seg store og majestetiske.

– Det er først nå alleen ser ut som vi ønsker, sier Morthen.

Direktørjobben venter. Som i barndommen skal det igjen handle om poteter. Og selvfølgelig mye annet.

– Kan vi få en frukt og grønt-krise?

– Nei, det er en litt annen næring. Vi har ikke ett enkelt produkt som kan skape en sånn krise.

Saken ble først publisert i Finansavisen lørdag 5. august.

Elisabeth Morthen

Alder: 58.

Sivil status: Gift.

Aktuell: 1. oktober starter hun som admninisterende direktør i Gartnerhuset SA.

Bakgrunn: Master i nærings- og ressursøkonomi fra NMBU og master i ledelse fra Handelshøyskolen BI. Markedsdirektør i Røde Kors, Konserndirektør i Tine og kommunikasjonsdirektør i Innovasjon Norge.

Stortingets talerstol blir din. Hva tar du opp? En mer aktiv politikk for økt verdiskaping i Norge. Norge er en nasjon rik på råvarer. Altfor mye av råvarene eksporteres ubearbeidet, og for lite av videreforedlingen skjer i Norge. Og stat og kommuner er eiere av en unik fornybar energi næring - de offentlige eierne burde være mer opptatt av å investere for å utvikle verdiene, enn å se på energiselskapene som utbyttemaskiner.

Hva bør Norge bruke mindre penger på? Kontantstøtten. Det er en veldig rar ordning at staten skal betale folk for ikke å bruke barnehager. Jeg tror kontantstøtten blant annet er til hinder for positiv integrering av innvandrere.

Hva er din dårligste investering? En Audi A1 som så lekker ut, men med altfor liten motor. Jeg byttet den i en Audi A3 ladbar hybrid. Bedre for miljøet, og mye sprekere.

Hvilken bok vil du helst lese om igjen? Sigrid Undsets «Kristin Lavransdatter». Jeg leste den for mange år siden. Jeg tror det er en bok du opplever forskjellig avhengig av hvilken livsfase du er i.

Hvor går drømmereisen? I september reiser mannen min og jeg til Bourgogne i Frankrike for å oppleve fransk historie, kultur, mat, vin og bølgende landskap. Uten fast program og detaljerte planer. Foreløpig har jeg ikke større reisedrømmer enn det.

Hva kan vi bli bedre på?

Dine synspunkter er viktige i vårt kontinuerlige arbeid med å forbedre Startsiden. Derfor ber vi deg bruke cirka 3 minutter på en kort spørreundersøkelse.

Ja, jeg kan delta
Nei takk

Hilsen oss i Startsiden