Birøktere i kø for å sikre seg gode dronninger

Interessen for birøkt er så stor at det er lang ventetid både på kurs og for å sikre seg såkalt avlegger av brunbien.
Interessen for birøkt er så stor at det er lang ventetid både på kurs og for å sikre seg såkalt avlegger av brunbien. Foto: Audun Braastad / NTB Scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Både antall birøktere og robuste brunbier var nesten halvert, men på få år har trenden snudd. I dag står folk på venteliste for å sikre seg fine bidronninger.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Fakta om den brune bien

  • Det er tre typer honningbier i Norge i dag, brunbie, kranier og krysningstypen buckfast.
  • Brunbien har egenskaper som passer godt til norske forhold.
  • Den kan fly ved lave temperaturer og tåler lange vintre bedre enn andre bier.
  • For avl av brunbier trenger man mange kilometer omkring avlskubene for å unngå at dronningen parer seg med andre raser.
  • På 2010-tallet var antall birøktere og brunbier på et lavmål i Norge. De siste tre-fire årene har trenden snudd.

– Vi lurte egentlig på hvorfor det ikke ble trendy tidligere, sier Eli Åsen, seniorrådgiver i Norges Birøkterlag.

Interessen for bier eksploderte i Norge i 2014. Dette skjedde i kjølvannet av fenomenet med at biene forsvant. Særlig i USA var situasjonen dramatisk.

– Konsekvensene er store, og dette fikk stor oppmerksomhet. Det er selvfølgelig synd at vi mister honningen, men mye viktigere er pollineringen for matproduksjonen, sier seniorrådgiveren.

Vi har tre typer honningbier. Det er kranier, krysningsrasen buckfast og brunbien, som er den nasjonale honningbien.

Man finner spor av brunbien helt tilbake til vikingtida på 1100-tallet i Norge. Første nedtegning av birøkt stammer fra 1700-tallet.

Veteran i birøkt

Birøkter Lars Kirkerud på Slemmestad i Buskerud har holdt på siden han var 15 år og fikk fem bikuber med brunbier av mormor.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Selv steller han biene uten beskyttelse. Han har en fin stamme med gode dronninger som gir snille bier.

– Den fineste stunden for en birøkter er når været er godt og det er varmt og trekket er bra. Du ser biene fly rett ut og inn, forteller han.

Den tidligere NIVA-forskeren viser fram gode tavler der du ser yngelen i sentrum av rammen og honningen ut mot hjørnene.

Man finner spor av brunbien helt tilbake til vikingtida på 1100-tallet i Norge. Første nedtegning av birøkt stammer fra 1700-tallet. Foto: Audun Braastad / NTB Scanpix
Man finner spor av brunbien helt tilbake til vikingtida på 1100-tallet i Norge. Første nedtegning av birøkt stammer fra 1700-tallet. Foto: Audun Braastad / NTB Scanpix

Han har vært birøkter i 48 år, men det tok av ordentlig først da han ble pensjonist. Han har forsiktig startet med avl av dronninger, men har ikke begynt med salg.

I dag har Kirkerud 40 kuber med brunbier som er plassert seks forskjellige steder i Røyken og på Hurumlandet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Honning-rasjonering

Interessen for birøkt er så stor at det er lang ventetid både på kurs og for å sikre seg såkalt avlegger av brunbien. En avlegger er nærmest en liten kjernefamilie med dronning og noen babyer, som året etter blir en stor koloni.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– En av våre biavlere sier at om han hadde hatt 1.000 avleggere, ville de blitt solgt på fem minutter, sier Eli Åsen i birøkterlaget.

I 2010, da honningbi-aktiviteten var på et historisk lavmål, var det 2.500 birøktere i Norge. I 2017 er det minst 4.000 aktive birøktere.

Butikkene er likevel ofte tomme for honning. Selv om antallet birøktere er stort nok, tar det tid før de får opp antallet med kuber og bikolonier igjen. Situasjonen er at norsk honning porsjoneres ut til butikkene gjennom året. Honningsentralen formidler vel 400 tonn norsk honning og importerer vel 900 tonn.

Sunn og norsk

De norske biene er tradisjonelt friskere enn bier i enkelte andre land. Årsaken er blant annet at det har vært en streng regulering og kontroll av import av bier.

Dessverre ble likevel brunbiebestanden i 2010 satt sterkt tilbake av et utbrudd av sykdommen åpen yngelråte som herjet brunbiens kjerneområde i Norge. Det har tatt tid å bekjempe sykdommen, og også i år er det gjort et positivt funn.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Interessen for bier eksploderte i Norge i 2014. Dette skjedde i kjølvannet av fenomenet med at biene forsvant. Særlig i USA var situasjonen dramatisk.
Interessen for bier eksploderte i Norge i 2014. Dette skjedde i kjølvannet av fenomenet med at biene forsvant. Særlig i USA var situasjonen dramatisk.

Brunbiene utvikler gjerne lokale egenskaper avhengig av hvor i landet de holder til. Den norske nasjonalbien er imidlertid glad i å pare seg med andre bisorter, og dermed kan den få egenskaper man ikke vil ha. For eksempel et hissig gemytt.

– Norge har avsatt et bevaringsområde eller reservat for at brunbien ikke skal pare seg med andre bisorter, et såkalt renavlsområde, på sørvestlandet, forteller Eli Åsen i birøkterlaget.

Dette omfatter kommunene Flekkefjord, Lund, Sokndal og Sirdal.