Robotsjef: – Ikke bare PR-stunt

Den svensk-finske IT-bedriften Tieto ble i oktober i fjor det første nordiske selskap med en «kunstig intelligens» (AI) i ledergruppa.

Programmet «Alicia T» er en AI som er ment å hjelpe ledergruppen til å ta bedre avgjørelser.

– Mennesker har en tendens til å ta beslutninger basert på det de tror de vet. En AI kan se det store bildet og fokusere mer på fakta, sier sjef for innovasjon i Tieto, Taneli Tikka, til ABC Nyheter.

Han mener flere ledergrupper vil ha nytte av å stille seg minst to spørsmål når de møtes etter noen dager eller uker: «hva har endret seg siden sist», og «hva har vi gjort med det».

Taneli Tikka, sjef for innovasjon i Tieto. Foto: Tieto.

Teknologi som Alicia T kan bistå særlig med det første spørsmålet, mener han.

Programmet kan forstå tale og svare på spørsmål, som Siri-funksjonen til iPhone. Den brukes foreløpig særlig til å behandle store datasett og gi ledergruppen relevant og oppdatert markedsinformasjon under møtene. Alicia T er dels basert på åpen kode fra Google, Microsoft og IBM, dels er det utviklet lokalt hos Tieto.

Tieto er et av de største IT-konsulentselskapene i Norden. Selskapet har omkring 14.000 ansatte i flere land, deriblant Norge.

– Håper det kan bli et produkt

– Dette er et prosjekt i utviklingsfasen, men vi håper det snart vil bli et produkt vi kan selge og andre kan ha nytte av, sier Tikka.

Tikka var torsdag i Oslo for å holde innlegg på et seminar om bruken av kunstig intelligens innen helse og velferd (se også video øverst).

Programmet blir fôret med markedsinformasjon, men også nyheter og trender: hvilke søkeord bruker folk på nett, hva fokuserer media på om dagen. Alicia T blir ifølge Tikka stadig bedre til å sile ut relevant informasjon.

– Vi er også i ferd med å lage en løsning der AI-en lytter til det som blir diskutert i rommet og kan komme med relevante innspill.

Tikka sitter selv i ledergruppen der konseptet har blitt utprøvd siden oktober i fjor.

– Hvis det er noe som berører spørsmål Alicia kan hjelpe med, er det viktig at programmet får tilgang til relevante data så tidlig som mulig.

Les også: Facebook bruker algoritmer for å fange opp selvmordskandidater

Har fått robot-kropp

Bedriften har bygget en første fysisk representasjon av Alicia T. Den ligner en liten Mars-rover som kan kjøre rundt i møterommet. Roboten har en mikrofon så man kan snakke til den, et kamera for å orientere seg og tar også imot tekst-kommandoer. T-en i programmets navn står for Turing, etter den britiske kodeknekkeren fra forrige århundre.

Læringskurven med robot i ledergruppa har vært bratt:

– I begynnelsen var det frustrerende når AI-en ikke forsto stemmekommandoer. På den tiden var det mer frustrasjon enn nyttig hjelpemiddel. Men nå begynner den virkelig å bli nyttig, og det er en rask og god måte å få oppdatert markedsinformasjon med i møtet.

Da Tieto lanserte prosjektet i fjor høst fikk det en del presseomtale, også her i Norge.

– Vi grep selvsagt anledningen til å lage et PR-stunt med dette i høst, siden ingen hadde tatt med en AI på råd på denne måten tidligere. Men dette er også et pågående prosjekt vi satser videre på, sier Tikka.

Han har fortsatt tro på å ta en AI med på råd, etter et drøyt halvårs prøving og feiling i lederteamet hos Tieto.

– Per i dag krever det noe tilpasning av hvordan mennesker opptrer, henvender seg til maskinen, og så videre. Jeg tror på sikt vi vil se situasjoner der man kan sette en AI inn i en gruppe mennesker uten at de behøver endre adferd overhodet.

– Det er allerede flere kunder som er svært interessert i prosjektet, og spør om noen av deres ledergrupper kan få prøve ut en versjon. Vi føler ikke den er klart for det enda, men kanskje mot slutten av året.

Les også: Hawking advarer mot kunstig intelligens

– Tar bedre avgjørelser med AI

Ifølge Tikka finnes det allerede studier som fastslår at gruppers beslutninger blir bedre med en AI tilstede.

– Vi vet det er flere egenskaper ved slike grupper som forbedrer avgjørelsene som blir tatt, for eksempel om det er kvinner til stede, som også pleier å forbedre beslutningene – blant annet fordi det er større sannsynlighet for at alle blir hørt. Så mange faktorer spiller inn, sier innovasjonssjefen.

Kunstig intelligens, AI-teknologi, er et felt i vekst. Men begrepet er også omstridt. De færreste vil si det finnes «virkelig» kunstig intelligens i dag.

– Den fullstendige definisjonen av AI er så krevende at vi ikke har det enda. Det er nok en god stund til vi ser en super-AI som i Hollywood-filmer, sier Tikka.

Enkelte eksperter han har snakket med tror vi kan ha fullmodne AI-systemer i 2050-60, mens andre er langt mer konservative i sine anslag.

– Jeg er skeptisk til om vi noen gang vil komme dithen, sier Tikka.

Kunstig intelligens er også et satsingsområde for myndighetene i bedriftens hjemland. I februar uttalte den finske statsministeren Juha Sipilä at «Finland bør satse på å bli en verdensleder innen kunstig intelligens».

Her illustreres et tilsvarende konsept ved et sykehus, i en video fra Massachusetts Institute of Technology. Artikkelen fortsetter under videovinduet:

– Vil erstatte arbeidsoppgaver

Blant målene for dagens AIer er programmenes evne til å resonnere, samle kunnskap, planlegge, lære, kommunisere med språk, sanse og eventuelt manipulere gjenstander, skriver Wikipedia.

– Det Alicia T mangler er først og fremst resonneringsevnen. Det er vanskelig og svært tidkrevende, man trenger store mengder data for å hjelpe AI-en å lære hvordan kunnskap og resonnementer fungerer. Dersom man stiller Alicia vage eller dårlig formulerte spørsmål misforstår den lett, sier Tikka.

– Kommer slike programmer til å erstatte menneskers jobber?

– Dette er en fortsettelse av teknologisk utvikling vi har sett de siste 150 årene, siden den industrielle revolusjonen. Når media skriver om dette blander man ofte «hvor mange arbeidsplasser erstattes» med «hvor mange enkeltoppgaver endres».

En jobb består av mange forskjellige arbeidsoppgaver. Kunstig intelligens vil ikke erstatte alle disse, men enkelte, mener Tikka.

– Kanskje det å skrive reiseregning eller visse former for rapporter kan automatiseres. Man vil likevel ha andre oppgaver som krever mennesker; å drive opplæring, bruke sin innflytelse i nettverk, alt som krever mellommenneskelig samspill.

Arbeidsoppgaver med høyt rutinepreg har vist seg lettere å erstatte med maskiner, forklarer han:

– Det klassiske eksempelet er salg av billetter, som i dag i stor grad er erstattet av automater.

– Jeg tror virkelig AI-teknologien vil føre til mange virkelig behagelige og spennende endringer for flere de nærmeste årene.

Les også:

Robotar som styrer Twitter

Denne bilen vil være din venn

Verdens største sverm av mikrodroner

Slik skal vi stoppe kunstig intelligens frå å overta verda

Er du klar for å integrere mobilen med kroppen din?