– Hvem skal bygge fremtidens Norge?

«Vi er de tusener som bygger landet. Det blev oss kjært i dagens strid.
Vi bar det fremad i savn og armod – nu bygger vi den nye tid».

1. mai er rett rundt hjørnet, og på en slik dag er det lett å høre på sangene som synges at arbeiderbevegelsens historie har handlet mye om å bygge. Det er «de tusener» som skal bygge landet, og det er vi som skal «bygge, trygge, og verge hver fot av dets jord» («Frihetens forpost»). Og om de ikke akkurat «bygger landet» her inne i verkstedet på Kuben videregående skole denne våren, så bygger de i alle fall boder. Byggfagelevene her bygger både etter egne mål og arkitekttegninger, og flere av dem har allerede vært ute i praksis på norske byggeplasser. Saman Moradi (19), Brage Pedersen (17), Adrian Lima Nilsen (17) og Erik Biseth (17) er alle tømrere, og går 2. året på linja for bygg- og anleggsteknikk her på Kuben, en av tre videregående skoler i Oslo som fortsatt har dette tilbudet. Søkningen til yrkesfag i Oslo, den byen i landet der det skal bygges mest i framtida, har falt kraftig de siste tiårene. I fjor var det bare 21,8 prosent som søkte seg til yrkesfag i Oslo, mens søkerprosenten lå på 48 prosent på landsbasis. I år gikk Oslo opp til 24,2 prosent, ifølge tall fra Utdanningsetaten, men fortsatt er søkningen lav, særlig i byggfagene. Verken Norge eller Oslo kan lenger stille opp med «de tusener» som skal til for å bygge landet.

Les også: Vil tuppe bemanningsbyråer ut av norsk arbeidsliv

– Ja, hvem skal bygge landet, som de sier? sier Trond Berg, faglærer innen byggfagene og koordinator for avdelingen her på Kuben.

– Ja, jeg har vært bekymra. Men jeg er kanskje litt mindre bekymra nå, når jeg ser de nye søkertallene, den nye læreplassgarantien og fokuset på å velge yrkesfag, sier Berg, som har 20 år bak seg som lærer i skolen.

Erik Biseth kom til Kuben fra Engebråten skole på Kjelsås, der bare rundt 15 prosent av elevene pleier å velger yrkesfag. Foto: Mimsy Møller / Dagsavisen

– Jeg tror dessverre fortsatt at det ikke er uvanlig at foreldre advarer ungene sine mot å velge yrkesfag. De er redde for jobbmulighetene, og for en bransje der det er mye svart arbeid og utenlandske konkurrenter. Så har det kanskje noe med status å gjøre. Folk tror at bare med studiespesialisering har du alle muligheter åpne. Men det er jo så til grader feil! Du har alle muligheter videre om du går yrkesfag. Her på Kuben har vi nå flere søkere enn vi har plasser. De elevene vi får hit, har et høyt karaktersnitt og er topp motiverte, sier Berg, og blir nesten litt rørt ved tanken:

– Det vanvittig mye flott ungdom. Jeg kan nesten ikke skryte nok av hvor motiverte, flotte og pliktoppfyllende de er.

«De flotte ungdommene» Saman, Brage, Adrian og Erik er alle fans av oppussingsprogrammer på TV, som «Sinnasnekker`n» og «Eventyrlig oppussing». De vet at i Norge elsker «alle» å pusse opp, og at på TV er håndverkerne de store stjernene. Men det var ikke derfor de fire valgte å begynne på byggfag.

Les også: – Det er visse folk du ikke legger deg ut med

– Jeg har alltid likt det praktiske og det kreative, sier Erik til Dagsavisen.

– Jeg var litt lei av teori. Nå koser jeg meg her, og angrer ikke, sier Saman.

– Jeg stortrives, og angrer ikke et sekund på at jeg begynte her, sier Brage entusiastisk.

– Faren min rådet meg til å begynne her, han sa at det slett ikke var «farlig» å ta yrkesfag, sier Adrian.

Men da han og de tre andre skulle velge utdanning på ungdomsskolen, merket de godt presset fra kamerater om å begynne på studiespesialisering i stedet.

– Mange ser ned på yrkesfag, men jeg syns ikke det er noe å se ned på. Vi har et hav av muligheter, sier Brage.

– Det er mange flinke håndverkere som kommer til Norge fra utlandet, men det vi lærer her nå er i tråd med de kravene som stilles til håndverkere i Norge i dag. Her lærer vi det vi trenger for å bygge landet!

Denne våren har alle de fire vært ute i praksis i store og små bedrifter, og alle føler at de ble godt tatt imot. Men det er bare å konstatere at de som framtidige norske, fagutdannede håndverkere, er få, og at de kan komme i mindretall på byggeplassen. Det er jobber nok, men kanskje får de ikke engang slippe til, fordi de ikke er billige nok. Så hva tenker de om den verdenen de skal inn i etter skolen, den utskjelte norske byggebransjen? Den som sliter med sosial dumping og mektige bemanningsbyråer, og som de siste 10–15 årene har blitt mer og mer dominert av både offentlige og private byggherrer som helst velger seg den billigste arbeidskraften, ofte fra EU-landene i Øst-Europa? Det er overhodet ikke tilfeldig at en av fagbevegelsens 1. mai-paroler i år er: «Reverser forverringene – forby dagens bemanningsbyrå».

Les også: Trygg på farlig arbeidsplass

– Jeg har bare hatt positive opplevelser ute på jobb hittil, sier Brage.

– Men jeg har sett at de som leies inn er ganske kjappe, men at de noen ganger er litt for effektive. Da måtte vi fikse opp det de gjorde feil, sier han, og fortsetter med arbeidet i verkstedet sammen med de andre elevene. Det hamres og bankes, sveises og mures, høylytt rundt oss. Ja: Det bygges.

– Her er det liv laga, skjønner du! sier faglærer Kjetil Hardal, fornøyd midt i all støyen.

– Siden får de oppleve verden i praksis. Det er jo helt reelt at det i dag snakkes lite norsk på norske byggeplasser.

Jonas Bals, opprinnelig en malersvenn på en byggeplass. Nå skriver og snakker han om problemene for norske malere og de andre håndverkerne i byggebransjen. Foto: Mimsy Møller / Dagsavisen

«Byggebransjen er i ferd med å raseres. Ikke sakte, men sikkert, men raskt og dramatisk», skrev Jonas Bals i en kronikk før Fellesforbundets landsmøte for ti år siden. På den tida, i 2007, var Bals rådgiver i Fellesforbundet, men han er også utdannet malersvenn, tidligere ombud i Oslo Bygningsarbeiderforening, og dessuten historiker fra Københavns Universitet. I vinter kom han med boka «Hvem skal bygge landet?», der han tar et kraftig oppgjør med tilstandene i norsk byggebransje. Han understreker at problemene i bransjen hadde begynt før EU-utvidelsen i 2004, som førte til en strøm av arbeidsinnvandrere fra Øst-Europa. Men han mener den negative utviklingen skjøt fart og ble forsterket etter det.

– Det som har skjedd de siste årene i byggebransjen, er et resultat av politikk og markedskrefter, sier Bals til Dagsavisen.

– Da bransjen i 2004 møtte stor innvandring fra tidligere kommunistiske land, der arbeiderne hadde negative erfaringer med fagforeninger og lite erfaring med å handle kollektivt, så bidro det til å forskyve den maktbalansen som arbeiderbevegelsen hadde kjempa fram på arbeidsmarkedet, mener Bals.

– I fagbevegelsen møtte vi det på to måter: Gjennom allmenngjøring og organisering. Vi lyktes i ganske stor grad, og har forhindret en stor klasse av arbeidende fattige i norsk arbeidsliv. Men vi vant ikke – langt ifra. For hver gang vi fikk på plass redskaper mot denne utviklingen, opplevde vi at aktørene tilpasset seg og fant nye måter å omgå det på, hevder Bals.

Les også: Ny trend i norsk arbeidsliv

– Etter hvert fikk vi et veldig stort innslag av innleie fra bemanningsselskaper. Arbeiderne som kom, fikk ikke faste stillinger side om side med nordmenn. De ble gående for seg sjøl nærmest i et parallelt univers. Dette utviklet seg til et B-lag, som etter hvert skallet av til et C-lag. Leksa fra Europa er entydig: Det neste som skjer, er ikke at B- og C-lagene løfter seg opp, men at standarden blir dratt nedover. Det har skjedd i mitt eget fag, malerfaget, og det hadde ikke skjedd uten arbeidsinnvandringen, sier Bals, som understreker at løsningen på dette ikke er å kaste polakkene ut.

Fra venstre: Brage Pedersen, lærer Kjetil Hardal og Erik Biseth i full sving i verkstedet på Kuben. Foto: Mimsy Møller / Dagsavisen

– Løsningen er å få polakkene inn i den norske arbeidslivsmodellen. Inn i faste ansettelser, inn i norske fagforeninger, sier Bals, som legger til:

– Problemene ble forverret etter finanskrisen i 2008. Løsarbeiderkontrakter ble mer og mer vanlig, og bemanningsbyråene fikk mer makt. Da jeg var innom byggeplassen på Sørenga, var innslaget av innleie på 80 prosent. Hvor blir det da av de bedriftene som har lærlinger, som har kompetanse?

Et stort problem når mye arbeid settes billig bort til andre, er at norske byggeplasser ikke lenger er steder der man tar vare på kompetanse, håndverkstradisjoner og gammel industrikultur. Det igjen kan føre til mindre innovasjon, teknologisk utvikling og gründervirksomhet.

– Når Norge utviklet oljeteknologien, begynte de ikke fra skrætsj. Det kunne vi ikke gjort uten en industrikultur i bunnen, mener Bals.

– Uten fagarbeidere i dialog med arkitekter og ingeniører, mister vi noe vesentlig. Da skjønner jeg ikke hvordan innovasjon skal skje. En dansk kollega lærte meg et vestafrikansk ordtak: En gammel håndverker er som et brennende bibliotek. Om de gamle håndverkerne ikke lærer bort det de kan, tar de med seg kunnskapen i grava. Du kan ikke skrive det ned i en bok og hente det ut igjen om ti år, sier Bals, som i dag er rådgiver for Aps stortingsgruppe. Han legger ikke skjul på at han tror at de politiske løsningene på problemene i byggebransjen finnes i sosialdemokratiet. På Aps landsmøte sist helg tok partileder Jonas Gahr Støre blant annet til orde for å bekjempe sosial dumping, og det rødgrønne byrådet i Oslo har varslet at de kommer til å vedta at Oslo kommune som byggherre skal stille tydelige krav til de bedriftene som får byggeoppdrag. De neste tre årene skal det bygges i Oslo for 23 milliarder, og de som vil ha byggeoppdragene, må stille med lærlinger på prosjektet, og minst 50 prosent faste ansettelser.

Les også: Arbeidstilsynet under lupen

– Jeg er en forsiktig optimist. Vi må i alle fall ikke gi opp, sier Jonas Bals.

Også i Byggmesterforbundet mener de at løsningen på problemene i byggebransjen ikke er så komplisert. Det dreier seg om enkle grep, mener Frank Ivar Andersen, daglig leder i Byggmesterforbundet, og ramser opp: Faste ansettelser. Krav til fagbrev og lærlinger. Sertifiseringsordninger. Og myndigheter som følger opp regelverket.

– At ungdom ikke søker, skyldes nok flere ting, men det er selvfølgelig en betydelig faktor at en stor del av bransjen har utvikla seg i helt feil retning. Det er ingen løs påstand, men et faktum: Det er for mange historier og for stort omfang av kriminalitet og sosial dumping til at det lar seg bortforklare, sier Andersen.

– Hvis du fyller opp en byggeplass med utenlandsk billig arbeidskraft fra bemanningsbyråene, så gjør du det i stedet for å utdanne neste generasjons bygningsarbeidere, hevder Andersen, som denne våren har lest Jonas Bals` bok med stor interesse.

– En god bok, som var vond å lese, sier Andersen.

– Vi kjenner bransjen bedre enn de fleste, og det han forteller bekrefter ikke bare alt vi visste, men at det faktisk er mye verre. Jeg ble sterkt berørt da leste den, sier han til Dagsavisen.

Spesielt fortvilet er Andersen over at den norske byggebransjen også preges av rein kriminalitet.

– Det er kjernespørsmålet her: Hvorfor foregår så mye kriminalitet i byggenæringen? Jo, fordi det er veldig mye penger, lave strafferammer og liten risiko for å bli tatt i forhold til annen kriminalitet, mener forbundslederen.

– Gjennom det Riksrevisjonen har lagt fram, og alle medieoppslagene, vet vi jo godt at selv mange store, offentlige byggeprosjekter inneholder innslag av arbeidskriminalitet, skatte- og avgiftsunndragelse. Jeg syns det er underlig å se på all den tida man bruker på å diskutere politiske stridstemaer som boligskatt og formuesskatt. Om man hadde sørget for å inndrive de svimlende summene som forsvinner ut fra byggebransjen, hadde vi neppe trengt å betale boligskatt i Norge.

– Det må også være provoserende for norske arbeidstakere å tape kampen om jobbene for folk som er villige til å jobbe ulovlig?

– Ja, men det er viktig å huske på at mange av dem som kommer hit er offer for grov utnyttelse. Vi lever i et åpent Europa, og jeg mener utenlandske arbeidere skal få lov til å komme. Men da skal de konkurrere på like vilkår og følge lover og regler som er bestemt i Norge. Mange skylder på EØS-avtalen, men i mitt hode er det total skivebom. Vi har så stort handlingsrom på dette området, som ikke norske politikere bruker, hevder Andersen.

Les også: Arbeidstilsynet: – Renovatører jobber over 80 timer i uka

Byggmesterforbundets daglige leder mener generelt dette handler svært mye om politisk vilje og evne.

– Det snakkes mye om disse tingene, men man er helt på hæla når det gjelder å komme på banen med tiltak. Det virker som man er mer glad i å utrede enn å utrette. Regelverket er i hovedsak på plass, men vi er ikke flinke nok til å undersøke om det følges.

Steinar Krogstad er nestleder Fellesforbundet og mener bemanningsbyråene er et av de største problemene i bransjen. De har tilranet seg for stor makt, sier han. Foto: Mimsy Møller / Dagsavisen

I Fellesforbundet peker man dessuten på at problemene i byggebransjen finnes i alle europeiske land, ikke bare i Norge.

– Om vi begrenser oss til Europa så kan vi trygt slå fast at alle europeiske land har den samme utfordringen: At det er bransjer med stor pengeflyt, lav terskel for å etablere seg og få krav til kompetanse, sier Steinar Krogstad, nestleder i Fellesforbundet.

– Men hvorfor tror du norsk ungdom velger bort byggfag?

– Det at vi har hatt så gode oljeinntekter og så god tilgang på utenlandsk arbeidskraft, har ført til at vi har tillatt en overakademisering her i landet, mener Krogstad.

– Og vi har tillatt det. Så har byggebransjen måttet rekruttere utenlandske arbeidere, som igjen bidrar til at det er blitt mindre attraktivt for nordmenn. Ungdom velger også gjerne yrker der de treffer likesinnede. Ikke at man ikke vil jobbe sammen med utlendinger, men fordi omfanget, i hvert fall her i Oslo, blir så stort at du kanskje er den eneste på arbeidsplassen som snakker norsk, tror han.

– Jeg tror det er viktig for ethvert land, både for å bygge landet og holde det i drift, å ikke bare satse på en konstant tilførsel av arbeidskraft utenfra. Hadde vi ikke hatt så stor tilgang på utenlandsk arbeidskraft, hadde vi måttet prioritere annerledes for å bygge og holde landet i gang sjøl, sier Krogstad.

Les også: Arbeidstilsynet med skarp kritikk av Statens vegvesen

Han hadde nok ikke hatt problemer med å gå bak 1. mai-parolen «Reverser forverringene – forby dagens bemanningsbyrå».

– Kan man ikke bare forby disse bemanningsbyråene, da?

– Jo. I debatten om EØS-avtalen har det vært mye snakk om at vi ifølge vikarbyrådirektivet ikke kan regulere bemanningsbransjen. Det største EU-landet, Tyskland, har hatt et særskilt forbud mot bemanningsbyråer i byggebransjen siden 1982, sier Krogstad.

Han banker et notat fra LO i bordet. I notatet uttrykkes det bekymring for rollen bemanningsbyråene har fått i norsk byggebransje. Det pekes på at bemanningsbransjen også har plikt til å følge arbeidsmiljøloven. Og at det finnes paragrafer i arbeidsmiljøloven som gir hjemmel for å forby bemanningsbyråer dersom viktige samfunnshensyn tilsier det. Norge kunne gjort det samme, mener Krogstad.

Dagsavisen fikk aldri spurt Saman, Brage, Adrian og Erik fra byggfaglinja på Kuben om de kommer til å gå i 1. mai-tog i år. Flere av parolene angår jo dem helt direkte. Kanskje dukker de opp under «Forby bemanningsbyrå»-parolen. Eller kanskje de sitter fredelig hjemme og ser på «Sinnasnekker`n», mens de håper på det beste for framtida på byggeplassen.