Du kan være kjernesunn med en BMI på 27

Body Mass Index (BMI) er en formel som viser forholdet mellom høyde og vekt, og den blir brukt som et verktøy for å finne ut om en person er under-, normal- eller overvektig.

En BMI mellom over 18,5 og under 25 antyder at du har en sunn vekt, men det er ikke alltid så enkelt.

Tunge muskler

– En BMI-verdi på 27 er ikke nødvendigvis overvekt. BMI-verdiene tar nemlig ikke hensyn til kroppssammensetning, og i og med at muskulatur veier mye, vil en person med mye muskler ha en høyere BMI enn en person med lite muskelmasse, sier Sigrid Bjørnelv.

Hun er overlege ved Regionalt kompetansesenter for spiseforstyrrelser ved Sykehuset i Levanger.

Prøv BMI-kalkulatoren her.

Psykisk velvære

Bjørnelv forteller at mange veltrente menn og kvinner derfor vil kunne ha en BMI på over 25.

I noen tilfeller kanskje til og med opp mot 30.

– Det å være kjernesunn handler derfor om mye mer enn vekt, sier hun.

Det handler også om det å ha et godt forholdt til kroppen sin, trivsel og psykisk velvære.

– BMI er dermed bare en del av målet for sunnhet. En studie fra Folkehelseinstituttet viste for en del år siden at dødelighet og sykelighet økte med BMI over 25, men dette er på befolkningsnivå og sier ikke noe om det enkelte individet, sier hun.

Les også: Slik sjekker du om du er overvektig

Økt risiko for sykdom

– BMI er et relativt godt indirekte mål for mengden fett i kroppen, og for mye fett øker risikoen for fedmerelaterte sykdommer som type 2 diabetes , nattlig pustestopp , hjerteinfarkt , hjerneslag og en del kreftsykdommer, sier Jøran Hjelmesæth.

Han er seksjonsleder og lege ved Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst ved Sykehuset i Vestfold og professor ved Universitetet i Oslo.

(Saken fortsetter under)

BMI er et mål på forholdet mellom vekt og høyde, og kan fortelle deg om du er normal- eller overvektig. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock

Passer ikke alle

Så jo høyere BMI du har, jo høyere risiko har du altså i utgangspunktet for å få disse sykdommene og plagene.

– Men samtidig finnes det ikke en ideell BMI. «One size does not fit all», og de mange store befolkningsstudiene som er publisert på dette temaet har vist ulike resultater. Det er viktig å være klar over at ingen av disse kan bevise at de har rett, men de danner grunnlag for nye studier og samleanalyser som forhåpentligvis kan bringe oss nærmere sannheten, sier han.

Hjelmesæth forteller at nye, veldig store samlestudier av befolkningsstudier, som har skilt ut røykere og personer med sykdom, støtter opp om det WHO har kommet frem til;

Nemlig at normalvekt gir lavest risiko for fremtidig sykdom og død.

Les også: Nordmenn med fedme har tre ganger så mange sykedager

Farlig magefett

Likevel er det altså ikke nødvendigvis så enkelt at vi kan skjære alle over en kam, for BMI som mål på sunnhet har sine svakheter.

For mye fett i buken, altså rundt tarmer og innvoller, samt i leveren er helseskadelig. Foto: Colourbox.com

– Den største svakheten ved BMI er at den ikke skiller mellom hvor mye av vekten som kan forklares av muskulatur og hvor mye som er fett. Den sier heller ikke noe om hvor fettet er lokalisert. For mye fett i buken, altså rundt tarmer og innvoller, samt i leveren er helseskadelig, mens fett på rumpe og lår kan være beskyttende mot fremtidige helseskader, sier Hjelmesæth.

Midjemålet er derfor et bedre mål for bukfedme enn BMI.

– Og ellers er også fysisk aktivitetsnivå et veldig godt mål på sunnhet. Fysisk inaktivitet er veldig usunt, mens all fysisk aktivitet er sunn. Videre er det dessuten viktig å se nærmere på hvor sunt kostholdet er. Det å være sunn innebærer likevel ikke bare å ha normalvekt, være fysisk aktiv og ha et sunt kosthold, men også at du får god søvn, har familie og gode venner, er i jobb og har god livskvalitet, sier han.

Les også: Faste drøyt halve døgnet kan redusere faren for overvekt

Unngå vektøkning

Hvorvidt du bør slå deg til ro med noe høyere BMI enn det som er anbefalt, mener derfor Hjelmesæth kommer an på flere faktorer.

– Men hvis du er frisk og ikke har fedmerelaterte følgesykdommer, er det ikke vist at vektreduksjon kan forebygge fremtidig sykdom eller død. Internasjonale retningslinjer anbefaler derfor at friske personer med BMI mellom 25 og 29,9, hvilket innebærer overvekt, heller bør fokusere på å unngå vektøkning, spises sunt og være i fysisk aktivitet enn å streve med å redusere vekten, sier han.

Les også: – Overvekt og levevaner kan være et betent tema

Bedre mål på undervekt

Bjørnelv er enig.

– Dersom du har BMI på 27, men ikke har fedme rundt midjen, er ikke dette en BMI-verdi du trenger å bry deg om. BMI er bare et mål for sammenhengen mellom høyde og vekt, men sier ingenting om hvorvidt verdien er sunn, sier hun.

Hun mener BMI er et langt bedre mål på undervekt enn overvekt, fordi lav BMI er en klar indikator på at en person veier for lite.

– Vi som jobber med spiseforstyrrelser setter gjerne grensen for undervekt på 20 og ikke 18,5, slik WHO gjør. For personer med spiseforstyrrelse blir det ofte vanskelig å akseptere en vektstabilisering på et nivå som kroppen vil stabilisere seg på. De fleste ønsker å ligge på en BMI ned mot 20 eller 18,5, mens deres naturlige vektstabilisering ville vært en BMI på opp mot 25, sier hun.

(Saken fortsetter under)

Fysisk aktivitet og plantebasert kosthold med frukt og grønt vil være med på å forebygge overvekt og fedme. Foto: Colourbox

Kamp mot vekten

For en sårbar ungdom kan det ifølge Bjørnelv bety en kamp mot vekten som etter hvert utløser spiseproblemer og kanskje også spiseforstyrrelser.

Noen vil aldri falle til ro og bli fornøyd med kropp og vekt.

– Det vil kunne føre til uhensiktsmessige vekststrategier, og også redusert livskvalitet fordi de bruker så mye tid på å kampen mot kroppen, sier hun.

Les også: Forskning knytter overvekt til åtte nye krefttyper

Sunn og fornøyd

Også Bjørnelv påpeker at det er mange flere faktorer enn vekt som spiller inn når vi skal måle en persons sunnhet.

– En glemmer lett at sunnhet ikke er å være ekstremt vellykket, men at det handler om å ta vare på seg selv og kroppen sin og å være fornøyd med seg selv. Selvtillit, sosial fungering, psykisk helse og fornøydhet er minst like viktig som BMI og kroppssammensetning, sier hun.

Bjørnelv mener derfor det absolutt kan være sunt å akseptere en normalvekt som går utenfor WHOs definisjon, som er en BMI mellom 18,5 og 25.

– Kanskje er normalvekten i virkeligheten mellom 20-21 og 27-28. Vi må tåle en større normalvariasjon, men skal selvfølgelig samtidig være oppmerksomme på farene ved overvekt og fedme hos enkelte, legger hun til.

Les også: Overvektige får trøst og støtte på nettet

En besettelse

Bjørnelv understreker i likhet med Hjelmesæth at alle bør være fysisk aktive, men legger til at dette likevel ikke betyr at du må være det på et aktivt nivå.

– Trivsel med bruk av kroppen er viktigst. Noen liker å trene, mens andre heller vil gå tur. Det å jakte på et lavere tall på BMI-tabellen eller badevekten blir imidlertid fort en besettelse som verken er nyttig for den mentale- eller den fysiske formen, sier hun.

Hun forteller at hun alt for ofte ser at jakten på et sunnere liv blir til treningstvang og generell misnøye med seg selv, kroppen og livet.

– Så selv om vi må være obs på både fedme, overvekt og undervekt, som et helseproblem hos voksne og unge, er jeg nok blant dem som ønsker en større aksept for individuelle variasjoner både når det gjelder BMI, fasong og fysisk aktivitet, sier hun.

Les også:

Joda, junk-mat kan faktisk være sunt

Dette tyr ernæringsfysiologene til når de blir fysne på noe godt

Under 600 kcal i én pizza?!

Saken er opprinnelig publisert på Klikk.no