Jørn Lier Horst om hvorfor han elsker å skrive krimromaner:

– Forbryterne er mer like oss enn det vi liker å tro

<p>Jørn Lier Horst drømte aldri om å bli verken politi eller forfatter. Nå skriver han bøker basert på lang erfaring som etterforsker. Foto: Marius Batman Viken</p>
Jørn Lier Horst drømte aldri om å bli verken politi eller forfatter. Nå skriver han bøker basert på lang erfaring som etterforsker. Foto: Marius Batman Viken

Da Jørn Lier Horst var lei av å lese dårlig krim, ble han selv forfatter.

Det er ikke tilfeldig at det er nettopp forfatter Jørn Lier Horst ble etter 20 år som politietterforsker. Selv om han aldri hadde noen drøm om å bli verken politi eller skribent, så var trangen til å gi ut bøker med godt innhold altfor stor.

– Denne historien har jeg fortalt flere ganger, men jeg lå hjemme og leste en krimbok en kveld som jeg syntes var så dårlig at jeg heiv den i veggen og sa at «dette her kan jeg gjøre bedre selv». Kona mi lå ved siden av og mente at da burde jeg gjøre det. Og det var sånn debutromanen min «Nøkkelvitnet» ble til, forteller Horst til ABC Nyheter.

Les også: – Vi får jo faen ikke spelt på TV. I stedet skal vi stå på hue og drite i vinkel – ja, vi skal danse!

Tar med leserne bak politisperringene

Horst bruker all kunnskapen han har samlet opp gjennom årene i bøkene sine om politimannen William Wisting.

– Det var jo naturlig å skrive krimbøker fordi det var noe jeg kunne noe om, men det var også den type litteratur jeg har strekt meg etter, sier Horst.

Hans mål med bøkene er å ta med leserne bak politisperringene, der ikke så mange andre får bevege seg, nettopp fordi det var der hans jobb var i så mange år.

– Bøkene blir jo et slags produkt av et levd liv, erfaringer og opplevelser, sier Horst til ABC Nyheter.

Han tror bakgrunnen som politietterforsker er hans styrke som forfatter, spesielt fordi han skriver realistiske politiromaner om de menneskelige møtene, det å stå ansikt-til-ansikt med andre menneskers sinne, sorg, fortvilelse og anger.

– Jeg har jo vært på åstedene, jeg har sett hvordan alvorlige forbrytere etterlater seg rester og spor og jeg har møtt mennesker som har vært utsatt for alvorlige forbrytelser. Noen ganger snakket jeg bare med de som var pårørende og etterlatte, men i veldig mange år var det min jobb å snakke med de som hadde utført forbrytelsen, altså avhøre gjerningsmannen, sier forfatteren.

– Lengter ikke tilbake

Da Jørn Lier Horst for noen år siden la politikarrieren på hylla begynte han å skrive bøker på heltid. Han innrømmer lett at livet som forfatter kan være ensomt, fordi det er en jobb du gjør alene. Travelt og ensomt er to ord han sier beskriver hverdagen godt.

– Savner du noen gang å være etterforskningsleder?

– Ja, det kan jeg savne, men samtidig lengter jeg ikke tilbake. Jeg savner kanskje først og fremst gode kollegaer og jeg savner også det å være med der det skjer. Være en del av nyhetsbildet, ikke bare å lese om det i avisa. Og ikke bare å skrive om det i egne bøker, svarer forfatteren.

Les også: – Noen vil kalle det karakterdrap

Lærte mye av krim

Hans lidenskap for krim, og bøker i samme sjanger, har vært der helt siden ungdommen.

– Det var kanskje mer sånn at jeg ble etterforsker fordi jeg leste krimbøker enn at jeg ble krimforfatter fordi jeg var politi, sier Horst.

Foto: Dag G. Nordsveen
Foto: Dag G. Nordsveen

Han legger ikke skjul på at én spesiell forfatter har vært viktig for ham i årenes løp.

– Det er jo ikke tvil om at Henning Mankell er en forfatter som har betydd mye for meg. Da jeg begynte på politihøgskolen leste jeg den første boka om Kurt Wallander, og da jeg hadde lest den tenkte jeg: «Det er en sånn politimann jeg vil bli, det er det jeg vil med utdannelsen min». På en måte var det jo Kurt Wallander og Henning Mankell som startet min karriere i politiet, sier Horst.

– Det jeg lærte av å lese krim var at vi kanskje strengt tatt har mer til felles med forbryterne enn det er ting som skiller oss fra dem. Og det er min erfaring også gjennom mange år i politiet, at det er ofte mennesker som er mer like oss enn det vi liker å tro, som skjuler seg bak store, alvorlige overskrifter, forklarer forfatteren.

– Hvorfor foretrekker du krim som sjanger?

– Hvorfor noen mennesker blir kriminelle, hva er kriminalitetens årsaker, hva ligger bak, hvorfor noen mennesker blir forbrytere. Det er jo det krimbøker ofte handler om, men det er jo også fordi jeg liker spenningen. Det som får pulsen til å slå litt raskere og det som får det til å krible litt i magen, sier Horst.

– En ryddig og ordentlig politimann

På spørsmål om bøkenes hovedkarakter, William Wisting, er inspirert av ham selv som etterforsker, svarer Jørn Lier Horst at det er noe folk lurer på nokså ofte. Og ja, William Wisting har noen likhetstrekk med forfatteren.

– Det jeg erfarte tidlig som etterforsker, blant annet i avhørsrom, var at evnen til å utvise empati var viktig. Det å kunne legge egne følelser og fordommer til side og forsøke å sette seg inn i hvordan andre mennesker hadde tenkt. Det er et av trekkene ved William Wisting og det har han nok fra meg, for det hadde jeg mye nytte av i avhørssituasjoner. Det gjaldt å skape tillit for å få andre mennesker til å åpne seg opp. Det er nok hentet mye fra bakgrunnen min i politiet, forteller Horst.

Han sier han var mettet på den type politimann som gikk rundt i fylla og løste drapssaker helt alene, og at den ensomme ulven hadde blitt en veldig klisjépreget krimkarakter i hans øyne.

– Jeg ville ha en karakter som var litt mer lik den politimannen som jeg kjente fra min hverdag og det ble William Wisting. Han er en ryddig og ordentlig politimann, men kanskje først og fremst så er han et godt menneske.

Les også: Vitnet hevdet Cappelen fortalte ham om politisamarbeid

Inspirert av drapssaken til Ronald Ramm

Horsts aller første bok «Nøkkelvitnet» er basert på det uoppløste drapet på Ronald Ramm i Larvik i 1995. Saken står fortsatt uløst over 20 år senere, og forfatteren innrømmer at boka ble veldig spesiell nettopp fordi den var basert på en ekte politisak.

– Den dagen Ronald ble funnet var den dagen jeg begynte å jobbe i Vestfold politidistrikt. Det første oppdraget mitt var å stå vakt utenfor åstedet og løsne på politisperringene når noen mer erfarne etterforskere skulle inn og jobbe. Den opprinnelige etterforskningen på 90-tallet førte jo ikke fram, og i 2008 fikk jeg ansvar for en ny etterforskning i saken sånn at vi kom mye lenger. Tiden jobber ikke bare imot etterforskerne, tiden kan også være med på å gi svar, sier Horst. Han har lenge trodd at flere nøkkelpersoner i drapssaken har tidd om ting de satt inne med i mange, mange år.

Selv om Horst naturligvis ønsker at morderen en dag blir tatt, har han slått seg til ro med at det ikke er alt man får svar på.

Forfatteren forklarer at flere av bøkene hans er inspirert av ting som har elementer som virkeligheten ikke har gitt noe svar på – uløste gåter og mysterier.

– Noen spørsmål synker til bunn og forblir uløste. Men svaret finnes jo der ute, og jeg er sikker på at noen vet. Ofte handler sånne saker om å få den rette personen til å snakke, sier forfatteren til ABC Nyheter.

Les også:

Tilliten til bergenspolitiet er dalende

Knausgård vinner svensk pris og kritiserer Norge

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden