Kvinner får oftere denne sykdommen enn menn

Knuterosen har den medisinske betegnelsen Erythema nodosum. Det er en inflammatorisk hudtilstand med betennelse av fettcellene i underhudsfettet (pannikulitt).

– Betennelsen fører til røde, ømme noduli (klumper) eller hevelser, som vanligvis forekommer på skinnleggene. Disse noduli kan variere i størrelse, men er ofte symmetriske, sier Katarina Zak Stangeland, hudlege ved Aleris Stavanger.

Knuterosen opptrer hyppigst blant personer i alderen 20-30 år, men kan oppstå i alle aldersgrupper.

Knuterosen er vanligere hos kvinner enn menn, men er en sjelden tilstand.

– Tilstanden er fire til seks ganger vanligere hos kvinner enn menn. Ifølge studier vil cirka 1-5 av 100 000 personer utvikle erythema nodosum per år, statistisk sett, opplyser Kjetil Guldbakke, hudlege ved Oslo hudlegesenter og Lommelegens svarlege.

Les også: Ser knærne dine slik ut?

Forløpet til knuterosen

En vanlig utvikling av knuterosen er:

• 

  Katarina Zak Stangeland.jpeg

  Katarina Zak Stangeland er hudlege ved Aleris Stavanger. Foto: Aleris
  Uke 1: Utvikling av ømme, harde, røde og smertefulle knuter på fremsiden av begge legger.
• Uke 2: Knutene blir mykere, og blåere i farge. Noen utvikler nye hudforandringer mens andre tilheles.
• Uke 3-6: Utslettet trekker seg gradvis tilbake, og etterlater seg ofte et «blåmerke» i huden (erythema contusiformis). Ømhet og smerter vedvarer ofte til knutene er gått bort.

Les også: Rosen (erysipelas)

Symptomer på knuterosen

– Erythema nodosum begynner som regel på samme måte som influensa med feber , slapphet og leddsmerter. Deretter kommer utslettet. Ømme ledd og stivhet er vanlig og ses hos cirka halvpartene. Leddene kan bli røde, hovne og ømme. Mest utsatt er ankler, knær og håndledd, men alle ledd kan affiseres, sier Guldbakke .

I løpet av noen uker vil den akutte betennelsesreaksjonen gå over. I sjeldne tilfeller kan leddstivhet vedvare flere måneder.

Vanlige symtomer:

• Ømme, harde, røde knuter i huden
• Knutene opptrer oftest på leggene, men kan også komme på ankler, underarmer og lår
• Knutene kan varierer fra 1 til 10 cm i diameter
• Det kan oppstå få eller flere knuter samtidig
• Etterhvert blir knutene myke og blåere. Til slutt ser de ut som et blåmerke
• Enkeltstående knuter kan vare i 1-2 uker, men det kan fortsette å komme nye i opptil seks uker.
• Knutene blir ikke til sår og etterlater vanligvis ikke arr

– Man kan ha flere knuter som er i ulike stadier samtidig. Som regel forsvinner knuterosen av seg selv i løpet av 1-2 måneder, men kan vare lengre hos noen. Sykdommen i seg selv er ikke farlig, men kan være et tegn på alvorlig underliggende sykdom, opplyser Stangeland.

Les også: Kjenner du igjen borrelia-utslettet?

(Saken fortsetter under)

Ser knærne dine slik ut? Bilde tatt av mann som har knuterosen på knær. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock

Mulige årsaker til knuterosen

Tilstanden kan skyldes en rekke årsaker.

– I 35-50 prosent av tilfellene vet vi ikke hva reaksjonen skyldes. Dette kalles idiopatisk erythema nodosum, forteller Stangeland.

For å sette en slik diagnose, er det viktig å utelukke andre årsaker som:

• infeksjon (streptokokker, tuberkulose , bakteriene Yersinia, Mycoplasma , campylobacter og Salmonella, og visse virus- og soppinfeksjoner.) ​
• kroniske tarmsykdommer (inflammatoriske tarmsykdommer som ulcerøs kolitt og Morbus Crohn)
• autoimmune sykdommer (Bechets sykdom)

​– Det er mange infeksjoner som kan føre til knuterosen, men i Norge er streptokokker, som ofte gir halsinfeksjon, en vanlig årsak, sier Stangeland.

En sjelden gang kan kreftsykdom være årsaken til knuterosen, og i noen tilfeller skyldes det bruk av medikamenter.

– Det er en lang liste over medisiner som kan utløse knuterosen som bivirkning. Vanligst er såkalte sulfonamider,for eksempel Bactrim, eller andre antibiotika og P-piller, sier Guldbakke.

Les også: Urinprøve - dette kan den fortelle deg

Slik stilles diagnosen

Hudforandringene ved knuterosen er så typiske at legen vanligvis stiller diagnosen kun ved en undersøkelse av huden.

– Ved usikkerhet tas en hudprøve. Denne prøven sendes til et laboratorium som ser på den under et mikroskop. Det kan bekrefte diagnosen, forklarer Guldbakke.

Hvilke hudprøver som blir tatt avhenger av symptomene til pasienten, og legen vil ofte lete etter en av de utløsende årsakene.

– Nødvendighet av å ta prøver vurderes individuelt, og avhenger av symptomer. Blodprøver med tanke på infeksjon og betennelse , urin og avføringsprøve er aktuelle tester. Et røntgenbilde av lungene vil kunne avdekke forstørrede lymfeknuter, tegn til infeksjon eller sarkoidose, sier Guldbakke.

Hva er CRP og hvor høy kan den bli?

Behandling av knuterosen

Det finnes ingen helbredende behandling for tilstanden. De fleste blir bra i løpet av 3-4 uker, men hos enkelte vedvarer utslettet i 6-8 uker.

Symptomene kan likevel lindres.

– Noen kan også ha nytte av å heve beina, bruke støttestrømper eller få smertelindring ved hjelp av medisiner, sier Stangeland.

Hvis man vet at knuterosen skyldes en underliggende sykdom, kan man behandle denne.

– I svært uttalte tilfeller vurderer man å gi kortisontabletter, men det er sjelden brukt, sier Guldbakke.

Les også:

Kontakteksem: Ulike typer, symptomer og behandling

Talgcyste (aterom)

Tørr vinterhud eller eksem?

Kløe i huden - hva kan årsaken være?

Behandling av psoriasis: Medisiner

Behandling av psoriasis: Lysbehandling

Saken er opprinnelig publisert på Lommelegen.no