Vi «lever videre» på nett etter at vi dør

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vi etterlater oss store mengder private data på internett når vi går bort. Hvem skal ha tilgang til disse og hvordan skal de forvaltes?

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
Nærmere to milliarder bruker Facebook hver måned. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com.
Nærmere to milliarder bruker Facebook hver måned. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com.

Ved årsskiftet hadde Facebook 1,86 milliarder aktive brukere . Hver dag dør omkring 8000 av dem, ifølge et anslag fra 2015.

– Hvordan man forholder seg til sosiale profiler på nett vil i nær fremtid bli like naturlig å snakke om og ta stilling til som avvikling av eiendeler og bankkonto ved dødsfall. En naturlig konsekvens kan bli at man i et testamente gir ønsker om hva som skal skje med ens digitale liv etter bortgang, skriver direktør i NorSIS, Peggy S. Heie, i en e-post til ABC Nyheter.

Har man ingen plan for dette, kan det få alvorlige konsekvenser. I videoen øverst i artikkelen forteller amerikanske Karen Prangley om hvordan farens bedrift gikk til grunne da han fikk slag i 2009. Familien var ute av stand til å komme inn på hans e-postkonto, som all forretningsdriften var knyttet til.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Våre digitale fotspor

Fire av fem nettbrukere benytter blogger og sosiale medier, og vi etterlater oss store mengder digitale spor på disse. Mange poster helt offentlig, om til dels private opplysninger.

Illustrasjonsfoto: Colourbox.com.
Illustrasjonsfoto: Colourbox.com.

Enkelte av de sosiale nettstedene har rutiner for sletting av profiler eller omformulering til minneside ved dødsfall.

Norsk senter for informasjonssikring (NorSIS) er en uavhengig organisasjon som jobber for økt kunnskap om informasjonssikkerhet. NorSIS driver også tjenesten Slettmeg.no, en råd- og veiledningstjeneste for dem som har blitt utsatt for personvernkrenkelser på internett, og ønsker å slette ulike typer innhold derfra.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Gråter

– Vi får mange henvendelser fra familier som har mistet noen, og synes det er tungt når Facebook-profilen til avdøde stadig dukker opp i nyhetsstrømmen på nettstedet, sier rådgiver ved Slettmeg.no, Daniel Antonsen, til ABC Nyheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han har utarbeidet flere av nettstedets sletteguider, og tar imot henvendelser fra nettbrukere som søker råd.

Enkelte vil ikke være klar over at en annen Facebook-bruker er død, og kan komme til å legge igjen hilsener og gratulasjoner på tidslinjen til avdøde, som siden dukker opp i nyhetsstrømmen til pårørende.

– Samtidig er det et spørsmål om hva avdøde selv ville ønsket, som ofte er ukjent for pårørende, sier Antonsen.

Forvaltningen av avdødes digitale etterlatenskaper reiser etiske spørsmål: hva ville han eller hun selv ha ønsket?

– Når en profil slettes, så slettes vanligvis alt. Det inkluderer for eksempel innlegg som er publisert på en annen persons tidslinje, eller kommentarer som er lagt ut i forbindelse med en nyhetsartikkel, sier rådgiveren hos Slettmeg.no.

Det kan også være vanskelig for pårørende å skaffe oversikt over alle kontoene avdøde har registrert.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Mange etterlatte opplever det som tungt å stadig bli minnet på bortgangen ved å se den gamle profilen til avdøde på Facebook. Mange har sterke følelser, og enkelte gråter, sier Antonsen.

Slettmeg.no opplever særlig pågang fra folk med spørsmål om Facebook, men brukere har også spørsmål om billedtjenesten Instagram og Googles mange tjenester.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Mange er usikre på hvordan internett fungerer, og vil ha hjelp til å slette absolutt alle digitale spor.

– Ikke bare er det unødvendig i mange tilfeller, men ofte er det svært vanskelig å få til, sier rådgiveren.

Facebook – sletting av avdødes konto

Facebooks skjema for å melde inn forespørsler om kontoen til en død person. Faksimile: FB.com.
Facebooks skjema for å melde inn forespørsler om kontoen til en død person. Faksimile: FB.com.

Dette skjemaet kan du bruke til å melde inn forespørsler om kontoen til en død person. Du kan blant annet be om at kontoen fjernes helt, eller at kontoen gjøres om til en minnekonto. Facebook ber om dato for bortgang, dødsattest eller andre typer dokumentasjon.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– En konto kan kun slettes av nærmeste familie, og man må laste opp dokumentasjon som dødsattest, sier Antonsen i Slettmeg.no.

Slettmeg.no understreker i sin gjennomgang av slettetjenestene til Facebook at det å få en konto «fjernet» innebærer permanent sletting.

Facebook – minnekonto

I 2015 begynte Facebook å tilby «minnekontoer» for avdøde. En «minnekontoforvalter» kan administrere kontoen etter ens bortgang. De kan skrive innlegg på profilen og oppdatere profilbilder.

– Minnekontotjenesten er «godt skjult», og det er ikke alle som er klar over den. Få brukere går inn i innstillingene og gjør justeringer, sier Antonsen i Slettmeg.no.

Minnekontoforvaltere kan ikke slette en konto fullstendig, men får noe kontroll over selve minnesiden. Det er flere begrensninger: blant annet kan de ikke logge seg inn på kontoen, endre tidligere innlegg eller lese private beskjeder.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Du legger til, endrer og fjerner minnekontoforvalter gjennom kontoens sikkerhetsinnstillinger.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Facebook anbefaler sine brukere å ta en prat med noen som står en nær om hva som skal skje med ens kontoer på sosiale medier etter at man går bort.

Les mer: Nå kan du la noen «arve» Facebook-kontoen din når du dør

Google – Inaktiv

Faksimile: Google.com.
Faksimile: Google.com.

Google har tjenesten «Inaktiv konto-kontroll». Den lar deg bestemme hvor lang tid det skal gå før kontoen din regnes som «inaktiv». Du kan også be om at hele Google-kontoen din blir slettet når den har blitt inaktiv. Du får SMS-varsel og e-post en i god tid før kontoen blir registrert som inaktiv.

Du kan også skrive en tekst som automatisk vil sendes til e-postadresser du velger. Her kan du inkludere informasjon som lar mottakeren få tilgang på andre nettkontoer du disponerer.

Mange av våre kontoer på sosiale medier vil forbli tilgjengelig på nett i årevis, og flere av de sosiale nettverkene mangler fortsatt en enkel oppskrift for hva som skal skje ved en brukers bortgang.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Flere sletteguider

Siden nyttår har Slettmeg.no lagt ut flere veiledninger om hvordan du går frem for å få slettet kontoen til en som er død:

De fleste av disse tjenestene krever en bekreftelse på at kontoinnehaveren virkelig er død, som dødsattest eller dødsannonse.

Det kan være enklere å ha visse viktige passord skrevet ned og gjøre en avtale med noen man stoler på.

Les mer om sikre passordløsninger her: Passord-lekkasjene: Hva kan du gjøre?

Les flere guider hos Slettmeg.no.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Å få dødsbudskapet digitalt

Assisterende generalsekretær i Kreftforeningen Ole Alexander Opdalshei. Foto: Marianne Otterdahl-Jensen/Kreftforeningen.
Assisterende generalsekretær i Kreftforeningen Ole Alexander Opdalshei. Foto: Marianne Otterdahl-Jensen/Kreftforeningen.

Kreftforeningens assisterende generalsekretær Ole Alexander Opdalshei sier til ABC Nyheter at foreningen foreløpig ikke mottar mange henvendelser om dette emnet, men de forventer at det vil bli mer aktuelt i årene fremover.

– Det vi også ser er at det blir langt mer vanlig at venner eller kolleger oppretter ulike former for «minnesider» på Facebook. Det er i utgangspunktet et fint initiativ, men vi anbefaler at folk tar kontakt med avdødes nærmeste slektninger før man eventuelt oppretter en slik side, sier Opdalshei til ABC Nyheter.

Leder ved Senter for Krisepsykologi i Bergen, professor Atle Dyregrov, snakket i fjor med ABC Nyheter om det å motta dødsbudskap via sosiale medier.

Les intervjuet her: «Døden på Facebook»: – Ubetenksomme dødsbudskap kan skade

Les også: Gjør Facebook mindre masete

Øvrige kilder: TU.no