Anmeldelse:Om profitører

Foto: ABC Nyheter/Gyldendal
Artikkelen fortsetter under annonsen

Alle bøker som handler om økonomisk landssvik er velkomne. Svært lite er skrevet om dette vanskelige emnet, skriver professor Tore Pryser om boken Profitørene - De ukjente landssvikerne.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Stemmer: Tore Pryser

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Artikkelen fortsetter under annonsen
Tore Pryser er professor i samtidshistorie ved Høgskolen i Lillehammer. Foto: Høgskolen i Lillehammer
Tore Pryser er professor i samtidshistorie ved Høgskolen i Lillehammer. Foto: Høgskolen i Lillehammer

Tore Pryser er professor i samtidshistorie ved Høgskolen i Lillehammer. Han har særlig jobbet med lokalhistorie, sosialhistorie, arbeiderbevegelsens historie og okkupasjonshistorie. Her er hans anmeldelse av Profitørene - De ukjente landssvikerne.

Alle bøker som handler om økonomisk landssvik er velkomne. Svært lite er skrevet om dette vanskelige emnet.

Nå har journalist Ola Karlsen kommet med boka Profitørene som tar for seg 14 slike historier. Dette er spennende stoff, mye ukjent for dagens lesere.

De som Karlsen undersøker har både fellestrekk og ulikheter. Noen som skipsrederne Hans Hannevig og Thorvald Halvorsen, skruegrossisten Ferdinand Anker og trelasthandleren Henry Johansen tilhørte landets fremste forretningsmenn. Enkelte vart oppkomlinger som brødrene Ole og Haakon Sverre. En kvinne, Wanda Preuthun, er også med i utvalget. Hennes far var en kakse i Kristiania, hvis miljø Johan Borgen beretter om i Lillelord-trilogien. Wanda Preuthun var kusine av Johan Borgen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Langt fra alle var ledende NS-folk slik som Alf Whist og Olaf Fermann, begge tilhørende partiets fremste menn som henholdsvis minister i Quisling-regjeringen og leder av NS Utenrikorganisasjon. De fleste var født rundt 1880-90 og således godt over 50 år da landssvikoppgjøret fant sted. Fem av dem – inkludert Wanda Preuthuns ektemann – tilhørte Normanna-klubben, omtalt i boka som Alf Whists pjolterklubb.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Denne organisasjonen skulle jeg gjerne visst mer om. Den må ha vært et viktig nettverk, men er ikke gransket av historikerne så vidt jeg vet.

To av profitørene – Henry Johansen og fiskeeksportøren Gunnar Fredriksen i Melbu – døde før sakene deres var ferdig behandlet av rettsapparatet. Men boene etter dem fikk inndratt millionbeløp til staten (millionbeløpene kan multipliseres med 20 for å få 2016-verdien). Og alle de andre fikk store summer i bot og inndragelse til staten. Strengest dom fikk Alf Whist som fikk livsvarig tvangsarbeid, men var på frifot igjen alt i 1951. Olaf Fermann og Ditlev Lexow ble dømt til 9 og 8 år. Sistnevnte drev i mange bransjer; trelast, sement m.m. Hans Hannevig fikk en dom på 5 år. Alle de dømte var på frifot igjen i 1952.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I boka går det for øvrig fram at Hans Hannevig var bror at motstandshelten Thor Hannevig, løytnanten som ledet de norske styrkene i kampene ved Vinjesvingen i Telemark i april 1940. Hannevig-familien var egentlig skipsredere og skippere. Hans Hannevig hadde lagt seg opp en formue som skipsreder, megler og bankier under 1. verdenskrig. Det kunne vært nevnt i boka at hans bror Christoffer Hannevig var en enda større reder og spekulant under denne krigen, men han gikk konkurs i 1921 og unngikk NS. Derimot havnet også brødrene Finn og Louis der.

Les også: Slik fant Ola Karlsen de ukjente landssvikerne

En interessant opplysning i boka (s. 58) er at det var marineoffiseren Henry Diesen som fikk Hans Hannevig inn i NS. Hannevig bodde i Borre i Vestfold og Diesen var på begynnelsen av 1930-tallet NS-lagfører her. Men Henry Diesen gikk ut av partiet i 1936 og var kommanderende admiral da krigen brøt ut i 1940.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

En offiser som også deltok i kampene i 1940 var major Odd Grundt. Han var også blant offiserene som ble sendt i krigsfangenskap til Tyskland i august 1943. Men før det etablerte han entrepenørfirmaet A/S Konstruksjon der han eide 75 prosent av aksjonene. Dette firmaet drev en omfattende byggevirksomhet for tyskerne over hele landet; brakker, lagerlokaler, hangarer, jernbanespor m.m. Odd Grundt ble aldri medlem av NS. I 1948 fikk han ett års fengsel, 250.000 kroner i personlig bot og 1,97 millioner inndratt til staten fra A/S Konstruksjon og datterselskapene.

Det som er interessant i forbindelse med Odd Grundt er at Henning Bødtker, i åra 1945-62 regjeringsadvokat, var styreformann i A/S Konstruksjon. Politiet mente at han hadde godkjent den utilbørlige virksomheten som firmaet hadde drevet. Først i januar 1945 hadde Bødtker flyktet til London og gått inn i Nygaardsvold-regjeringens tjeneste. Men Bødtker slapp straff. Ola Karlsen skriver at det ville blitt en enorm skandale dersom regjeringsadvokaten skulle ha blitt tiltalt for økonomisk landssvik.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I sin erindringsbok fra 1970 med tittelen En advokat forteller unngår Henning Bødker behendig alle referanser til styrevervet i A/S Kontruksjon og sitt samarbeid med Odd Grundt. Bødtker hadde nettverket sitt i orden. Noe Ola Karlsen ikke nevner, men som kan tillegges er at Hjemmefrontens leder Paal Berg var Bødtkers tidligere juslærer og gode venn.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Mye annet spennende finnes også i boka Profitørene, blant annet fortellingen om fattiggutten og hvalskytteren Lars Andersen – «Lars Faen» – fra Sandefjord. Han gikk fra å være helt til skurk gjennom sitt samarbeid med tyskerne.

At han meldte seg ut av NS i september 1944, hjalp vel litt for at han bare fikk en dom på 6 måneders tvangsarbeid etter krigen. Men økonomisk fikk han svi. Erstatningsdirektorat krevde over 1 million kroner fra ham i 1948. Det kan nevnes at «Lars Faen» senere ble en helt igjen i hjembyen Sandefjord. På begynnelsen av 1950-tallet arbeidet han for den greske skipsrederen Aristoteles Onassis som drev ulovlig hvalfangst. Dette avslørte han for norske myndigheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ola Karlsens bok gir altså mye interessant lesestoff. En svakhet ved boka er at han ikke drøfter sitt kildemateriale. For meg som historiker er det lett å se at mye bygges på landssviksaker, men dette er ikke opplagt for vanlige lesere. Jeg savner også bruk av fotnoter. Karlsen siterer ofte kildene i anførselstegn og da burde det vært brukt noteapparat.

Vi gjør oppmerksom på at Ola Karlsen er journalist i ABC Nyheter

I 1945 startet myndighetene en granskning av nesten 100.000 nordmenn for mulig landssvik. ABC Nyheter presenterte i 2015 noen av alvorligste økonomiske sakene.