Ut av Camelot:– Jeg gjorde det ikke for ham. Jeg gjorde det for meg

Stilskaper: En hel verden svermet for den vakre, elegante Jackie.
Stilskaper: En hel verden svermet for den vakre, elegante Jackie.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Jackie var vakker. Jack var populær. Sammen var Kennedy-paret det nærmeste man kommer en amerikansk kongefamilie. Men filmen «Jackie» forteller en annen historie.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Jaqueline Bouvier Kennedy var bare 34 år da hennes mann ble valgt til USAs president. Ung, vakker og elegant ble hun umiddelbart et globalt ikon og en av de mest berømte kvinnene i verden. Hun fortsetter å fascinere, og fredag 17. februar er det norgespremiere på Pablo Larraíns film «Jackie», som følger Jaqueline Kennedy den første uka etter drapet på hennes mann, og gjennom et eksklusivt intervju som hun gir til en utvalgt journalist året etter.

Den som venter på en heltehistorie vil bli skuffet. Filmen tegner et portrett av Jackie som langt mer kompleks og mindre ydmyk enn det mytiske moteikonet vi kjenner best. Natalie Portman er blitt belønnet med en Golde Globe-nominasjon for beste kvinnelige skuespiller for sin tolkning. Ikke bare ligner hun Jackie, hun tar også den forføreriske, hviskende stemmen på kornet – en stemme som ironisk nok ligner på stemmen til en av ektemannens mest profilerte elskerinner, Marilyn Monroe.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Han var USAs yngste president da han ble valgt. Han var den yngste til å dø.

Camelot: Jaqueline og John F. Kennedy med datteren Caroline i Hyannis Port i Massachusetts 8. november 1960. ALLE FOTO: NTB SCANPIX
Camelot: Jaqueline og John F. Kennedy med datteren Caroline i Hyannis Port i Massachusetts 8. november 1960. ALLE FOTO: NTB SCANPIX

Målestokk for førstedamer

Jackie er fortsatt førstedamen som alle andre førstedamer må finne seg i å bli målt opp mot, og med en ny førstedame i Det hvite hus, er det neppe tilfeldig at denne filmen om kvinnen Frank Sinatra døpte «Amerikas dronning» kommer akkurat nå. John F. Kennedy var den nest yngste presidenten i historien da han og Jackie flyttet inn i Det hvite hus, og sammen brakte de et nytt, sexy skjær av Hollywood-glamour til Det hvite hus: hun et moteikon og forbilde for kvinner verden over. Han, den kjekke, fremadstormende, moderne presidenten. Til tragedien rammet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Jackie Bouvier var datter av Wall Street-megler John Vernu Bouvier og sosietetskvinnen Janet Lee. I 1951 tok hun en bachelor i fransk litteratur ved George Washington University og begynte deretter å jobbe som fotograf for Washington Times-Herald. I 1952 møtte hun kongressmannen John F. Kennedy i et middagsselskap. Unge Jackie var et enkelt bytte for rikmannsgutten med det vinnende smilet og de store ambisjonene, og i 1953 giftet de seg.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ekteskapet var vanskelig allerede fra starten. John F. Kennedy, som kom fra den beryktede Kennedy-klanen, var vant til to typer kvinner: den høyt utdannede og politisk engasjerte, og den lavmælt underdanige, hjemmeværende kone og mor. Jackie var ingen av delene. Og han forsto seg ikke på henne. For det første var hun blottet for hans glødende interesse for politikk, og så ville hun forføres på gammeldags, romantisk manér, noe han hadde lite sans for.

Les også: «Trump kan dessverre bli like mye en politiker av vår tid som Kennedy var det av sin.»

Les også: Neil Gorsuch er Trumps valg til Høyesterett

Alvorlige helseproblemer

Kennedy-klanen var en mannsdominert familie med patriarken Joe Kennedy på toppen som «pater familias». Faren Joe Kennedy hadde pekt ut eldstemann Joseph jr. som den som skulle være familiens presidentkandidat, men 29-åringen mistet livet under en flytokt i 1944. Og dermed ble det Jack som måtte i ilden. Utad framsto John F. Kennedy, eller Jack som han ble kalt, som vital og frisk, men han hadde alvorlige helseproblemer som ble holdt skjult. At han hadde Addisons sykdom og brukte kortison, var ikke kjent da han vant sin knappe seier over Richard Nixon i 1960.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er en dårlig skjult hemmelighet at han også var en skjørtejeger av rang, og notorisk utro mot sin vakre kone. Gjennom hele ekteskapet hadde han sex med andre kvinner. Selv natten etter innsettelsen som president skal Jackie ha sovet alene i ektesengen fordi Jack var med en annen. En familievenn som Jackie hadde et kort forhold til etter hans død, skal ha sagt:

«Intimiteten i forholdet manglet og hun var ulykkelig over det. Forholdet bedret seg gjennom valgkampen, hun fant sin plass og fikk spille en rolle hun likte og som han beundret. Men det var profesjonelt, ikke personlig. For hvordan skulle de kunne ha et godt forhold når han lå med andre kvinner hver helg?»

Ifølge nære venner var Jackie velsignet med en rå humor og trivdes godt på hesteryggen alene i naturen. Samtidig jaktet hun på penger og berømmelse og elsket å sole seg i glansen av sin berømte mann. Men var hun lykkelig? Det er selvsagt umulig å si.

Les også: Karina ble gitt opp som 13-åring

Saken fortsetter under bildet

På hesteryggen: Jackie med sønnen John F. Kennedy jr. på vei til Hammersmith Farm i Newport, Rhode Island i september 1962.
På hesteryggen: Jackie med sønnen John F. Kennedy jr. på vei til Hammersmith Farm i Newport, Rhode Island i september 1962.

«Americas Queen»

I Sarah Bradfords biografi «America’s Queen» står mange kvinner fram og bekjenner sine eventyr med den amerikanske presidenten. Og flere mener Jackie ikke brydde seg, fordi hun lot Jack få holde på – enten det var i Det hvite hus, eller på fester blant venner der han plukket fritt blant villige jenter, mens Jackie satt og så på. Den berømte skuespilleren Angie Dickinson pleide å bli fraktet opp og ned vareheisen til Carlyle hotell, og affæren med en kjærlighetssyk Marilyn Monroe gjorde både Jackie og den platinablonde superstjernen dypt ulykkelige. Hjemme tok presidenten sine nattlige svømmeturer – det var så godt for helsa – sammen med sine sekretærer, kjent som Fiddle og Faddle. Det bekymret ikke Jackie like mye som da han la an på kjendiskvinner og kvinner fra hennes eget miljø. Da ble hun sint.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

«Jeg bryr meg ikke om hvor mange menn Jack ligger med, så lenge han vet at det er galt. Det tror jeg han gjør», skal hun ha sagt i en fortrolig samtale med politikeren Adlai Stevenson. Og presidenten? Kanskje lo han hele veien til det ovale rom, der han ifølge kildene i Bradfords biografi tok dyden på minst én 20-åring.

Les også: En president styrer ikke alene. Hvem skal trekke i trådene bak Trump?

Syk av for lite sex

Til den britiske statsministeren Harold Macmillan og demokratlederen Bobby Baker innrømmet han i hvert fall at han ble syk av for lite sex:

«I get a migraine headache if I don’t get a strange piece of ass every day». Slå den, Donald!

Par i hjerter: Jackie fant sin plass side om side med sin mann under valgkampen.
Par i hjerter: Jackie fant sin plass side om side med sin mann under valgkampen.

«La dem se hva de har gjort». En rosa drakt gjennomtrukket av blod. En kvinne som fortvilet reiser seg fra baksetet på den åpne bilen og tviholder på bitene fra mannens hode, som er skutt i filler. Det var et rått drama som utspant seg i Dallas den 22. november 1963 i Dallas. Moteikonet Jackies favorittdesigner fra tida i Det hvite hus var amerikanske Oleg Cassini, men det er Chanel-drakten i rosa ull-bouclé med matchende hatt hun bar den skjebnesvangre dagen som er blitt stående som selve symbolet på Jackie-stilen. På flyet tilbake til Washington attentatdagen foreslo noen at hun skulle skifte til rene klær. Jackie Kennedy nektet, akkurat som hun nektet å snike seg ut bakveien på flyplassen. Hun ville at folk skulle se tragedien. Den blodstenkte drakten tok hun ikke av før hun kom hjem på kvelden. Der ble den plukket opp av Jackies personlige assistent, Providencia Paredes, som la den pent sammen og pakket den inn i et hvitt badehåndkle. Drakten ble senere lagt i Kennedy-familiens private arkiv. Etter Jackies død gikk den i arv til datteren Caroline Kennedy, som i 2003 ga den videre til National Archives med påbud om at den ikke skal stilles ut på minst ett århundre. Arkivaren sier den ser like fin ut som ny, bortsett fra blodflekkene.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Hatten og de hvite hanskene hun bar i Dallas forsvant i dramaet. De har aldri kommet til rette.

Les også: Farvel med Obama-familien

Saken fortsetter under bildet

Sste hilsen: Lille John jr. gjør salutt foran farens båre. Dette bildet av Jackie og barna, sammen med resten av Kennedy-familien, er blitt et amerikansk ikon.
Sste hilsen: Lille John jr. gjør salutt foran farens båre. Dette bildet av Jackie og barna, sammen med resten av Kennedy-familien, er blitt et amerikansk ikon.

«Alle helters enker»

I løpet av en uke måtte Jackie, traumatisert av sorg, trøste sine to små barn, flytte ut av huset hun så møysommelig hadde restaurert, og planlegge ektemannens begravelse. Hun innså at de neste sju dagene ville avgjøre hvordan historien kom til å huske mannen hennes – og ikke minst, hvordan de ville huske henne. I filmen er det smertelig å se henne pakke sammen sine pappesker og planlegge begravelsen, mens innflyttede Lady Bird Johnson studerer gardiner og tapetfarger.

John F. Kennedys begravelse ble en grandios affære, en tro kopi av Abraham Lincolns, med hestekortesje gjennom byen. Jackies bleke steinansikt bak sørgesløret og de fine ansiktstrekkene frosset i sorg. Ifølge biografiforfatter Sarah Bradford var hun «alle helters enker siden Andromache sørget over Hektor etter den trojanske krigen». I løpet av de timene begravelsen varte, gjenoppreiste hun Amerikas tapte stolthet og drev skammen over drapet på landets 35. president ut. Det var på denne dagen at hun, ifølge Frank Sinatra, ble Amerikas dronning.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Begravelsen ble regissert etter beskrivelsene av Abraham Lincolns begravelse. Slik ville hun ta grep om ettermælet – ikke bare ektemannens, men også sitt eget. Der, bak det svarte sløret og leiende på sine to små barn, ble hun et ikon, en legende, et symbol på tapte drømmer og tragedie, et image hun skulle bære med seg til graven.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: «The Crown» slår kloa brutalt i deg og slipper ikke taket

Saken fortsetter under bildet

Valgkamp: Senator John F. Kennedy og kona Jackie i åpen bil oppover Broadway under valgkampen. Oktober 1960.
Valgkamp: Senator John F. Kennedy og kona Jackie i åpen bil oppover Broadway under valgkampen. Oktober 1960.

«I didn’t do it for him»

Det er ikke fritt for at det iler litt nedover ryggen når «Jackie» i den nye filmen snakker om den storslåtte begravelsen:

«I didn’t do it for him. I didn’t do it for America. I did it for me».

I januar 1964 satt hun og Robert F. Kennedy i gang et muntlig historieprosjekt for å fortelle historien om den avdøde presidenten og hans forhold til sine nærmeste, gjennom det som må kunne kalles en høyst ekstraordinær politiske karriere. Jackie, som til da hadde nektet plent å snakke om privatlivet, gikk i gang utover våren og fortalte åpenhjertig alt hun husket til historiker Arthur Schelsinger jr. Resultatet ble en hudløs memoir over minnene fra tida som John F. Kennedys kone og fortrolige.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Opptakene – åtte og en halv times intime betroelser – ble så forseglet og lagt i John F. Kennedys bibliotek og museum etter Jackies ønske. I forbindelse med femtiårsjubileet etter John F. Kennedys innsettelse som president, bestemte datteren Caroline og resten av familien at opptakene skulle frigis. I 2011 ble de hentet fram og gitt ut som lydboka «Jacqueline Kennedy: Historic Conversations on Life with John F. Kennedy». De åtte CD-ene er kanskje det ærligste portrettet som er laget av John F. Kennedy noensinne, men de avslører også en helt annen Jackie enn den ydmyke, lille kona som pusler med Ming-vaser og nips mens mannen tar seg av politiske kriser og kald krig. Hun er bitchy, nysgjerrig, hevngjerrig, politisk ukorrekt og langt mer informert enn det man antok, og sladrer i vei om kjendiser og politikere. Om Martin Luther King jr. sier hun: «Bobbi fortalte meg om hemmelige opptak fra orgiene de hadde og hvordan Martin Luther kun gjorde narr av Jacks begravelse. Jeg kan ikke se et bilde av Martin Luther King uten å vemmes, for en forferdelig mann». Også president Lyndon B. Johnson får det glatte lag: «Jack sa noen ganger, han sa: Åh gud, kan du tenke deg hva som ville skje med dette landet dersom Lyndon ble president?». Og om Indira Gandhi hvisker hun: «Hun så ut som en sviske» og «Et bittert, pågående og grusomt kvinnemenneske».

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Til Cuba før alle amerikanerne kommer

Viktig ambassadør

Historikeren William Manchester, som skrev «The Death of a President», hevder opptakene også viser at Jackie tok stor del i ektemannens arbeid – at hun med sin interesse for kunst og kultur var en døråpner og viktig ambassadør i ektemannens administrasjon. Opptakene tyder også på at hun elsket og så opp til John F. Kennedy, nærmest dyrket ham. Årene i Det hvite hus omtalte hun som sitt livs lykkeligste, og ifølge datteren var dette grunnen til at hun ønsket at opptakene skulle gis ut: «Verden skulle vite at hun elsket ham. Og at han elsket henne.»

Jackie hadde en sterk dragning mot rampelyset, samtidig som hun hadde et vel så stort behov for privatliv og ro. Hun er ikke den første berømte kvinnen som er blitt beskrevet slik. I dagene etter prinsesse Dianas død, sto flere pressefotografer fram og fortalte om sine «forhold» til Diana, som de beskrev som en beregnende media-Machiavelli som elsket å leke katt og mus med fotografene når det passet henne – lysår unna den jagede, tragiske og hjertegode «people’s princess» som britene elsket.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Saken fortsetter under bildet

Kongepar: På kongelig visitt på Buckingham Palace i juni 1961.
Kongepar: På kongelig visitt på Buckingham Palace i juni 1961.

Norrøne dronninger regjerte

Det mest oppsiktsvekkende er at verden stadig lar seg forbause over at virkeligheten ikke stemmer helt overens med myten. Historiker Anett E. Nedregaard har studert framstillingen av dronninger i offentligheten, og mener det har røtter helt tilbake til førkristen tid, og at kvinner i maktposisjoner spesielt og kvinner generelt hadde større spillerom før kirken kom inn i bildet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Se bare på de gamle, norrøne dronningene. Når kongen dro i strid, fikk dronningene sosialt kjønn som mann og kunne regjere for sine ektemenn. Og en mektig konge gjorde klokest i å velge en sterk og klok dronning som blant annet kunne lede i hans fravær og ikke egge kongen til å gå i strider han ville miste livet i. Men kirken ville ha dronningens rolle bort fra sin tidligere sterke stilling ved kongens side, og dronningene ble redusert til å innta en rolle som objekt og en brikke i et maktpolitisk spill. Opp gjennom tidene har flere dronninger og kronprinsesser blitt opphøyde som moralske forbilder og etter hvert også stilikoner, sier Nedregaard.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hun mener det kristne moralsynet stikker dypt i hele vår vestlige kultur, og at det er årsaken til at ambisiøse kvinner ofte blir framstilt som kalde, kyniske og manipulerende, til tross for at de kun gjør det samme som menn gjør.

– I de fleste protestantiske, kristne land er regenten overhodet for kirken og må med sin familie da stå fram som gode, kristne eksempler.

– Bedre enn oss

I Netflix-serien «The Crown» ser vi hvordan selv dronningen av verdens mektigste imperium ikke blir tatt på alvor av sine egne rådgivere. Prins Phillip har problemer med å finne seg til rette som dronningens mann og undersott, som må knele under kroningen. Det aksepteres at han har en vanskelig rolle – en mann er tross alt ambisiøs. Dronninger, prinsesser og førstedamer, derimot, skal ikke være for ambisiøse og ærgjerrige, og i hvert fall ikke på egne vegne. Den unge prinsesse Diana med det dydige blikket og tekkelige klærne ble dyrket som en hellig jomfru, men da hun senere i livet framsto som oppmerksomhetssøkende og utfordrende, ble folk forarget. Og selv i frigjorte Norge måtte kronprinsesse Mette-Marit bekjenne sine ungdomssynder for å bli «ren nok» til å gifte seg inn i kongefamilien. Hva nå med Melania Trump? Vil folket kunne elske henne som de elsket Jackie? Foreløpig har hun bare fått lov til å være en skygge av sin mann, og en dårlig taler. Og det er allerede blitt spekulert i om hun har en umoralsk fortid. For når han er en grisk, humørsyk og fæl person, så må jo hun også være det?

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Forventningen til førstekvinner og dronninger, selv i vår tid, er at de skal være bedre enn oss. Og da er det interessant hva som tillegges som god og dårlig atferd fra hennes side. Når det blir sett negativt på å være ambisiøs eller sterk, sier det noe om samfunnets kvinnesyn, sier Nedregaard, og antyder at vi kanskje fortsatt sitter fast i et middelaldersk, kristent moralsyn hvor kvinnens rolle slett ikke var å være den ledende i samfunnet.

– Tidligere handlet religion mye om makt. Den som hadde gud på sin side, hadde legitimitet til makten. Og med et kristent monoteistisk verdensbilde passet det ikke med både en kvinne og mann på toppen. Én gud i himmelen – én konge i landet. For religion handlet om makt, makt og atter makt. I norrøn tid i Norge trakk man blodslinjer direkte fra kongeslektene tilbake til gudene, og i boken «Da Vinci-koden» trekkes blodslinjer fra en familie tilbake til Kristus og de fremstår som «den hellige familie». Dette er klassiske grep for å legitimere familiens makt og rett til å herske i landet, sier Anett E. Nedregaard.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Tre intervjuer

Da Jackie som 20-åring ble spurt hva hun kunne tenke seg å bli, svarte hun: «Art director for det 20. århundre». Allerede da må hun ha ant at hun hadde talent for å skape gode historier. Etter John F. Kennedys død ga hun bare tre intervjuer. Det første ga hun til Theodore White i Life Magazine. Det er dette intervjuet som innleder filmen «Jackie». I løpet av intervjuet, som forløp mer som en samtale enn et intervju om vi skal tro filmen, plantet hun et bilde som skulle farge ettertidens bilde av John F. Kennedys tid i Det hvite hus: Hun påsto at den avdøde presidenten var ekstremt tiltrukket av myten om kong Arthur og ridderne av det runde bord, fordi han var en idealist med dragning mot heltehistorier. Ifølge Jackie hadde han hadde lagt sin elsk på Broadway-musikalen «Camelot» og siste strofe i sangen som avslutter forestillingen. Slik plantet hun et sterkt og vakkert bilde på historien om Jack og Jackie, som hadde endt i tragedie:

«Don’t ever let it be forgot, that once there was a spot, for one brief shining moment that was Camelot.»


Saken er først publisert på Dagsavisen.no