Har funnet kur mot sosiale angstlidelser

Personer som har store vansker med å fungere sosialt, har sosial fobi eller sosial angstlidelse. Nye forskningsfunn viser at samtaleterapi uten medisinering er den mest effektive behandlingen. Foto: NTB Scanpix
Personer som har store vansker med å fungere sosialt, har sosial fobi eller sosial angstlidelse. Nye forskningsfunn viser at samtaleterapi uten medisinering er den mest effektive behandlingen. Foto: NTB Scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Sosial fobi er den vanligste angstlidelsen vi har. Men behandlingen pasienter med denne diagnosen får av helsevesenet i dag, er trolig lite effektiv. Nå har NTNU-forskere nærmest funnet en kur mot sosiale angstlidelser.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Sosial angst – et folkehelseproblem

Sosial angstlidelse er den vanligste angstlidelsen. Det er et folkehelseproblem med store negative konsekvenser for den enkelte og for samfunnet. Nærmere 12 prosent av befolkningen vil være berørt i løpet av livet.

De fleste rapporterer at angsten hemmet deres fungering i skole og arbeidsliv i vesentlig grad. Dette er problemer som virker negativt inn på valg av yrkeskarriere, inngang til arbeidslivet og tilpasning til arbeidet. Det er også en viktig årsak til sykefravær.

Personer som har sosial angstlidelse frykter situasjoner hvor de risikerer å bli utsatt for andre menneskers kritiske blikk. De er redde for at andre skal se på dem, vurdere dem og danne seg en negativ mening om dem. De frykter særlig det pinlige ved å bli bedømt som nervøse, svake eller dumme.

Eksempler på vanskelige situasjoner er å ta ordet i en større forsamling, delta på et foreldremøte på skolen, og spise eller skrive noe i andres påsyn. Noen er spesielt redd for at andre skal se at de skjelver på hendene eller i stemmen, rødmer og svetter. De vil derfor søke å unngå slike situasjoner, for eksempel la være å ta ordet i en forsamling.

De vil også ty til ulike sikringsstrategier for å skjule angsten, noe som dessverre er med på å opprettholde problemet.

I kognitiv terapi jobbes det med å få pasientene til å akseptere angsten, gå inn i de krevende situasjonene og flytte oppmerksomheten utover på det de ønsker å si og gjøre i situasjonen. Med andre ord: Ha aksept innover og fokus utover.

Kilde: Torkil Berge, psykolog

– Vi har satt ny verdensrekord i behandlingseffekten av sosiale angstlidelser, sier Hans M. Nordahl, professor i medisinske atferdsfag ved NTNU. Han har ledet et prosjekt hvor leger og psykologer fra NTNU og Universitetet i Manchester undersøkte effekten av strukturert samtaleterapi og medisiner på pasienter med sosiale angstlidelser.

Frem til nå har man tenkt at en kombinasjon av kognitiv terapi og medikamenter har vært den mest effektive behandlingen for disse pasientene. Forskernes resultater, som nettopp ble publisert i tidsskriftet Psychotherapy and Psychosomatics, viser at kognitiv terapi alene har en mye bedre effekt på lang sikt enn kun medikamenter eller en kombinasjon av de to.

Nesten 85 prosent ble helt friske eller betydelig bedre kun ved hjelp av kognitiv terapi.

– Dette er en av de beste studiene på sosiale angstlidelser noen gang. Den har tatt ti år å gjennomføre, og har vært utfordrende både faglig og med tanke på logistikken, men resultatet er virkelig oppløftende, forteller Nordahl.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Feilbehandler med «lykkepiller»

Litt rydding i begrepene: Sosial angst er ikke en diagnose, men et symptom og noe som veldig mange sliter med. For eksempel vil en del av oss oppleve slike symptomer hvis vi må snakke eller være morsom på kommando foran et stort publikum. Sosial angstlidelse, eller sosial fobi, er derimot en diagnose på pasienter som har store vansker med å fungere sosialt, og alle som har denne diagnosen har høy sosial angst.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Den vanligste måten å behandle pasienter med denne diagnosen på, er med medikamenter, samtaleterapi eller en kombinasjon av disse to. NTNU-forskerne ønsket å undersøke hvilke av disse som hadde best effekt.

– Veldig mange leger og sykehus kombinerer medikamenter, for eksempel den berømte «lykkepillen», med samtaleterapi når de behandler denne pasientgruppen. Det fungerer nemlig godt på pasienter med depressive lidelser, men det virker faktisk motsatt på de med sosiale angstlidelser. Dette er det ikke mange i helsevesenet som er klar over, forklarer Nordahl.

Artikkelen fortsetter under annonsen
– Veldig mange leger og sykehus kombinerer medikamenter, for eksempel den berømte ”lykkepillen”, med samtaleterapi når de behandler denne pasientgruppen. Det fungerer nemlig godt på pasienter med depressive lidelser, men det virker faktisk motsatt på de med sosiale angstlidelser. Dette er det ikke mange i helsevesenet som er klar over, forklarer Nordahl.
– Veldig mange leger og sykehus kombinerer medikamenter, for eksempel den berømte ”lykkepillen”, med samtaleterapi når de behandler denne pasientgruppen. Det fungerer nemlig godt på pasienter med depressive lidelser, men det virker faktisk motsatt på de med sosiale angstlidelser. Dette er det ikke mange i helsevesenet som er klar over, forklarer Nordahl.

Medikamenter kamuflerer problemet

Lykkepillen, eller selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI), kan ha sterke kroppslige bivirkninger. Når pasientene har gått på medikamentene en stund og skal trappe ned, får de tilbake de kroppslige følelsene som er knyttet til sosial fobi, som skjelving, rødming og svimmelhet i sosiale situasjoner. Da ender det ofte med at de blir drevet inn i den sosiale angsttilstanden sin igjen.

– Pasientene stoler ofte mer på medisinen og investerer ikke like mye i terapien. De tror at det er medisinene som gjør dem friskere, og blir avhengig av noe eksternt i stedet for å lære å regulere seg selv. Dermed kamuflerer medisinene en veldig viktig oppdagelse for pasientene, at de gjennom effektive teknikker har evne til å håndtere angsten selv, forklarer Nordahl.

Les også:

Verdensrekord i behandling av sosial fobi

I dette prosjektet satte NTNU-forskerne de mest anerkjente metodene for å behandle sosiale angstlidelser opp mot hverandre. Godt over 100 pasienter var med i studien, og de ble delt inn i fire grupper.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Den første gruppen fikk kun medisiner, den andre fikk bare terapi, den tredje gruppen fikk en kombinasjon av de to, og den fjerde fikk placebo-medisin. De fire gruppene ble sammenlignet underveis, og fulgt opp igjen et år etter at behandlingen var avsluttet.

Under behandlingen og like etter at den var avsluttet, klarte pasientene i gruppe to og tre seg like bra. Men etter et år, var det klart at gruppe to, altså de som bare hadde fått kognitiv terapi, som klarte seg best.

Kun ved hjelp av kognitiv terapi, har de klart å øke tilfriskningen hos pasienter med sosiale angstlidelser med 20-25 prosent sammenlignet med det som er vanlig for denne gruppen.

– Dette er den mest effektive behandlingen noensinne for denne pasientgruppen. Behandling av psykiske lidelser har ofte ikke så stor effekt sammenlignet med for eksempel behandlingen av et beinbrudd, men her har vi vist at behandling av psykiatriske lidelser begynner å bli like effektive, sier Nordahl.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også:

(Saken fortsetter under)

Man skiller mellom det å være vanlig sjenert og det å ha en diagnostisert lidelse. Foto: NTB Scanpix
Man skiller mellom det å være vanlig sjenert og det å ha en diagnostisert lidelse. Foto: NTB Scanpix

– Mange får ikke adekvat behandling

Torkil Berge er psykolog ved Diakonhjemmet Sykehus i Oslo og leder av Norsk forening for kognitiv terapi. Han forteller til Gemini at sosiale angstlidelser er et folkehelseproblem med store negative konsekvenser for den enkelte og for samfunnet. Nærmere 12 prosent av befolkningen vil være berørt i løpet av livet.

– Dette er en skjult lidelse, og mange pasienter har vanskelig med å formidle hva de sliter med til helsevesenet. Det gjør at tusener på tusener ikke får adekvat behandling. Av de som får behandling, tilbys trolig de fleste medikamentell behandling, sier Berge.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg kan tenke meg at kombinasjonen mellom medikamentell behandling og kognitiv terapi ikke er den beste, som NTNU-forskerne har kommet frem til i denne studien, sier han.

Bruker metakognitiv terapi

Hans M. Nordahl og resten av forskerteamet har også jobbet med å forbedre den standardiserte kognitive terapien. De har lagt til nye behandlingselementer og fått påvist en bedre effekt av det.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi bruker det som kalles metakognitiv terapi. Det vil si at vi jobber med pasientenes oppmerksomhet og oppmerksomhetsreaksjoner, og deres grubling og bekymring rundt hvordan de fungerer i sosiale situasjoner. Å regulere oppmerksomhetsprosesser og trene på mentale oppgaver, er nye elementer med et enormt potensial for denne pasientgruppen, forteller Nordahl.

Nå ønsker de å videreutvikle den standardiserte kognitive terapien enda mer for pasienter som lider av sosiale angstlidelser.

Fagartikkelen kan du lese her

Les også:

Helbredelse for de uhelbredelige
Med psykologen i veska
Tre av fire institusjonsbarn er alvorlig psykisk syke

Saken er opprinnelig publisert på Gemini.no