De beste metodene for røykeslutt

Det finnes utrolig mange måter å slutte å røyke på. Nikotin-plaster og tyggegummi , reseptbelagte legemidler, veiledning, nedtrapping, Slutta-appen og e-sigaretter, for å nevne noe. Det er vanskelig å slutte, og nikotinen gjør deg avhengig av røyken. Ifølge Helsenorge er det normalt å få nikotinsug og abstinensplager når du skal slutte. Dette skjer med kroppen din når du slutter å røyke. Plagene går gradvis over, og er vanligvis borte etter noen uker.

Reseptpliktige legemidler for røykeslutt

Reseptpliktige legemidler til røykeslutt som ikke inneholder nikotin:

• Champix (varenikli​​n). Champix virker direkte på nikotinmottakerne i hjernen. Dette demper røyksuget og blokkerer samtidig nytelsen nikotinavhengige opplever ved røyking. Behandlingen varer i 12 uker og bør begynne omtrent en uke før røykeslutt. De vanligste bivirkningene er kvalme og unormale drømmer. Du får ikke dekket utgiftene til Champix på blå resept.
• Zyban (bupro​​pion). Zyban reduserer abstinenssymptomer ved røykeslutt. Behandlingen varer i 7–9 uker og bør begynne omtrent én uke før røykeslutt. Virkestoffet i Zyban ble utviklet for å behandle depresjoner. Søvnløshet er en vanlig bivirkning. Du får ikke dekket utgiftene til Zyban på blå resept.

Nikotinlegemidler du kan kjøpe uten resept

Nikotinlegemidler kan kjøpes på apotek og butikk uten resept. Hensikten er å redusere abstinensplagene dine ved å tilføre kroppen nikotin. Du kan konsentrere deg om å bryte innlærte vaner forbundet med det å røyke. Det finnes ulike former for nikotinpreparater:

• tyggegummi
• plaster (finnes som 16 timers- eller døgnplaster)
• inhalator (gir deg noe å ha mellom fingrene)
• sugetabletter
• munnspray
• munnpulver

Veiledning sammen med legemiddel ga best resultat

Ifølge Nasjonal faglig retningslinje for røykeavvenning utgitt av Helsedirektoratet, er veiledning sammen med legemidler den metoden som gir best resultater.

Bjørn Andreas Bang, seksjonsleder ved Slutta.no (tidligere Røyketelefonen) i Helsedirektoratet. Foto: Privat

– Vi vet at veiledning kombinert med legemidler øker sjansen for å slutte, sier Bjørn Andreas Bang, seksjonsleder ved Slutta.no (tidligere Røyketelefonen) i Helsedirektoratet.

Han forteller at forskning viser at opp til 40 prosent kan lykkes på et gitt forsøk ved bruk av veiledning og legemidler.

Les også: Slik kan du få hjelp til røykeslutt

Legemiddel med best effekt

Ifølge Helsedirektoratet viste en kunnskapsoppsummering fra 2013 at:

• Nikotinlegemidler og bupropion hjelper om lag 80 prosent flere til å bli røykfrie enn ved placebo.
• Champix (vareniklin) mer enn doblet sjansen for å bli røykfri sammenliknet med placebo.
• Videre hjalp vareniklin ca. 50 prosent flere til å slutte enn ved bruk av nikotinplaster og andre typer nikotinlegemidler, og 70 prosent flere enn ved bruk av nikotintyggegummi.
• Konklusjonen var at både nikotinlegemidler, bupropion og vareniklin øker sannsynligheten for røykeslutt. Samtlige var assosiert med lavrisiko for utilsiktede hendelser.

Det betyr at Champix (Vareniklin) er det legemidlet som har påvist best effekt, sier Bang.

Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Legemiddelverket, har tidligere fortalt at bruken av bupropion og vareniklin har falt de siste årene.

– Zyban er ikke mye brukt. Det er ikke så mange som bruker dette til hjelp ved røykeslutt i dag. Champix, er mer brukt, sier Madsen, men bruken av dette legemidlet har falt betydelig de siste årene. I 2015 var det om lag 16 000 brukere.

(Saken fortsetter under)

Veiledning med bruk av legemidle er Helsedirektoratets hovedanbefaling ved røykeslutt. Foto: NTB Scanpix

Flere metoder øker sjansen

Det er altså veiledning med bruk av legemidler som er Helsedirektoratets hovedanbefaling ved røykeslutt.

– Vi anbefaler en veiledning som kalles «motiverende intervju», sier Bang.

Han forteller at metoden har dokumentert effekt når samtalen varer mer enn 20 minutter.

– Antall samtaler har også en betydning. Det bør være flere samtaler, sier Bang.

Legen svarer: - Vi tåler faktisk nikotinabstinens!

Blir ikke avhengig av legemiddelet

Bupropion og vareniklin er trolig ikke forbundet med risiko for avhengighet, ifølge Helsedirektoratet. Studier viser at 6-9 % av brukere av nikotintyggegummi fortsatt er brukere etter 0,5-1 år. Dette er ikke sett på som uheldig siden det å slutte med nikotintyggegummi kan føre til tilbakefall til røyking. Det er ikke vist at bruk av nikotintyggegummi over lengre tid har uheldige konsekvenser.

Nedtrapping eller brå slutt?

Noen velger å trappe ned antall sigaretter ved røykeslutt. Ifølge Helsenorge anbefales det ikke å ta ett eneste trekk. Alle​ abstinensplager du kan oppleve etter at du har sluttet å røyke, går over – bare du ikke røyker. Dersom du røyker av og til, blir du aldri kvitt røyksuget. Dette støttes av en britisk studie, som konkluderer med at brå slutt gir bedre resultatet enn nedtrapping.

I en artikkel publisert på Tidsskriftet kommer det fram at etter fire uker var 49 % av dem som sluttet brått fortsatt røykfrie, mot 39 % i gruppen som sluttet gradvis, dvs. en relativ risikoreduksjon på 0,8 (95 % KI 0,66 – 0,93). Etter seks måneder var henholdsvis 22 % og 16 % røykfrie, dvs. en relativ risikoreduksjon på 0,71 (95 % KI 0,46 – 0,91).

– Dette er en vel gjennomført og viktig studie, sier Inger Torhild Gram, som er professor i forebyggende medisin ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet. – Med denne studien kan leger og annet helsepersonell med vitenskapen i ryggen anbefale røykere å gjøre kort prosess når de vil slutte, sier hun til Tidsskriftet.

(Saken fortsetter under)

Flere forsøker e-sigaretter som hjelpemiddel ved røykeslutt. Disse har lite dokumentert effekt. Foto: NTB Scanpix

Snus og e-sigaretter

Flere forsøker snus eller e-sigaretter som hjelpemiddel ved røykeslutt. Disse har ifølge Bang lite dokumentert effekt.

– Men vi vet at dette er et foretrukket hjelpemiddel blant mange. Det er usikkerhet rundt helserisikoen ved e-sigaretter, men det er rimelig stor enighet i fagmiljøet om at e-sigaretter er mindre skadelig enn vanlige sigaretter, sier Bang.

I Nasjonal faglig retningslinje for røykeavvenning vises det til Cochrane library som i desember 2014 kom med sin første kunnskapsoppsummering om e-sigaretter. Resultatene så langt tilsier at e-sigaretter med nikotin kan øke sannsynligheten for å slutte å røyke sammenliknet med e-sigaretter uten nikotin. Det kan ikke konkluderes i spørsmålet om e-sigaretter har større effekt enn nikotinplaster på grunn av lavt antall deltakere i den ene studien som ser på dette.

– Når det gjelder snus er det stor enighet om at det er mindre skadelig enn røyk. Men det er usikkert om snus øker sjansen for å slutte å røyke, sier Bang.

Les også: Hvordan slutte å snuse?

Har du et spørsmål? Send inn spørsmålet ditt til en av våre leger.

Les også:

Antidepressiva brukes til røykeslutt

Seks helseskader forårsaket av røyking

Hvordan unngå vektøkning ved røykeslutt

Dette skjer med kroppen når du slutter å røyke

Slik kan du få hjelp til røykeslutt

Røyker fortsatt 12 sigaretter om dagen

Saken er opprinnelig publisert på Lommelegen.no