– Vi må våge å vise sårbarhet

Ved normalisere psykiske lidelser og gå tabuene i møte,kan vi få et mer åpent, raust og inkluderende samfunn hvor vi tør å vise sårbarhet, mener forfatterne bak boken «#Hverdagspsyk». Illustrasjonsfoto: Colourbox.com
Ved normalisere psykiske lidelser og gå tabuene i møte,kan vi få et mer åpent, raust og inkluderende samfunn hvor vi tør å vise sårbarhet, mener forfatterne bak boken «#Hverdagspsyk». Illustrasjonsfoto: Colourbox.com
Artikkelen fortsetter under annonsen

Psykolog og forfatter Carina Poulsen mener motgang i livet er normalt. – God psykisk helse handler om å forholde seg til et motsetningsfylt liv og stå i det.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Et kjent ordtak sier at et bilde sier mer enn tusen ord. Vi lever i en tid der sosiale medier flommer over av bilder som gir oss innsikt i dagliglivet til både kjente og ukjente. Mange av oss sitter igjen med følelsen av at andre er lykkeligere og suksessfulle enn oss selv.

– Vi vet jo alle at vi må være kritiske til det vi ser og leser, at det kun er snakk om brøkdeler av det virkelige livet og ofte kan vise glansbilder. Samtidig vet vi kanskje ikke helt hvordan det egentlig virker på oss, forteller klinisk psykolog Carina Poulsen til ABC Nyheter.

– Det blir en ubevisst påvirkning der vi hele tiden eksponert for hvordan mennesker lever livene sine, hva de andre gjør. Vi ser kanskje det hyggelige familiebildet der alle står og smiler på en fjelltopp søndag morgen klokken ti, men vi ser ikke at det begynte å regne fem minutter etterpå og at alle var i dårlig stemning og sure på hverandre på vei ned, legger hun til.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Konstruktivt, ikke destruktivt

Sammen med klinisk psykolog Rebekka Egeland, har Carina Poulsen skrevet boken «#Hverdagspsyk». Boka startet ifølge Poulsen med en genuin interesse for hva som hjelper oss mennesker til å ha det godt med oss selv og omgivelsene, og hvordan vi kan møte motgang med selvomsorg fremfor selvkritikk.

– Boken er ikke bare for de som har det vanskelig. Den er for folk flest som vil lære mer om psykologi for å kunne ha det best mulig med seg selv og sine omgivelser, forklarer Carina Poulsen (til høyre). Her sammen med Rebekka Egeland. Foto: Kaja Bruskeland
– Boken er ikke bare for de som har det vanskelig. Den er for folk flest som vil lære mer om psykologi for å kunne ha det best mulig med seg selv og sine omgivelser, forklarer Carina Poulsen (til høyre). Her sammen med Rebekka Egeland. Foto: Kaja Bruskeland

– Selvomsorg handler om måten man behandler seg selv på, hvordan man snakker til seg selv, men også hvordan man lever livet sitt. Hvordan man setter grenser for seg selv, og hva velger man til og fra, utdyper Poulsen. Når vi sier nei til andre, sier vi ja til oss selv, sier hun og legger til:

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det å lytte til seg selv handler ikke om å være egoistisk, men å sette grenser og være tro mot seg selv slik at man kan være den beste personen man kan være for menneskene omkring seg.

Samtidig er forfatteren klar på at selvomsorg ikke handler ikke om at du skal sette deg ned og gi opp eller synes synd på deg selv.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– For eksempel er det ikke sikkert at det å sette seg ned og spise sjokolade etter en hard dag er det samme som selvomsorg. Da synes man mer synd på seg selv. Selvomsorg vil for eksempel være å gå en tur for å få frisk luft, gi seg selv påfyll i form av mat som er næring og snakke med en god venninne eller venn. Det er mye selvomsorg i å møte motgang konstruktivt fremfor destruktivt.

Les også: – Symptomer på angst og depresjon er normalt å ha

Vanskelig å få i pose og sekk

I boken skriver dere blant annet at baksiden ved et individualistisk samfunn, er mangel på fellesskap og tilhørighet. Hva mener dere med dette?

– Det er helt grunnleggende for oss å ha kontakt med andre mennesker, vi trenger å høre til. I et individorientert samfunn kan fokuset på enkeltpersonen hindre oss i å oppleve fellesskap med andre mennesker og være nær andre. Det blir fokus på meg og mitt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Som et eksempel nevner Poulsen at vi lever i en tid som byr på stor frihet, mange valgmuligheter, og dermed økt press på å skulle velge riktig – alt fra partner til yrke og bosted for å nevne noe.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Frihet gir muligheter hvilket er fantastisk, men kan også gjøre det vanskeligere å velge – og øke behovet for å skulle utnytte ditt fulle «potensiale». Det er blitt et veldig fokus på nytteverdi, på prestasjon og personlig utvikling. Det er vanskelig å få begge deler, både det individorienterte og det fellesskapsorienterte.

Les også: Slik oppdager du depresjon hos eldre

Den rusliknende jakten på «likes»

Ifølge Poulsen og Egelands bok vil vi mennesker gjøre det vi tror vil kunne hjelpe oss til å bli en del av fellesskapet. I vår tid handler dette for mange om å ha en profil på Instagram med mange følgere, mange venner på Facebook eller få mange «likes» på en oppdatering.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Når vi for eksempel legger ut en status på Facebook og får et stort antall «likes», føles det bra og vi føler oss umiddelbart sett. Det blir som en rask rus som gjør at vi vil ha mer. Men tilbakemeldingene vi får, kommer på bakgrunn av det vi gjør og viser utad eller det ene bildet vi deler. Ikke på bakgrunn av den vi er inne i oss, forklarer Carina Poulsen til ABC Nyheter.

(Saken fortsetter under)

Sosiale medier som Instragram kan ofte gi oss et urealistisk bilde av personer i ulike situasjoner. – Vi ser ikke hva som skjer inne i mennesket og hvorvidt personen har det godt med seg selv og sine omgivelser, påpeker Carina Poulsen. Foto: AP Photo/Karly Domb Sadof
Sosiale medier som Instragram kan ofte gi oss et urealistisk bilde av personer i ulike situasjoner. – Vi ser ikke hva som skjer inne i mennesket og hvorvidt personen har det godt med seg selv og sine omgivelser, påpeker Carina Poulsen. Foto: AP Photo/Karly Domb Sadof

Hun mener alle mennesker trenger aksept for og bli elsket for den vi er på godt og vondt. Ikke bare de gode sidene, men hele oss. Av samme årsak vil vi kanskje også skjule noen sider overfor andre i sosiale medier, mens vi legger ut en bestemt status eller deler et bilde som vi tror andre vil like oss for.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Men hvem er vi glad for å knytte til oss som mennesker? Er det de som har et perfekt ytre og er den kuleste i gjengen, eller er det den som er nær og som vi kjenner på godt og vondt? Som har sett deg usminket og som du selv har sett usminket, spør Poulsen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: – Vi snakker altfor lite om det å være ensom

Motgang kan vise vei

Frykten for avvisning og hva andre vil tro om oss, hindrer oss ifølge de to psykologene i å være sårbare for hverandre. Samtidig skal vi ikke åpne oss og være sårbare for alle og enhver, men snarere velge de menneskene som fortjener vår historie og bli invitert inn i våre innerste rom.

– Det ligger mye selvomsorg i det å sette grenser for seg selv i forhold til hvem du inviterer inn, men også hvem du holder på en armlengdes avstand. Vi mennesker har forskjellig virkning på hverandre. Det betyr ikke at det er noe feil med deg eller meg, men at det skjer noe i relasjonen mellom oss.

Carina Poulsen er tydelig på å understreke at motgang i livet er normalt. God psykisk helse handler hverken om fravær av motgang eller lidelse, men om å forholde seg til et motsetningsfylt liv og stå i det.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi kan ikke fjerne oss fra motgang, og vi kan heller ikke være lykkelige og ha det godt med oss selv og omgivelsene uten faktisk å erfare motgang. Det kan være med på å vise vei og gi oss en rettesnor i hva vi trenger å lære oss om oss selv og om hverandre. Hvis vi for eksempel blir utbrent, så kan det tjene som en innsikt i at vi trenger å lære oss å sette grenser og si nei, avslutter Poulsen.

Trening i selvomsorg stimulerer faktisk prosesser i hjernen som har med følelsen av kjærlighet, støtte og tilhørighet å gjøre. Det er akkurat den samme prosessen som muligens skrus av ved depresjon, som er full av selvkritikk og forakt. Foto: Colourbox
Trening i selvomsorg stimulerer faktisk prosesser i hjernen som har med følelsen av kjærlighet, støtte og tilhørighet å gjøre. Det er akkurat den samme prosessen som muligens skrus av ved depresjon, som er full av selvkritikk og forakt. Foto: Colourbox

Les også:

Slik får du venner som voksen

– De sunneste menneskene er overvektige og robuste

– Eldres psykiske helsetilbud er ikke-eksisterende