150.000 rammes årlig:Unngå å bli ID-tyvenes neste offer

ID-tyveri dreier seg om å utnytte en identitet, og utgi seg for å være en annen for å få informasjon eller økonomisk gevinst.

– Det har ligget gjennomsnittlig på 3,5 prosent av befolkningen som er utsatt for ID-tyveri de årene vi har gjennomført undersøkelsen, sier fungerende direktør i NORSIS, Peggy Sandbekken Heie, til ABC Nyheter.

NorSIS og Skatteetaten gjennomfører en årlig spørreundersøkelse om ID-tyveri. Det er denne som er grunnlag for anslagene i faktaboksen. Tallet 150.000 er basert på tall og svar fra 1000 respondenter i 2015. «Vanlig» kredittkortsvindel omfattes ikke av tallene.

Fungerende direktør i NorSIS, Peggy Sandbekken Heie. Foto: NorSIS

– Vi ser at det stadig forekommer denne typen svindel, på tross av økt informasjonsarbeid. Ofte er det nærstående eller venner som utnytter informasjon de kjenner til, sier Heie.

Les også: Din e-post er mål for kriminelle

Heie tror det fremdeles mangler en sikkerhetskultur om å beskytte personlig informasjon her til lands. NorSIS er en ideell organisasjon som driver opplysningsarbeid om trusler knyttet til informasjonssikkerhet.

– Folk har ikke like mye historikk med å beskytte seg på nett. Vi er litt mer lemfeldige med hva vi sprer av informasjon på nett, sier hun.

– Vi ønsker å hjelpe befolkningen utvikle en god ryggmargsrefleks for opptreden på nett.

Les også: Slik handler du trygt på nett

Plyndres av eksen

NorSIS har blant annet sett bedrifter som har lagt ut firmaattestene fra Brønnøysund på sine hjemmesider. Dette er informasjon svindlerne kan utnytte, for eksempel til å handle dyre varer på kreditt .

– Vi har også sett eksempler på at en samboer som har flyttet ut misbruker privat informasjon og etablerer for eksempel en bedrift i eksens navn, og siden kjøper ting på kreditt.

Passene våre innholder masse informasjon som er av interesse for svindlerne. Foto: Stian Lysberg Solum / SCANPIX Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix

I fjor fortalte TV 2 om Marthe Lunde, som ble offer for ID-tyveri. Hun opplevde at Oslo-politiet ringte henne med krav om å hente bilen hennes, en nykjøpt Audi S5 som sto med nødblink på gaten. Problemet? Lunde hadde aldri kjøpt en slik bil. Senere ringte politiet i Lier med beskjed om at en kvinne hadde forsøkt å kjøpe elektronikkprodukter til en verdi av 50.000 kroner, med et kredittkort forfalsket i Lundes navn.

– Tyvene kan benytte alt fra informasjon i ulåste postkasser, papirer med fødselsnummer, bankkontonummer og annen personlig info, sier Heie.

– Det er også enkelt i dag å ta opp store forbrukslån, uten å identifisere seg grundig.

Les også: Du bør oppdatere iPhonen din med en gang

Nettvett

NorSIS har redaktøransvar på Nettvett.no sammen med Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet. På siden finner privatpersoner og bedrifter tiltak og råd om informasjonssikkerhet.

Tjenesten Slettmeg.no bistår brukerne med å fjerne uønsket informasjon om dem selv fra nett. Fakismile fra hjemmesiden.

NorSIS administrerer også tjenesten Slettmeg.no , en gratis veiledningstjeneste for personer som føler seg krenket på nett.

– Det kan gjelde bruk av bilder, videoer og falske profiler. Slettmeg har over 8000 henvendelser i året, med en økning på 30 prosent de siste årene, sier Heie.

Nettstedet bistår også hvis man ønsker å bli kvitt ting man har lagt ut på nett og ikke har tilgang til lenger.

– De som jobber med dette har gode kontakter mot aktører som Google og Facebook. Det handler mye om å bygge relasjoner til slike leverandører, siden vi ikke har direkte adgang til å slette ting, sier Heie.

NorSIS driver også Security Divas, et nettverk for kvinner som jobber eller ønsker å jobbe med informasjonssikkerhet.

Les også: – Tvungent passordbytte er direkte skadelig

Om å beskytte seg

På denne siden har Nettvett satt sammen en liste råd hvis du blir utsatt for ID-tyveri.

Nettvett har også en liste med råd for å forebygge slike krenkelser, den fullstendige listen finner du her. Her er listen over faresignaler man bør være oppmerksom på:

• Du mottar regninger for produkter du selv ikke har bestilt
• Faktura for kredittkort inneholder ukjente transaksjoner
• Du mottar bekreftelse på kreditt eller kredittramme uten å ha spurt om det
• Du mottar varsel om adresseendring
• Du mottar telefon eller brev om kjøp du ikke har gjennomført
• Du mottar gjenpartsbrev etter kredittsjekk uten selv å ha initiert det
• Du får adressert post du ikke forstår grunnlaget for, for eksempel en faktura, et avtaleforslag, etc.
• Kontroller kontoutskrifter fra dine bankkonti, og si fra til banken om det er ukjente transaksjoner