Mona og Tonny mente det nesten som en spøk da de ba om å se huset på innsiden

Var de egentlig på utkikk etter noe?

– Det var vel heller huset som var på utkikk etter oss, sier Mona Seim til magasinet Lev Landlig.

Og slik starter fortellingen om paret som i 2010 kom over en litt lo­slitt fristelse, og lot seg rive med. Det en gang gulmalte huset som lå i skogbrynet, hadde en nesten magnetisk tiltrekning på dem. I husets originale bygningsdeler og i det landlige området rundt, så de raskt for seg muligheten for et sjarmerende sted for hele familien.

– Vi bor i et byggefelt en times kjøring i bil herfra, forteller Seim.

Og når spikerpistoler og kantklippere har gått i ukevis, rømmer familien til skogs. De har aldri angret på sitt impulskjøp.

– Her er stillheten god, og nattehimmelen fantastisk!, sier Seim begeistret.

Hun ser utover de åpne jordene som har lagt seg godt til rette over det svakt kuperte terrenget.

Pusse opp hus

– Vi så jo at det ville bli mye å gjøre, forklarer ektemannen Tonny Morewood.

Men det var husets originale karakter som vekket parets interesse.

– Ingen hadde pusset det opp, smiler Seim, som lenge har hatt gleden av og sett verdien i gamle bruksgjenstander, møbler og bygningsdetaljer.

Paret gikk fra rom til rom og så bare muligheter. De satte opp en plan på 3–5 år, og den store oppussingen var i gang. Alle overflater trengte sårt en ansiktsløftning, og det meste av gammel panel og gulvbord kunne brukes om igjen. Vinduene var et trist kapittel, og de begynte å regne på hva det ville koste å kjøpe nye.

(Artikkelen fortsetter under bildegalleriet)

Så kom de over informasjon om restaurering av de gamle, og satte like godt i gang med dette selv. Skrape, pusse, kitte, bytte og felle inn treverk...

– Det har blitt 51 fag vinduer, sier Seim og ser på sin mann.

– Vinduene har stått her i 100 år. Nå er de pusset opp. Kanskje kan de stå i 100 til? legger han fornøyd til.

Les også: De beste gjør oppussing til en lek

De rette detaljene

Tidsriktige bygningsdetaljer har vært viktig i istandsettelsen av huset i Lunden. Parets interesse for dette har også vokst, i takt med malingsstrøk og spikerslag.

– Vi har plyndra to bedehus, ler Mona.

Og det er ikke så langt fra sannheten. To ganger har paret benyttet seg av muligheten når det er annonsert rivning av gamle bedehus. Dører, lamper, teglstein, hengsler... Det er mye man kan få bruk for når et helt hus skal få sin renessanse. Og detaljene sitter som støpt i deres nye bopel. I godt selskap med sarte farger på vegger og møbler, sjarmerende serviser og boller i hyller og skap, filleryer og blondegardiner, og en og annen vilter blomsterbukett – rett fra det nærmeste nabolaget.

– Det er denne interessen som driver oss, sier hun, og sikter til alle arbeidstimene.

Les også: Det begynte med litt maling

Hjemmesnekret

Huset har siden byggeåret 1909 vært igjennom en del endringer, men ekteparet har valgt å forholde seg til husets nåværende symmetriske konstruksjon, og kun gjort det aller mest nødvendige med overflatene. Med unntak av én ting: Et bad.

– Badet fra 50-tallet ble revet og vi måtte bygge helt nytt, sier Tonny.

Rommet er lyst og innbydende, og inneholder alle fasiliteter et moderne menneske kan ønske seg. Baderomsinnredningen har paret selv tegnet, og det er Morewood som har bygget.

– Der det går, prøver vi å lage ting selv, forteller han.

Etter egne tegninger har han også laget de fine hyllene som henger over kjøkkeninnredningen og hyllen i hallen. Den behagelige benken ute ved låveveggen er også hjemmesnekret. Detaljene er det Mona som står for. Og det kan se ut som om alt er kjøpt inn til dette huset. Så gjennomført er det. Duse farger, sart porselen og innslag av røft tre og metall gjør det til en opplevelse å trå over terskelen.

Les også: Nå er det disse interiørtrendene som gjelder.

Levende utsikt

Huset i Lunden ligger og bader i sollys. Fra den gruslagte landeveien ser vi at huset har fått de eierne det var på utkikk etter. Kanskje var det impulsivt fra ekteparets side, men det er i alle fall ingen tvil om at dette var fremtidsrettet for huset. Det er reddet, og har fått beholde sin historie og opprinnelige sjarm. Til og med de gamle vindusrutene. Fra det dekkede spisebordet i den midterste stuen har man utsyn mot jordet og den frodige skogen rundt. Like oppe i bakkehellingen kommer to rådyr ut av skogen. Alle blir stille og titter ut gjennom de vablete vindusglassene.

– Utsikten er mer levende gjennom dem, hvisker Mona. For hun vil jo ikke bryte stillheten og den gode opplevelsen.

Les også:

Sissel og Jostein hadde lenge drømt om et landlig liv

Sjekk den fantastiske forvandlingen

Camilla (25) og Oddvar (27) bygde drømmehuset

Saken er opprinnelig publisert på Klikk.no