Kun tre av ti nordmenn tror på Gud

Hvert fjerde år gjennomfører TNS Gallup en befolkningsundersøkelse for Human-Etisk Forbund. Formålet er å avdekke kjennskap og holdninger til forbundet, holdninger til eksistensielle spørsmål som livvssyn og etikk, samt avdekke holdninger i forhold til statskirken.

Årets utgave ble gjennomført i perioden februar/mars med totalt 1.136 intervjuer av voksne personer, og det ikke-religiøse forbundets konklusjon er at nordmenns holdninger til tro og livssyn er i rask utvikling.

– Norge har blitt mer mangfoldig, men også mer sekulært. Stadig flere oppgir at de ikke tror på Gud, forteller generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile, til ABC Nyheter.

– Vi må slutte med særbehandlingen

Andelen nordmenn som oppgir at de ikke er medlem av noe tros- eller livssynssamfunn, har ifølge undersøkelsen steget med seks prosent siden 2012.

Kristin Mile, generalsekretær i Human-Etisk Forbund. Foto: Human-Etisk Forbund

Andelen som har et kristent livssyn er nå nede i 43 prosent av befolkningen, mens 30 prosent av respondentene oppgir at de tror på Gud. Dette mener Mile norske politikere må ta inn over seg.

– Den viktigste jobben politikerne står ovenfor nå, er arbeidet med stortingsmeldingen om tros- og livssynspolitikk som starter nå i høst. Der er vårt budskap at vi trenger en helhetlig politikk som ivaretar alles religionsfrihet – enten det er friheten til å tro eller til å ikke ha en tro, fastslår Mile før hun fortsetter:

– Dette innebærer at vi må slutte med særbehandlingen av Den norske kirke. Det er på tide at vi får en felles politikk og et felles finansieringssystem for alle tros- og livssynssamfunn i Norge hvor alle behandles likt.

Les også: Nå blir det lettere å melde seg ut av kirken

Forenklet prosess

Nylig meldte NRK at 24.653 hadde meldt seg ut av Den norske kirke (Dnk) i løpet av den siste sommermåneden, og at de fleste gjorde det elektronisk etter at det ble etablert løsning for inn- og utmelding på nett.

– Dette viser at behovet var stort for en enkel måte å melde seg ut av kirken. Vi vet at den omstendelige prosessen man måtte gjennom tidligere for å melde seg ut var en betydelig barriere for mange. De valgte heller å bli stående i registeret, fastslår Mile til ABC Nyheter.

– Man bør ikke stå som medlem i et tros- eller livssynssamfunn man ikke identifiserer seg med. Derfor er det veldig bra, og på tide, at Den norske kirke nå gjør det lettere for folk å ta et aktivt valg om medlemskap.

Les også: 15.000 har meldt seg ut av Kirken på fire dager

(Saken fortsetter under)

Humanistisk (borgerlig) konfirmasjon i Oslo Rådhus i 2011. Juniorsymfonikerne spiller, mens konfirmantene sitter foran orkesteret. Foto: Marianne Løvland / Scanpix

Mulighet til å kunne påvirke

Kristin Mile tror vi vil få se flere melde seg ut av kirken som følge av at du nå kan gjøre det elektronisk.

– Mange har kontaktet oss og fortalt at de har stått som medlem uten å ville det selv. Vi pleier å si at de fleste ateister er ikke med i Human-Etisk Forbund, men i Den norske kirke. Etter hvert som den elektroniske løsningen blir mer kjent, håper jeg at flere nå benytter sjansen til å ta et aktivt valg om hvor og eventuelt om de skal være med i et tros- eller livssynssamfunn.

– Men en utmelding fjerner jo samtidig mulighet til å påvirke kirken i en mer liberal retning? Resultatet av det siste kirkevalget sørget jo for at det ble ja til likekjønnet ekteskap under Kirkemøtet.

– Det er mange som begrunner sitt medlemskap i kirken med at de ønsker å påvirke den i en mer liberal retning. Jeg vil ikke anbefale de som ikke er kristne til å være med i kirken. Det er mange andre måter å endre samfunnet på, og dette vil nok påvirke kirken enten man er medlem eller ei.

Les også: Flertall i Kirkerådet for vigsel av homofile

Vil videreutvikle folkekirken

Paul Erik Wirgenes er direktør i Avdeling for menighetsutvikling i Kirkerådet. Han ønsker ikke å kommentere selve undersøkelsen da han ikke kjenner så godt til den, men han er klar på hva Den norske kirke vil gjøre for å snu en negativ trend.

Paul Erik Wirgenes, avdelingsdirektør i avdeling for menighetsutvikling. Foto: Kirkerådet

– Først og fremst vil vi arbeide videre med å ha god kvalitet i det vi allerede gjør. Mange mennesker har gode og meningsfylte erfaringer med kirken. Vi vil videreutvikle det å være en raus og en tydelig folkekirke hvor terskelen for å høre til skal være lav. Samtidig vil vi være tydelige i formidling av kirkens tro og verdier. Satsinger rundt dåp og konfirmasjon er viktige deler av vår medlemspleie, forteller Wirgenes til ABC Nyheter.

– Hva mener du har vært de viktigste faktorene til at flere velger å melde seg ut av Dnk?

– Vi har ikke analysert veksten i utmeldingene den siste måneden. Tilgjengelighet på å kunne melde seg ut digitalt er sannsynligvis hovedgrunn. Tallene denne måneden tyder på at det er en god del mennesker som har vært klare til å melde seg ut og som brukte denne anledningen til å gjøre det.

Les også: Presten ville stanse Reidun i å konfirmere seg borgerlig

Rekordinnmelding i august

Som tidligere nevnt valgte 25.743 nordmenn å melde seg ut av Den norske kirke i løpet av august, de fleste elektronisk via internett. Paul Erik Wirgenes mener antall utmeldinger må ses i sammenheng med det store antallet som er medlemmer i Den norske kirke.

– Det nye digitale verktøyet for inn- og utmelding ble gjort svært godt kjent gjennom media. Derfor var vi forberedt på et betydelig antall utmeldinger, forklarer han.

Selv om nesten 26.000 meldte seg ut i løpet av august, opplyser Wirgenes at 1.272 meldte seg inn samme måned, hvilket er rekord for en måned. Han kan ikke si noe om det er aldersgrupper eller kjønn som utmerker seg.

– Det er selvsagt gledelig at mange også bruker den digitale løsningen til å melde seg inn i kirken, men analysene av disse tallene er ennå ikke ferdige.

Les også: Flere tar kontrollen over egen begravelse

(Saken fortsetter under)

Barn blir automatisk registrert som tilhørende Den norske kirke dersom minst en av foreldrene er medlem, selv om barnet ikke døpes. Foto: Håkon Mosvold Larsen / Scanpix

Flertall for livssynsåpne seremonirom

Der det tidligere var flertall for at barn automatisk ble medlem av Den norske kirke så lenge en av foreldrene allerede sto der, så har vinden snudd retning. Nå mener 53 prosent at tilhørighetsordningen er gal.

– Det er ikke riktig at barn som ikke er døpt blir ført inn i kirkens register uten foreldrenes viten og samtykke. Denne ordningen må rett og slett bort, sier Kristin Mile i Human-Etisk Forbund til ABC Nyheter.

62 prosent av de spurte mener kommunene bør forvalte gravplasser og krematorier, mens 63 prosent ønsker livssynsåpne seremonirom. Ettersom Norges befolkning blir mer mangfoldig, mener Mile at vi trenger verdige rammer for livets store begivenheter som gjenspeiler dette.

– Livssynsåpne seremonirom er lokaler som kan brukes av alle, uavhengig av tro eller livssyn, til gravferd og andre seremonier. Det kan være nøytralt innredede lokaler som kan utsmykkes slik brukerne ønsker det til hver enkelt seremoni.

– Dette er en måte kommunene våre kan gå bedre rustet inn i fremtiden på, og slik jeg ser det er dette en bedre løsning enn å bygge ett hus for kristne, ett for muslimer, et for hinduister, ett for ikke-troende og så videre.

Les også: Kirken prøver å lokke flere til dåp

– Viktig at de finnes

På spørsmål om hva han mener om den økte oppslutningen rundt livssynsnøytrale seremonirom og kommuneforvaltede begravelser, svarer Paul Erik Wirgenes i Kirkerådet at det er viktig at mennesker får gode rom for de store hendelsene i livet.

– Kommunene er gitt et ansvar for å bidra til dette. Livssynsnøytrale rom vil ikke være tilfredsstillende for mange mennesker for de store livsfasemarkeringene – men det er viktig at de finnes, forklarer Wirgenes før han fortsetter:

– For de kirkelige fellesråd som i dag har et ansvar for gravferd, er det avgjørende viktig å forvalte dette på en slik måte at alle uansett livssyn får gode tilbud med utgangspunkt i egen livsforståelse og tro.

Les også: Paven: – Verden er i krig, men ikke religionskrig