Fraråder lett overvektige å slanke seg - dette bør de gjøre i stedet

OVERVEKT: Har du en BMI høyere enn 25 tyder det på overvekt. Foto: NTB Scanpix
OVERVEKT: Har du en BMI høyere enn 25 tyder det på overvekt. Foto: NTB Scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Professoren har klare råd til deg med BMI mellom 25-27: Vektreduksjon er ikke noe mål. Dette bør du gjøre i stedet.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Er det vanskelig å gå ned i vekt? – Nei, mener Jøran Hjelmesæth, leder ved Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst ved Sykehuset i Vestfold, og professor ved Universitet i Oslo.

- Det er ganske enkelt å gå ned i vekt. Problemet er å holde seg der etterpå. De fleste klarer fint å gå ned i vekt ved å spise mindre. Problemet er at man ikke klarer å stabilisere det, utdyper han.

Og dermed er du der du startet, eller i verste fall – tyngre enn da du startet.

Les også: Når bør du gå ned i vekt - legens råd

Fraråder slanking

Fedme og overvekt er et stort problem både i Norge og internasjonalt. Og er du overvektig, har du ifølge Helsenorge økt risiko for følgesykdommer som diabetes type 2 og hjerte- og karsykdommer.

Det er Verdens helseorganisasjon som anbefaler å bruke Body Mass Index (BMI) for å følge utviklingen i befolkningens kroppsvekt.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

BMI er et uttrykk for vekt i forhold til høyde, og benyttes internasjonalt for å kunne måle og sammenligne helserisikoen ved for eksempel over- og undervekt i en befolkning. Har du en BMI mellom 25 og 29,9, er du overvektig, BMI over 30 gir indikasjoner på fedme.

Les også: Magefedme kan øke risikoen for kreft

– Har du følgesykdommer, har du god helsegevinst ved å gå ned i vekt, sier Hjelmesæth.

Han fraråder likevel overvektige som ellers er friske å slanke seg.

– Hvis du er frisk og bare har litt høy BMI på rundt 27-28, foreligger det ikke per i dag noen dokumentasjon på at det er helsefremmende å gå ned i vekt. Jeg anbefaler ikke vektreduksjon til disse personene, sier Hjelmesæth. Han presiserer at dette gjelder personer med overvekt og ikke personer med fedme.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det betyr at du etterpå må spise betydelig mindre enn du pleide, bare for å unngå å gå opp i vekt. Hvis du veier 100 kilo og går ned ti kilo, da har du vært flink! Du har redusert vekten med 10 prosent. Mange tenker at ja, nå kan jeg spise som før. Da går det galt. Noen tenker at man må redusere inntaket med 10 prosent, men man må redusere mye mer enn det – kanskje det dobbelte, forklarer Hjelmesæth.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han anbefaler personer som er friske, men overvektige, å leve sunt.

– Spis sunn mat og vær i fysisk aktivitet regelmessig. Ha bedre helse og vektstabilisering som mål, ikke vektreduksjon, anbefaler han.

Les også: Kosthold og trening ved vektreduksjon

Regulerer appetitt

Men hvis det er så enkelt, å bare redusere inntaket av mat, hvorfor er det så mange som ikke lykkes? Det har sin forklaring.

– Kroppen din oppfatter slanking som en farlig sultsituasjon. Den kompenserer med å gi deg større sultfølelse, og, ikke minst, redusert forbrenning, forklarer Hjelmesæth.

Les også: – Fedme er en kronisk sykdom som det er vanskelig å behandle

Han illustrerer det på følgende måte:

– Du vet utmerket godt at du ikke trenger maten, men du opplever en uutholdelig sult. Det blir på samme måte som når jeg har gått en lang skitur, da kan jeg bli helt desperat etter mat og jeg kan spise mye etter turen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hjelmesæth forklarer at etter vektreduksjon øker sulthormoner som for eksempel ghrelin, og metthetshormoner som for eksempel leptin synker.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Men husk at det ikke er farlig å være sulten.

En rekke hormoner er med på å regulere kroppsvekten, der leptin og ghrelin er svært sentrale, ifølge en studie utført ved Universitetet i Tromsø.

Leptin gir signal om metthet til hjernen ved energioverskudd, og dette skal normalt hemme matinntak. Ghrelin, på den annen side, gir følelse av sult og øker dermed matinntak ved energiunderskudd. Disse to hormonene fungerer dermed som motregulatorer i appetittreguleringen. De har et felles mål om å opprettholde tilnærmet konstant kroppsvekt.

Forebygging

Ifølge Helsedirektoratet, kan disse rådene forebygge overvekt:

  • Et kosthold basert på matvarer med lav energitetthet vil redusere risiko for overvekt og fedme. Samtidig vil et kosthold basert på matvarer med høy energitetthet øke risiko for overvekt og fedme.
  • En gjennomsnittlig energitetthet i kostholdet på omkring 525 kJ (125 kcal) per 100 gram regnes som en lav energitetthet. Matvarer med høy energitetthet er definert som matvarer med mer enn omkring 950 kJ-1150 kJ (225-275 kalorier) per 100 gram.
  • Regelmessig fysisk aktivitet - minst 30 min moderat intensitet per dag - reduserer risiko for overvekt og fedme. Aktivitet utover dette har trolig ytterligere effekt på risiko for overvekt og fedme. ​
  • Drikke med tilsatt sukker øker risiko for overvekt og fedme.
  • ​Fast-food øker risiko for overvekt og fedme.
  • Brysternæring reduserer risiko for overvekt og fedme senere i livet for barnet.​
  • Samme direktorat har disse rådene å komme med når det gjelder vektreduksjon:
  • En energiredusert diett basert på lav-fettholdige eller lav-karbohydratholdige matvarer som gir 2,1-4,2 MJ (500-1000 kalorier) mindre enn beregnet energibehov, vil gi en vektreduksjon på 0,5-1 kilo per uke.
  • En reduksjon i porsjonsstørrelse er gunstig for å oppnå vektreduksjon.
  • Fysisk aktivitet er gunstig ved vektreduksjon og forebygging av vektøkning etter en vektreduksjon. For å bidra til god vektkontroll og forebygge vektøkning i voksen alder, anbefales 60-90 min moderat til hard fysisk aktivitet de fleste dager i uken. ​

Har du et spørsmål? Send inn ditt spørsmål til Brynjulf Barexstein, allmennlege og sjefsvarlege på Lommelegen