– En hypokonders prosjekt vil være å unngå å dø unødvendig tidlig

REDD FOR DET MESTE: I stedet for å bruke livet til å ikke dø, kan vi bruke det til å leve. ILLUSTRASJONSFOTO: Colourbox
REDD FOR DET MESTE: I stedet for å bruke livet til å ikke dø, kan vi bruke det til å leve. ILLUSTRASJONSFOTO: Colourbox
Artikkelen fortsetter under annonsen

Test deg selv: Er du hypokonder?

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Alle kan utvikle hypokondri hvis man har en viss grad av fantasi og kreativitet, og døden rygger opp på agendaen.

Det forteller professor emeritus Ingvard Wilhelmsen ved Norges eneste hypokonderklinikk.

Les også: – Bruk energi på å leve, ikke på ikke å dø

Overdreven helseangst

Til tross for flere fordommer rettet mot hypokondere, er dette en reell diagnose.

- Det er en offisiell diagnose i det diagnosesystemet som brukes i Norge: F45.2 Hypokondrisk lidelse, sier Wilhelmsen.

Å være hypokonder betyr å ha overdreven helseangst.

Som oftest vil en hypokonders prosjekt være å unngå å dø unødvendig tidlig, og at man dermed forsøker å kontrollere døden.

I noen tilfeller kan det dreie seg mer om å få en alvorlig funksjonsnedsettende lidelse, som MS eller ALS.

- Normale, kroppslige fornemmelser, som for eksempel hjertebank, kan oppleves som veldig ubehagelig og tolkes som et tegn på sykdom. Selv om man blir undersøkt og får forsikringer om at man er frisk, så hjelper ikke dette og man er fortsatt overbevist om at man kan være syk, sier psykolog Nina Isaksen ved Oslo Psykologklinikk.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Ny blodprøve oppdager kreft tidligere

Er du hypokonder?

Stemmer noen av punktene nedenfor for deg? Da kan sjansen være tilstede for at du lider av hypokondri.

  • Du følger nøye med på hva som skjer i kroppen, og har en tendens til å mistolke symptomene i verst mulig retning.
  • Du «googler» et symptom for å bli beroliget, men du ender som regel opp med å bli mer redd enn du var i utgangspunktet.
  • Du går hyppig til lege.
  • Eller ; du kombinerer hypokondri og legeskrekk fordi du frykter dødsdommen.

Whiteley Index er den mest brukte testen for å diagnostisere hypokondri.

- De fleste normale nordmenn skårer under 30 poeng, de aller fleste hypokondere skårer over 40. Pasienter med langvarige smerter og allerede diagnostisert alvorlig sykdom kan også skåre relativt høyt, så den kan kun brukes til å avdekke hvor mye helseangst man har, forklarer Wilhlemsen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Test deg selv:

Nedenfor er en liste over spørsmål om helsen din, dette er Whiteley Index - den mest brukte testen for å diagnostisere hypokondri. For hvert av spørsmålene, sett et kryss under tallet som best beskriver hvordan du har det.

Det er hjelp å få

De fleste har på et eller annet tidspunkt bekymret seg for å ha en eller flere sykdommer, uten at man nødvendigvis er hypokonder av den grunn.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Det du kan tenke på er hvor stor plass helsebekymringene får i dagliglivet. Er det slik at det etter lang tid er forstyrrende for det sosiale livet, du har vanskelig for å konsentrere deg på jobben eller det du gjør på hjemmebane fungerer dårlig, kan man begynne å snakke om hypokondri. Da er det lurt å få hjelp, sier Isaksen.

Du kan velge å kontakte fastlegen din for videre henvisninger, eller du kan kontakte en psykolog direkte.

Det finnes også selvhjelpsalternativer som for eksempel Angstringen, hvor du kan treffe andre med lignende utfordringer.

- Kognitiv atferdsterapi eller metakognitiv terapi har vist seg å være effektiv behandling av hypokondri, forteller Isaksen.

Gode prognoser

Hypokondri behandles som regel med samtaleterapi, opplyser Wilhelmsen.

- Man må finne sitt prosjekt og innse at forsøket på for eksempel å kontrollere døden er dømt til å mislykkes. Ingen vet hva de skal dø av, så man vet ikke helt hvordan man skal sette inn støtet eller fokus. Løsningen er å innse at det meste her i livet får vi ikke kontroll over, hverken fremtid eller død, forteller Wilhelmsen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Wilhelmsen påpeker at det eneste man kan kontrollere her i livet, er våre egne holdninger og handlinger.

- I stedet for å bruke livet til å ikke dø, kan vi bruke det til å leve. De fleste blir helt friske når de får endret sine holdninger og sin adferd, sier han.

Vil du ha de beste sakene våre på epost? Meld deg på vårt ukentlige nyhetsbrev her.

Vil du heller følge oss på Facebook? Lik oss, da vel!

Les også:

Hjertet dundrer, adrenalinet pumper, magen kniper seg, det prikker i huden og brystet strammer seg til...

Hvordan kan du vite at du har angst?

Dette skjer med kroppen når du dør

Denne saken er først publisert på klikk.no