– Slaget mot brunsneglen er tapt

Brunsneglen kom opprinnelig fra Sør-Frankrike hvor den ikke er spesielt plagsom. I Norge har den er blitt kilde til årlig frustrasjon både i private hager og terrasser og for yrkesdyrkere.

– I Sør-Frankrike er den en del av det naturlige økosystemet, der den har utviklet seg sammen med venner og fiender i et samspill over mange titusenvis av år. Der er det en naturlig økologisk dynamikk med brunsnegler i naturen, mens hos oss er det ingen slik naturlig økologisk dynamikk, forklarer Arnodd Håpnes, biolog og fagleder naturmangfold i Naturvernforbundet, til ABC Nyheter.

Les også: Start kampen mot brunsneglene nå

Trussel mot norske arter og økosystem

Svartelistede arter som brunsnegl er arter som økologisk sett ikke hører til i Norge. Noen fremmede arter har en meget god evne til å utnytte mulighetene når de kommer inn i et nytt miljø. Derfor blir fremmede arter ansett som potensiell stor risiko for naturlige arter og økosystemer.

– Det klassiske eksempelet er kaniner i Australia, men vi finner en rekke liknende eksempler rundt i hele verden, også flere i Norge, som for eksempel kongekrabbe, stillehavsøsters og plantene lupin og vasspest. Både platanlønn og sitkagran er fremmede arter i Norge som plantes ut, sprer seg raskt og forandrer naturlige økosystemer i norsk natur.

(Saken fortsetter under)

– Brunsneglen har få naturlige fiender og har derfor spredt seg raskt på bekostning av mange norske hager. Kanskje konkurrerer den også ut naturlig tilhørende arter slik at den dermed kan forsterke sin populasjonsvekst og bli dominerende i mange områder som er optimale for arten, forteller Håpnes.

Les også: – Etter tre år er det ingen snegler igjen

– Slaget er tapt

Arnodd Håpnes, biolog og fagleder naturmangfold i Naturvernforbundet. Foto: Jo Straube

Nå som våren har begynt å gjøre seg gjeldende, har brunsneglene sakte men sikkert begynt å krype frem for å lage problemer for mange hage- og terrasseeiere. Det finnes flere tips og råd til hvordan du kan bekjempe invasjonen, men du må begynne allerede nå, og mange kommuner ruster til kamp mot brunsneglen.

Spørsmålet er om vi vil klare å utrydde sneglen fullstendig fra norske hager, eller er slaget tapt? Dommen fra Arnodd Håpnes i Naturvernforbundet er klinkende klar.

– Nei, dette vil være umulig. Slaget er tapt! Det vil alltid være steder der egg og levende individer gjemmer seg, og som gjør at de raskt kommer tilbake. Det kan også være en nabo som ikke er med på kampanjen eller som har en hage som er kjerneområde/spredningsområde der brunsneglene overlever.
– Dette er dyr som beveger seg og som dermed kommer seg rundt over ganske store avstander. Får du utryddet dem fra ett område vil det være svært attraktivt for nye individer å flytte inn der det er masse ledig plass. Sånn er biologien, og problemet er jo at vi har fått inn en fremmed art som trives godt, det blir vi aldri kvitt.

Les også: En hage uten snegler

Ikke bruk salt

Men, selv om slaget, kan Håpnes trøste med at det fremdeles finnes håp for hagen din.
– Brunsneglen sprer seg på bekostning av andre arter og den sprer seg raskt. Vi anbefaler ikke å bruke salt, både fordi det er uheldig med mye salt i naturen og fordi det er en unødvendig pinefull død for brunsneglen.

– I stedet anbefaler vi at brunsneglen plukkes og klippes i to eller kokes. Det er den sikreste måten å fjerne brunsnegler uten og samtidig og skape problemer for andre arter.

(Saken fortsetter under)

Brunskogsneglene er nærmest altetende, og spiser gjerne døde artsfrender, derav kallenavnet kannibalsnegl.Foto: Arild Andersen/NIBIO Foto: Arild Andersen / NIBIO

Det finnes flere forebyggende tiltak som Naturvernforbundet anbefaler i kampen mot brunsneglen:

• Ta en ekstra sjekk i jord og på jordklumper på busker og trær som du kjøper, for å passe på at du ikke får snegleegg med på kjøpet.
• Gjøre nærområdet lite attraktivt for en brunsnegle å bo i.
• Fjern skjulesteder og lag fysiske barrierer.
• Velg planter som ikke frister slik som rhododendron, roser, bartrær, begonia, eføy og lavendel.
• Legg til rette for naturlige fiender. Hagedammer tiltrekker frosk, padder og fugler som er naturlige fiender til brunsneglen. Hekker og striper med blomsterrike planter tiltrekker seg også naturlige fiender.

Les også:

Kommuner ruster til kamp mot brunsneglen

Drammen-bydel til aksjon mot brunsneglene