Diabetesforbundet roper varsku på verdens helsedag

På diabetesrisiko.no kan man ved å svare på åtte spørsmål få vite den statistiske risikoen for å utvikle sykdommen i løpet av de neste ti årene og hvilke grep man kan ta.
På diabetesrisiko.no kan man ved å svare på åtte spørsmål få vite den statistiske risikoen for å utvikle sykdommen i løpet av de neste ti årene og hvilke grep man kan ta. Foto: Cornelius Poppe / NPK
Artikkelen fortsetter under annonsen

Over halvparten av dem som legges inn med akutt hjerteinfarkt har diabetes type 2. Svært mange vet det ikke selv. Verdens helsedag er i år viet kampen mot diabetes, der Norge har en stor jobb å gjøre.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Forekomsten av diabetes type 2 har eksplodert i Norge de siste årene. Et av problemene er at symptomene kan være svake eller vanskelige å tolke. I fjor meldte NRK om en ung mann som døde av diabetes, en dag etter at legevakta sendte ham hjem med råd om å ta paracet mot stress.

Om lag halvparten av amputasjonene i Norge hvert år skyldes diabetes.

– Vi har lang vei å gå før vi er et foregangsland for forebygging og tidlig oppdagelse av diabetes type 2. De som er i risikosonen har for dårlig tilbud i kommunene, og folk går i årevis med en uoppdaget, alvorlig sykdom. Når diabetesen oppdages, har mange allerede fått alvorlige komplikasjoner, sier Bjørnar Allgot, generalsekretær i Diabetesforbundet til NTB.

Diabetes, særlig uoppdaget, fører også til hjerneslag, blindhet og nyreskader.

Les også: Epleform gir økt fare for hjertesvikt

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
– Vi trenger flere, aktive tiltak for å bekjempe de mest kjente risikofaktorene for diabetes 2: Usunt kosthold, overvekt, inaktivitet og tobakk. Det trengs en folkehelsedugnad der myndigheter, næringslivet og den enkelte må bidra, sier generalsekretær i Diabetesforbundet Bjørnar Allgot. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
– Vi trenger flere, aktive tiltak for å bekjempe de mest kjente risikofaktorene for diabetes 2: Usunt kosthold, overvekt, inaktivitet og tobakk. Det trengs en folkehelsedugnad der myndigheter, næringslivet og den enkelte må bidra, sier generalsekretær i Diabetesforbundet Bjørnar Allgot. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Utfordrer

Torsdag 7. april er verdens helsedag. Verdens helseorganisasjon (WHO) har i år viet den til kampen mot diabetes, med slagordet «Beat Diabetes». De vil da lansere en oppdatert global rapport om sykdommen.

– Rapporten vil gi svært viktig beslutningsstøtte til alle politikere og myndigheter i hele verden, sier Allgot.

Diabetesforbundet skal markere dagen med en kampanje i sosiale medier og ønsker blant annet at politikere kommer på banen: Hva mener de er det viktigste å gjøre i kampen mot diabetes?

Før påske la Folkehelseinstituttet fram en rapport som viser at usunn livsstil er det som tar flest liv i Norge. Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) uttalte da at Norge har sluttet seg til WHOs mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme sykdommer som kreft, kols, diabetes og hjerte-kar-sykdommer med 25 prosent innen 2025.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Han var likevel forsiktig med å kritisere «smågodtkrigen» som pågikk og sa at folk må få lov til å kose seg i ferien.

Les også: Slik bør du trene når du er 40, 50 eller 60 år

Harde fakta

Rundt 350.000 nordmenn har diabetes type 2, men bare 200.000 har diagnosen. Regner man med alle som står i fare for å utvikle sykdommen, er tallet oppe i 700.000, antyder tall fra Helsedirektoratet og HUNT-undersøkelsen.

Statistikken er skummel, for sykdommen er en viktig årsak til både dødelighet og helsetap i Norge. Studier har vist at 50-60 prosent av alle som legges inn på norske sykehus med akutt hjerteinfarkt, har enten kjent eller ukjent diabetes type 2. Diabetes er også en ledende årsak til nyresykdom, nyresvikt og ervervet blindhet. Sykdommen er forbundet med blant annet fysisk inaktivitet og overvekt.

– Den yngste som har fått diabetes type 2 i Norge var 9 år. Det er en svært urovekkende utvikling. I USA har man måttet lage egne retningslinjer for behandling av barn med type 2, og det er ikke en utvikling vi ønsker oss her hjemme, sier Allgot.

Les også: Slik skal pulsen din normalt være