Meny

Banning uttrykk for gode språkevner?

Dette illustrasjonsfotoet fra Colourbox fremkom ved søk på nøkkelordet «swearing». Vi kan for eksempel tenke oss at modellen sier: «søren klype, her går det jammen tregt i den elendige trafikken. Fy fabian, vi burde hatt en ny samferdselspolitikk her til lands». Foto: Colourbox.com
Det kan vise seg at de som behersker mange banneord også har bedre ordforråd generelt, ifølge en amerikansk studie.

Det er vanlig å bli fortalt at de som banner mye gir uttrykk for dårligere ordforråd. Tvert imot, ifølge resultatene av en studie som ble offentliggjort i fjor høst.

Studien hadde 43 deltakere fra slutten av tenårene til begynnelsen av 20-årene. Forskerne sammenlignet deltakernes generelle vokabular med deres kjennskap til tabubelagte ord.

«De fleste språkforskere vet at myten om at folk tyr til bannskap fordi de mangler språk ikke stemmer. Men vi ville bevise det», skriver professor Timothy Jay ved Massachusetts College Of Liberal Arts i en e-post til NRK. Han har forfattet studien sammen med Kristin Jay ved Massachusetts College of Liberal Arts.

Studien «Taboo word fluency and knowledge of slurs and general pejoratives» ble publisert i det amerikanske tidsskriftet LanguageSciences i fjor høst.

«Det er en folkelig antakelse om talespråk at bruken av tabuord skyldes at de som snakker ikke finner bedre ord til å uttrykke seg med; de mangler vokabular. En konkurrerende hypotese er at rikt ordforråd gjelder uansett tema, og at det ikke er noen grunn til å anta forskjell i ordforråd for banneord og mer nøytrale begrep», heter det i et sammendrag av undersøkelsen.

For å teste begge hypotesene sammenlignet forskerne det generelle muntlige ordforrådet med «banneordforrådet» og antall navn på dyr en gruppe deltakere kunne. I den første testen ble deltakerne bedt om å ramse opp så mange ord som mulig, der alle ordene skulle starte på en bestemt bokstav. Deretter skulle de gjenta øvelsen ved å navngi så mange dyr som mulig – før de til sist skulle gjøre det samme med tabubelagte ord, skriver NRK.

Les også: Undersøkelse: stadig mer banning i NRK

Godt ordforråd, og mange banneord

Det ble også gjennomført skriftlige prøver. Begge tester viste en mulig positiv sammenheng mellom høyt alminnelig ordforråd, antall dyrenavn man behersket og antall banneord. «Dette støtter hypotesen om at det å beherske et språk flytende gjelder uavhengig av typen ord», skriver forskerne i sin konklusjon.

«Et stort ‘bannerordforråd’ kan være en indikator på gode språkferdigheter allment, snarere enn et forsøk på å dekke over svakheter i disse», skriver forskerne.

Det var liten kjønnsvariasjon i deltakernes banneordforråd.

«Jeg vil si at folk som kan mange banneord kjenner til mange ord generelt», skriver Jay, som har studert bruken av banneord i 43 år, til NRK.

Jay skriver videre at det er godt kjent at bruken av banneord varierer fra region til region i ulike land.

«Det avhenger av demografi som alder, religiøsitet eller politisk konservatisme. Eldre, religiøst konservative er for eksempel mindre tilbøyelige til å bruke banneord», skriver forskeren.

Les også: Mye banning i Kringkastingsrådet

– Metodiske svakheter

Språkprofessor Ruth Vatvedt Fjeld ved Universitetet i Oslo har lest studien.

– Det er en liten studie som har en del metodiske svakheter, men som er med på å avkrefte en kjent myte, sier hun til NRK.

Kunnskap om banning handler ikke om å kunne flest mulig banneord, men om å vite hvilke situasjoner det er greit å banne og i, forklarer Fjeld.

Den eldste banningen man vet om, handler om seksuell aktivitet og kjønnsorganer, sier professoren til NRK. Ifølge Fjeld har banning en viktig funksjon:

– Først og fremst ved å forsterke. Man vil forsterke sine utsagn overfor tilhørerne, kanskje i mangel på andre maktmidler. Bannskap hjelper oss med å uttrykke smerte, sinne eller sterke følelser.

Det er faktisk også gjort forsøk som viser at man tåler smerte bedre hvis man banner.

Banningen i Skandinavia har i flere århundrer kretset om religiøse, kristne temaer.

– Banningen har endret seg. I dag handler det mye om sex, og ellers det vi finner i det internasjonale ordforrådet på banning, sier Fjeld til NRK.

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus