Feirer 500 år med «rent» øl

På tysk er den kjent som «Reinheitsgebot», en av verdens eldste lover om matsikkerhet, som begrenser ingrediensene i den gylne drikk til kun vann, bygg og humle. Gjær kom senere til som tillatt ingrediens.

En adelsmann fra Bayern og tidlig «forbrukerrettsaktivist», Münchens hertug Wilhelm IX, innførte loven 23. april 1516. Han var bekymret for at middelalderens favorittdrikk var i ferd med å bli fortynnet med sagflis, sot og giftige planter.

I dag er loven et salgsargument for tysk pils og weißbier-varianter verden rundt, sier bryggere.

– Til forskjell fra våre kolleger i utlandet bruker ikke tyske bryggerier kunstige smakstilsetninger, enzymer eller konserveringsmidler, sier presidenten for den tyske bransjeorganisasjonen for bryggere, Hans-Georg Eils, ved «Den grønne uka», en jordbruksmesse i Berlin.

Les også: Tidenes ølfest i Bayern

Flasker med tysk øl på utstilling i forbindelse med markeringen av 500 år med renhetsloven for øl, «Reinheitsgebot». Foto: Fabrizio Bensch (Reuters / NTB scanpix)

Bryggene med de helt enkle ingrediensene nyter også godt av en trend i retning av organisk og «sunn» kost, sier Frank-Jürgen Methner, ølspesialist ved Det nasjonale matinstituttet ved Det tekniske universitetet i Berlin.

– I en periode med fokus på sunt kosthold øker også etterspørselen etter øl som er brygget etter den tyske renhetsloven, sier han.

Noen følger ganske enkelt magefølelsen i sin hyllest av loven, som markerer 500-årsdag ved en seremoni i Ingolstadt 22. april, og landet rundt på Den tyske øldagen dagen etter.

– Ølet i München er så godt, jeg tror simpelthen ikke det finnes noe bedre, sier Nick Zanic i en bar i Bayern, og gir dermed sin tilslutning til en utbredt lokal oppfatning.

Les også: Lager mat og drikke med ingredienser fra kroppen

Ølet regjerer

Selv mindre byer og gamle klostre i Tyskland produserer fremdeles sin egne århundre gamle merker. Tyskland har 3.500 bryggerier som eksporterte omkring 1,5 milliarder liter i fjor.

I et land der øl lenge har vært den mest populære alkoholholdige drikken har likevel forbruket per snute falt til 107 liter årlig, ned fra 150 liter på 70-tallet.

De fleste av Tysklands bryggerier holder seg til den gamle loven fra Bayern som utviklet seg gjennom århundrene og ble rikets lov i 1907.

Øleksperter anerkjenner at intensjonen bak regelen kanskje ikke alltid var like edel som ølet selv, og at den også var rettet mot internasjonale konkurrenter.

Les også: Fem knallgode øl

Frem til 1950-tallet var import av øl fra andre tyske delstater forbudt i Bayern.

Tyskland gjorde det samme med utenlandske øl frem til tidlig 90-tall, da en europeisk domstol tvang landet til å åpne for import av øl fra andre land.

– Selvsagt hadde Reinheitsgebot en proteksjonistisk funksjon frem til 1993, sier Methner ved Det tekniske universitetet.

Besøkende ved åpningsdagen til «Den grønne uka», en jordbruksmesse i Berlin. Foto: Tobias Schwarz (AFP Photo / NTB scanpix)

I dag står utenlandske merker for nærmere åtte prosent av det årlige ølforbruket i Tyskland.

Les også: Venstre vil ha sterkøl i butikkhyllene

Kvede og koriander

På sin halvtusenårsdag har loven igjen kommet under kritikk, denne gang fra en ny generasjon mikrobryggerier som ønsker å legge til nye ingredienser, fra honning til tranebær, og opplever loven som for restriktiv.

– Det finnes små bryggerier som ønsker å eksperimentere med mer vågale ølsorter, sier Stefan Hempl, talsmann for det store bryggeriet Hofbräu München.

Mikrobryggerier kan markedsføre slike produkter i Tyskland, men er nødt til å merke dem som «blandede øldrikker».

– Hvorfor skal man klage på organisk kvede eller koriander?, spør Simon Rossmann ved Giesinger Bräu, et mikrobryggeri i München.

– Hva er det som er urent med slike ingredienser, som du selvsagt kan legge til øl for å endre smaken?

Les også: Genialt eller galskap fra Nøgne Ø

– Åpner opp et helt «univers»

Tradisjonalister argumenterer for at de tillatte ingrediensene allerede åpner for et helt «univers» av kulinariske muligheter.

– Vi ser allerede en stor variasjon, særlig i bruken av humle, sier Ebbertz i Det bayerske bryggerlauget.

Selv uten å legge til frukt, mener han «nye sorter gir øl fruktlignende kvaliteter som minner om mang, fersken og lignende».

Hittil er slike butikksorter et nisjemarked i Tyskland.

Ebbertz argumenterer for at renhetsloven er en viktig ingrediens i den vellykkede eksporten av tysk øl, og legger til at «jeg tror det er best om vi holder oss til den.»

Ifølge en meningsmåling gjennomført for den nasjonale føderasjonen deler 85 prosent av tyskerne denne oppfatningen.

Les også: Årets øl fra Ringnes