Nordmenn kaster panteflasker for 100 millioner i året

– Vi har det mest moderne avfallsforedlings-teknologien i Nord-Europa, og vi ser daglig at våre maskiner sorterer ut en stor mengde panteflasker og pantebokser fra restavfallet, sier administrerende direktør i Romerike Avfallsforedling IKS (ROAF) Øivind Brevik til NTB fredag.

Beregningene til ROAF inkluderer pantbar plast og aluminiumsemballasje og er foretatt ved sorteringsanlegget på Skedsmokorset nordøst for Oslo.

Tall gjenspeiler ikke virkeligheten

Ifølge Miljødirektoratet gjenvinnes eller ombrukes mer enn 150.000 tonn drikkevareemballasje i Norge, hvert år.

Brevik mener imidlertid at tallene ikke er helt til å stole på, og at det er en større mengde med pant som går i restavfallet.

– Direktoratet blander energiutnyttelse og materialgjenvinning som total gjenvinningsgrad. Det er riktig i henhold til reglene per i dag. Men det kan ikke regnes som det beste for miljøet, forklarer Brevik.

Miljødirektoratet har foreslått endringer og forenklinger i regelverket. Forslaget ligger til behandling i Klima- og miljødepartementet. Dermed kan det bli enklere å beregne hvor mye som samles inn.

– Det er svært positivt. Det er slik at jo mer gjenvinning som blir godkjent av direktoratet, desto lavere blir miljøavgift på emballasjen for produsentene, sier Brevik.

Styrket motivasjon

Naturvernforbundet mener myndighetene bør vurdere tiltak som kan bedre resirkuleringen.

– Alle steder hvor det finnes muligheter for å pante, så bør man pante.Vi må ta ansvar! Vi har nok penger her i landet, og den ene krona er ikke nok til å motivere folk til å pante. Økes panten til 5 kroner, vil det gi større motivasjon til å pante, mener generalsekretær i Naturvernforbundet, Maren Esmark til NTB.

ROAFs undersøkelse har tatt utgangspunkt i 190.000 innbyggere, som bedriften mener representerer landsgjennomsnittet.