Martine (8) fikk hjertestans to gangerBarn kan også få hjertestans

Kragerø, 23. juli 2006.

Solen steker over Kragerø camping. Folk har søkt tilflukt under skyggefulle trær. Martine (8) tar en dukkert i sjøen sammen med mamma Christin og pappa Dag Gundersen, i håp om å få litt avkjøling. De passer på å nyte den siste delen av ferien. Snart skal de hjem til skolestart og jobb. Sjøen glitrer i solen.

Ingen puls

Plutselig ser pappa at Martine er i ferd med å synke, ansiktet er blekt og livløst. «Hva skjer?» Han griper tak i datteren, kroppen er tung og livløs. «Hjelp», roper mamma Christin opp mot dem som sitter på land. Fort, fort drar Dag datteren mot land og legger henne ned på sanden. Han kan ikke kjenne pulsen hennes.

På stranden er det tilfeldigvis to ambulansesjåfører fra Oslo. De løper bort til Martine og starter hjerte- og lungeredning. Det får hjertet hennes i gang igjen. Det tar bare ti minutter før ambulansen er på plass og Martine blir kjørt til Kragerø sykehus i hui og hast.

Familien er takknemlige for at amulansesjåførene var så raske da Martinese hjerte sluttet å slå. Foto: Privat

Husker ingenting

Da hun våkner, har hun ingen minner om dramaet som utspilte seg på badestranden. Det siste hun husker, var at hun badet. Etterpå drømte hun en deilig drøm. Hun har ikke fått vann i lungene, men føler seg kvalm og må kaste opp.

Martine ligger på overvåkning i tre dager til utredning, men legene finner ikke at noe er galt med den unge jenta. Det eneste de registrerer, er at Martine har en veldig lav puls. Men den er ikke faretruende lav. Det trenger ikke bety noe som helst. Også pappa Dag har lav puls, det er nok arvelig.

Søvnløse netter

Legene skriver henne ut av sykehuset uten å kunne gi svar på hva som gjorde at Martines hjerte plutselig stanset da hun badet i sjøen, men de forsikrer foreldrene om at sannsynligheten for at noe slikt skal skje igjen er uhyre liten. Men mamma Christin og pappa Dag føler seg ikke beroliget. Spørsmålene gnager i underbevisstheten. Hvorfor stoppet hjertet til

Martine (17) hadde englevakt to ganger. Vi er takknemlige, sier mamma Christin Mikkelsen Gundersen (47) og pappa Dag Gundersen (53). Foto: Marianne Otterdahl Jensen

Martine så plutselig?

Erfaringen med at noe så dramatisk kan skje på sekunder og angsten for at det skal skje igjen, gjør at de følger ekstra godt med på datteren. De vil ikke at hun skal gå alene. Derfor følger bestemor Martine til og fra skolen hver dag. Men alt ser ut til å gå fint. Martine er frisk som en fisk, og de begynner å tenke at dette går bra.

Velter på sykkel

Men ganske snart skal engstelsen for Martine komme tilbake.

En dag, mens bestemor og Martine sykler hjem fra skolen, velter plutselig Martine med sykkelen og havner i grøften. Martine blir liggende med hodet ned i grøftekanten, helt stille og livløs. Bestemor rister i henne. Det tar ikke lang tid før Martine kommer til seg selv. Litt omtåket i blikket. Det eneste Martine kan huske, er at hun følte seg svimmel, og så ble alt svart.

Det bærer til sykehuset nok en gang for utredning. Men legene finner fortsatt ikke noe galt. Alle prøver forteller at den unge jenta er frisk.

Kroppstemperaturen var på bare 33 grader da Martine kom inn på sykehuset i Bornholm i Danmark. Legene mente hun hadde hatt englevakt. Foto: Privat

Urolige

Christin og Dag får mange netter med urolig søvn. Det ikke å ha svar på hvorfor Martine bare faller sammen gjør dem redde. Derfor blir de mer påpasselige enn foreldre flest. Martine kan ikke forstå hvorfor. Selv er hun ikke redd. Når Martine skal i badebursdag, må en av dem være med og passe på. Frykten for at noe skal skje når de ikke er til stede, er der hele tiden.

Førstehjelp

Dager og uker går forbi, og Martine virker helt fin.

Helt til 10. juli 2008:

Familien er på ferie på Bornholms camping i Danmark. Denne dagen har de egentlig tenkt seg ut til stranden, men fordi vinden lager store bølger, velger de å bli ved bassenget på campingplassen denne dagen. Det skal bli et skjebnesvangert valg.

Martine og storebroren bader og koser seg i bassenget til broren ikke orker mer og vil opp. Martine følger raskt etter, dryppende våt. Plutselig sier hun «pappa» på en slik måte at Dag skjønner at noe er feil. Han snur seg rundt og får tak i henne like før hun treffer bakken. Mamma Christin begynner med munn-til-munn-metoden, mens pappa starter med hjertemassasje. Martines hjerte slår i vill fart. Denne gangen er de begge langt mer mentalt forberedt enn første gang. De ringer nødsentralen på Hillerød,

Martine har et eget ­apparat som måler hjertefrekvensen. Svarene avleses av maskinen og sendes til Rikshospitalet i Oslo. Foto: Marianne Otterdahl Jensen

Hjertestarter

Mens foreldrene forsøker å redde livet til Martine, ber operatøren på alarmsentralen om at hjertemassasjen må skje hurtigere. Nå har det gått to minutter og tyve sekunder siden hjertet løp løpsk. Operatøren spør om det finnes en hjertestarter i nærheten. «Jo, da, det henger en hjertestarter i resepsjonen, sier noen av tilskuerne». Mens Dag fortsetter hjertemassasjen, legges elektrodene på plass over Martines brystkasse. Maskinen kobles til. Den ber om at hjertemassasjen må fortsette.

-Hun puster

Hjertestarteren analyserer dataene, gir beskjed om at alle må trekke unna, for nå kommer det et støt. Lite skjer, men maskinen ber om at hjertemassasjen må fortsette.

Så kommer ny beskjed:

«Trekk unna.» Maskinen gir Martine et nytt elektrisk støt.

Nå ser Christin og Dag at noe skjer. Martine puster selv! Hjertestarteren har reddet Martines liv.

Martine etter at hun fikk operert inn en liten hjertestarter som våker over hjertet hennes. Foto: Marianne Otterdahl Jensen

Fraktes i ambulanse

På Bornholms Hospital blir kroppstemperaturen målt til 33 grader. Martine er helt utmattet. Hun sover i syv timer og er slapp de neste dagene.

«Martine har hatt englevakt», sier legene.

Å fly hjem er for risikabelt for Martine. Hun blir fraktet i en ambulanse til Rikshospitalet i Oslo via ferge.

En signalfeil

På Rikshospitalet skal legene endelig finne svar: Martine har en signalfeil i hjernen som sender feil signaler til hjertet. Hvis pulsen kommer opp i 160 slag eller mer, sender hjernen ut helt feil signaler, og hjertet blir bare stående og flimre uten å pumpe blod rundt i kroppen.

Den mest effektlive behandlingen er elektrisk støt, noe som gir hjertet det kicket det trenger for å gjøre jobben sin.

Godt forberedt

Barneskolen som Martine går på, kjøper en hjertestarter. Lærere, SFO-personell

Martine jobber som trener på treningssenteret Spenst og holder seg i god form. Hun er ikke redd for å ta i et tak selv om hun har operert inn en maskin som passer på at hjertet hennes slår. Foto: Marianne Otterdahl Jensen

og trenere i Skoleidrettslaget og Martines familie blir kurset i hjerte- og lungeredning og i bruk av hjertestarteren. Familien får låne med seg hjertestartere når de føler behov for det. For eksempel når de reiser til steder der det er lang til sykehus. Som på fjellet når de går på ski og det er kaldt, eller når Martine bader i basseng eller i sjøen.

Det at mange er godt forberedt om hjertet til Martine skulle stoppe igjen er en trygghet for familien. Men datteren får ikke lov til å gå alene. Stranden ligger et steinkast unna huset på Rygge, og Martine elsker å bade. Noen ganger sniker hun seg av gårde likevel og kommer hjem våt i håret.

Operasjon og medisin

På Rikshospitalet får Martine operert inn en liten ICD-hjertestarter. Den overvåker alt hjertet gjør, og om nødvendig kan den gi et støt om det skulle tulle det til igjen. Legen regner med at det vil gå 7–10 år til den må byttes neste gang. Martine får også medisiner som hun må gå på resten av livet.

Syv år er gått siden Martine fikk operert inn hjertestarteren som passer på hvis hjertet skulle stoppe igjen. Da sørger den for at hjertet til Martine får et støt og starter opp. Bare én gang har maskinen ladet seg opp, det vil si at den har vært klar idet Martine har fått faretruende høy puls. Slikt kan de lese av på Rikshospitalet i Oslo.

Takket redningsmennene

Da Aftenposten skrev om Martines dramatiske historie i 2011, etterlyste familien ambulansesjåførene som var på Kragerø camping den første gangen Martines hjerte stanset i 2006. Én av sjåførene leste artikkelen og tok kontakt. Like før julen 2011 inviterte familien Gundersen dem ut på middag i Ski for å få takket dem ordentlig.

- De syntes det var flott å få høre hvordan det gikk med Martine, forteller Christin da Norsk Ukeblad besøker familien hjemme på Rygge.

Som ambulansepersonell får de sjelden tilbakemelding om hvordan det går med pasientene de hjelper.

- Det synes både de og vi er rart, fordi det er jo slike erfaringer man lærer av, sier Christin.

- Sjeldent at unge får hjertestans

Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet i Oslo uttaler seg om Martines tilstand på et generelt grunnlag.

Lege i spesialisering ved Kardiologisk avdeling, Wasim Zahid, sier at hjertestans hos unge ikke skyldes ikke én bestemt sykdom, men at flere ulike tilstander kan være årsaken. Ofte ligger det genetiske feil bak.

- Hjertestans hos unge mennesker er heldigvis sjeldent, uansett årsak. Men det kan hende at det går litt tid før tilstanden "bryter frem" og viser seg som en hjertestans. Sånn sett kan noen gå rundt med det uten å vite det. Men det er neppe mange. Dessuten er det ikke uvanlig at nærmeste familie blir kartlagt og undersøkt når en person blir rammet. Om man får symptomer i forkant eller ikke, avhenger av hvilken tilstand som ligger bak. Noen vil kunne merke hjertebank og svimmelhet før de blir bevisstløse, mens andre kan falle om livløse helt uten forvarsel.

På spørsmål om det finnes noen behandling som kan gjøre Martine frisk sier han at det avhenger hva som er bakenforliggende årsak.

- Noen kan medisineres og holdes fri for plager, mens andre trenger hjertestarter eller pacemaker. Hos flere vil tilstanden bli gradvis verre, og hos noen kan hjertetransplantasjon være et alternativ, sier Zahid.

Vanlig liv

I dag lever Martine (17) et helt normalt liv. Det finnes ingen begrensninger for den unge jenta, som skal fullføre siste året på videregående i 2016. Martine vil gjerne fortsette på Bygg- og anleggslinjen og bli tømrer. Hun er ikke skremt av at det er et mannsdominert og fysisk tungt yrke.

Solen steker i hagen på Rygge og det er en ny sommer. Utenfor garasjen står familiens båt klar til å tas ut på vannet. Martine får lov til å dra ut med båten når hun har med seg noen. I dag er ikke foreldrene lenger bekymret. Hun er i ferd med å bli voksen og er en ansvarsbevisst jente med ben i nesen

Føler seg frisk

Pappa Dag kan ikke svare på hvor mange som er rammet av det samme som Martine, men håper at forskerne skal finne frem til svaret.

Martine selv føler seg frisk og opplagt. Det eneste som kan plage henne, er en litt lav puls. Men det er det jo mange andre som har. Hun har nylig operert inn en ny hjertestarter. Det må hun gjøre hvert cirka syvende til tiende år. Men det går helt fint, forsikrer Martine og smiler.

Christin og Dag er takknemlige for de to ambulansesjåførenes snarrådighet på campingplassen den første gangen. Takknemlige for at campingplassen i Danmark hadde hjertestarter. Takknemlige for at legene på Rikshospitalet til slutt fant ut hva det var som feilte jenta deres.

- Vi er evig takknemlige for at alt gikk så bra med Martine, og takknemlige for englevakten hun tross alt har hatt.

Les også:

Lissis snute redder Amunds liv

Mirakeljentas kamp mot kreften

- Vår lille engel kjemper for livet

Denne saken er først publisert hos Klikk.no