Meny

Immunterapi mot kreft:

– Immunterapi vil få store konsekvenser for behandlingen av kreft

UTVIKLER KREFTVAKSINE: Kreftforsker Arne Kolstad utvikler en vaksine mot lymfekreft som har gitt lovende resultater. – Å se at alle kreftsvulstene var borte, var en nærmest orgasmisk opplevelse. Foto: Leni Aurora Brækhus / ABC Nyheter

– Immunterapi er allerede en realitet, som gir uante muligheter og en ny måte å tenke kreftbehandling på, mener professor Steinar Aamdal.

ABC Nyheter skrev torsdag om Jan Erik Lien (58) som fikk den farligste formen for hudkreft, avansert føflekkreft med spredning, men ble kreftfri etter at han fikk prøve ny behandling.

Behandlingen han fikk heter pembrolizumab (Keytruda, MK-3475), en medisin som hjelper kroppens immunforsvar med selv å bekjempe kreftcellene, såkalt immunterapi.

I stedet for å angripe kreftcellene direkte, som man gjør med stråling og cellegift, går behandlingen ut på å styrke kroppens immunforsvar som så angriper kreftcellene selv.

– Kan skru av bremsen

Tanken om å hjelpe immunforsvaret i kampen mot kreftcellene har vært til stede lenge, men det er først de siste årene at det har kommet flere ulike behandlinger med lovende resultater.

En utfordring har vært at kreftcellene er smarte og hindrer immunsystemet å gjøre en god jobb, forklarte professor Steinar Aamdal ved Universitetet i Oslo og Oslo Universitetssykehus under et seminar i regi av Kreftforeningen og Oslo Cancer Cluster torsdag.

GJENNOMBRUDD: Professor Steinar Aamdal ved Universitetet i Oslo og Oslo Universitetssykehus mener immunterapi vil være svært viktig for hvordan man behandler kreft. Foto: Leni Aurora Brækhus / ABC Nyheter GJENNOMBRUDD: Professor Steinar Aamdal ved Universitetet i Oslo og Oslo Universitetssykehus mener immunterapi vil være svært viktig for hvordan man behandler kreft. Foto: Leni Aurora Brækhus / ABC Nyheter

– Immunforsvaret oppdager kreftcellene og vil angripe, men det blir slått på en brems slik at immunsystemet ikke klarer å utfolde seg. En av de nye behandlingsmetodene går ut på å skru av denne bremsen, sa Aamdal.

– Lever fortsatt etter ti år

Behandlingen Jan Erik Lien fikk for sin avanserte føflekkreft kan bli godkjent for bruk i Norge til høsten.

En annen behandling som har vist god effekt på føflekkreft, med lang overlevelse for pasienter som har blitt fulgt i opptil ti år, heter ipilimumab (Yervoy). Den er godkjent for bruk i Norge.

– Det vi ser er at pasientene lever mye lenger. Forskning viser at mange lever også etter ti år. Vi som jobber med dette, tror at disse pasientene er helbredet. Men vi vet ikke sikkert hvor lenge det varer.

– Får man til å helbrede kreft med immunterapi, er det radikalt, sa Aamdal.

Les også: – Forkjølelsessår-virus kan behandle føflekkreft

– Gir uante muligheter

Professoren som leder seksjon for klinisk kreftforskning ved OUS mener de medisinene som er utviklet i dag, bare er begynnelsen. Han forventer at immunterapi vil få store konsekvenser for kreftbehandlingen.

– Dette er allerede en realitet, som gir uante muligheter og en ny måte å tenke kreftbehandling på, sa Aamdal.

– Dette betyr ikke at det vil bli slutt på bruk av cellegift. Det kan i noen tilfeller være best å bruke en kombinasjon av immunterapi, cellegift og stråling. Kombinasjon kan være veldig nyttig, fortsatte han.

Det jobbes nå med å kombinere ulike former for immunterapi og med å prøve behandlingen på tidligere stadier av kreft. Hittil er den testet mest pasienter som har kreft på et sent stadium, som ikke har nytte av annen behandling.

Ikke minst jobber man med å prøve ut immunterapi på andre kreftformer. Blant annet tror man denne typen behandling kan hjelpe pasienter med kreft i lunger, nyrer, bryst, eggstokker, blodet, hjernen, livmor og lymfer.

Les også: Støre sier ja til kreftmedisin

Norsk behandlingsvaksine mot lymfekreft

Og Norge er med på utviklingen. Kreftforsker og overlege Are Kolstad ved Oslo universitetssykehus jobber med å utvikle en kreftvaksine som behandler lymfekreft.

Han har gjennomført en studie blant pasienter med utbredt non-Hodgkins lymfekreft (lymfom) av follikulær type, som ikke kan kureres.

– Dette er en av de vanligste formene for lymfekreft. Når de kommer til oss er kreften utbredt. De har fått beskjed om at de ikke kan bli helt friske. De må leve med sykdommen og de fleste dør etter hvert av den, sa Kolstad under seminaret.

Studien som inkluderte 14 pasienter, viser at det er mulig å stimulere pasientens immunforsvar og oppnå tilbakegang av sykdommen med den nye metoden.

Han forklarte at ved kreft er det en kamp mellom immunforsvaret og kreftcellene, og målet med vaksinen er å tippe vektskåla i immunforsvarets favør, slik at kreftsvulstene går tilbake. Samtidig sjekket forskerne i blodet til pasientene om de kunne se at det oppsto en immunrespons.

– Nærmest en orgasmisk opplevelse

Pasientene fikk første strålebehandling på en svulst. Deretter ble det sprøytet inn såkalte dendrittceller, som Kolstad kaller «spiseceller» fordi jobben deres er å spise opp kreftcellene, i samme svulst. Denne prosessen ble gjentatt på tre ulike svulster.

Allerede på andre pasient skjedde det noe. Det var en dame fra Hedmark som hadde masse store lymfeknuter rundt om i kroppen.

– Kreften var på stadium fire da hun kom til oss. Hun hadde fått beskjed om at hun ikke kunne bli bra. Etter to og fire måneder kjente hun en forskjell. Etter åtte måneder viste en PET-scan at alle svulstene var borte, sa Kolstad og fortsatte:

– For en forsker å se et slikt resultat er nærmest en orgasmisk opplevelse.

Det var fremdeles kreftceller i beinmargen, men etter 12 måneder var også dette borte.

– Etter fem og et halvt år har vi fremdeles ikke sett tegn av sykdommen, sa Kolstad.

Les også: Knuser kreft med immunceller

Ikke like god effekt hos alle

Kreftforskeren understreket at de ikke kan si sikkert hvor lenge effekten vil vare, og at behandlingen ikke virker like godt på alle pasienter.

– Fem pasienter hadde god effekt, to ble helt sykdomsfrie. Men hos de aller fleste så vi en tilbakegang. Hos en del kunne vi se en immunrespons i blodet og det var en klar sammenheng mellom denne immunresponsen og hvor god effekt de hadde av behandlingen. Det vi også så var at det gjerne tok 8-12 måneder før behandlingen virket skikkelig, sa Kolstad.

Ny studie med norske pasienter

Resultatene av studien ble publisert i tidsskriftet Blood. Neste steg nå er at Kolstads lymfekreftvaksine skal prøves i kombinasjon med pembrolizumab i samarbeid med legemiddelgiganten Merck, som står bak denne medisinen.

– Studien skal skje på Radiumhospitalet og inkludere 20 pasienter fra hele Norge som har uhelbredelig lymfekreft, og skal starte opp om et halvt års tid, sier Kolstad til ABC Nyheter.

Han understreker at det er svært viktig at man har kliniske studier i Norge, slik at pasientene kan få benytte seg av behandling som enda ikke er godkjent.

– Frustrerende

Han synes det tar for lang tid før norske helsemyndigheter åpner for bruk av nye legemidler. Han viser til at andre land tok i bruk ipilimumab lenge før Norge. Medisinen ble her til lands første gjort tilgjengelig for 100 pasienter gjennom en studie. Da grensen ble nådd besluttet helsemyndighetene å tillate fortsatt bruk mens man venter på en ny metodevurdering.

– Det er frustrerende at norske myndigheter bruker så lang tid. Det er et problem og det kommer til å bli et større problem, for utviklingen er bare i startfasen. Hvis ikke man får et mer effektivt system for å godkjenne bruk av nye medikamenter vil det hope seg opp, vi vil bli hengende etter.

– Pasientene som er syke nå, kan ikke vente på lange prosesser for å få godkjent behandlingen de trenger. Denne formen for behandling er veldig dyr, men det er viktig å se på hele pakka. Disse pasientene lever lenge. De får mange gode leveår. Det må man ta med i beregningene, sier kreftforsker Arne Kolstad til ABC Nyheter.

Les om en annen norsk kreftvaksine: Hjelper immunforsvaret med å angripe de farligste kreftcellene

– Dyre medisiner kan være en god investering

Medisinsk fagdirektør i Statens legemiddelverk understreker at Norge godkjenner legemidler samtidig med andre europeiske land, fordi det er en felleseuropeisk godkjenningsprosess.

– Godkjenning skjer på samme tid i Norge som i resten av Europa, men godkjenning er noe annet enn å beslutte om man skal betale for legemidlene. Og her, som i de aller fleste land, må man bruke tid på å se om man skal ta legemiddelet i bruk eller ikke, sier Madsen til ABC Nyheter.

– Dette er veldig dyre medisiner og vi må vurdere om vi skal gjøre denne investeringen. Det må vi med alle nye legemidler, for om vi betaler for ett dyrt legemiddel må vi ta penger fra noe annet. Slik er situasjonen når helsevesenet har begrensede midler, fortsetter han.

Fagdirektøren legger til at selv veldig dyre legemidler kan være en god investering.

– Disse immunterapi-legemidlene er imøtesett med stor interesse. Vi må regne ut om de er verdt investeringen, sier Madsen.

Les også: Norsk kreftmedisin sprenger kreftceller og skaper immunitet

Takk for at du abonnerer

Motta våre nyheter via Messenger

Jeg godtar brukvervilkårene
Populært