Immunterapi som kreftbehandling:– Etter to måneder kjente jeg at kreften begynte å smuldre bort

KREFTFRI MED NY BEHANDLING: Jan Erik Lien er en av få norske pasienter som har fått prøve ny behandling mot føflekkreft, som hjelper kroppens immunforsvar med å bekjempe kreftcellene. Etter kort tid ble han kreftfri, og er det fremdeles halvannet år senere. Foto: Erik Vigander (Kreftforeningen)
KREFTFRI MED NY BEHANDLING: Jan Erik Lien er en av få norske pasienter som har fått prøve ny behandling mot føflekkreft, som hjelper kroppens immunforsvar med å bekjempe kreftcellene. Etter kort tid ble han kreftfri, og er det fremdeles halvannet år senere. Foto: Erik Vigander (Kreftforeningen)
Artikkelen fortsetter under annonsen

Jan Erik Lien (54) fikk den alvorligste formen for hudkreft, føflekkreft med spredning, men føler seg i dag helt frisk og lever et helt normalt liv takket være ny behandling.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

I fjor fikk Jan Erik Lien (54) delta i en studie der han fikk ny kreftbehandling, som ennå ikke er godkjent i Norge. Medisinen hjelper kroppens immunforsvar med selv å angripe kreftcellene, såkalt immunterapi.

– Alle kreftsvulstene er borte. Jeg føler meg helt frisk og lever et normalt liv. Det er helt utrolig, et virkelig paradigmeskifte i behandlingen av føflekkreft, sier Jan Erik Lien.

Han delte torsdag sin historie under et seminar i regi av Kreftforeningen og Oslo Cancer Cluster, der immunterapi som kreftbehandling var tema.

– Føflekken så ikke pen ut

Tobarnsfarens kreftsykdom begynte sent på året i 2008. Da oppdaget han en føflekk på venstre side av brystet som endret form og farge.

– Den så ikke pen ut. Jeg dro rett til fastlegen min som sendte meg videre til en hudlege, som skar bort føflekken og sendte den inn til laboratoriet. En uke senere fikk jeg vite at det var kreft i føflekken, sier Lien.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

På sykehuset skar de bort vev som viste seg å være kreftfritt. Lien gikk gjennom en PET-scan og ble undersøkt med ultralyd. Sommeren 2009 ble han erklært kreftfri. Han ble fulgt opp hos hudlege hver tredje måned, som er rutine i slike tilfeller, og han jobbet og levde livet normalt.

Les også: Hjelper immunforsvaret med å angripe de farligste kreftcellene

To nye svulster

Så i 2011 fant han to harde klumper under huden på den ene siden av overkroppen. Det var kreftsvulster. Svulstene ble fjernet på Radiumhospitalet, men føflekkreften (malign melanom) hadde spredd seg. Og strålebehandling hadde ingen effekt.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Lien ble spurt om og takket ja til å være med i et forskningsprosjekt der han skulle ta åtte tabletter daglig. Denne behandlingen holdt sykdommen i sjakk, men hadde en del bivirkninger.

– Det var leddsmerter og håret mitt krøllet seg, det så ut som om jeg hadde tatt permanent. Men det verste var at jeg ikke tålte sol i det hele tatt. Jeg brukte solfaktor 50, men kunne ikke gå oppover Karl Johans gate på en fin sommerdag. Alt dette kunne jeg leve med så lenge det holdt sykdommen under kontroll, sier Lien.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: – Forkjølelsessår-virus kan behandle føflekkreft

– Kreften smuldret bort

Men så ble han spurt om han ville prøve en ny behandling, i en ny studie. Denne gangen var det en form for immunterapi, som var godkjent i USA. Etter å ha vært tablettfri i seks uker, begynte behandlingen i februar 2014. Behandlingen han fikk prøve er pembrolizumab (MK-3475).

Lien er en av få norske pasienter som har fått prøve denne behandlingen.

– Jeg fikk injeksjoner på Radiumhospitalet, med påfyll hver 14. dag. Etter to måneder kjente jeg at kreften begynte å smuldre bort, sier han.

Snart halvannet år etter at behandlingen begynte er han fremdels kreftfri.

– Jeg håper alle pasienter med føflekkreft får muligheten til å prøve behandlingen, sier Lien.

Les også: Knuser kreft med immunceller

Godkjennes sannsynligvis til høsten

Pembrolizumab er godkjent for bruk i USA, men fremdeles ikke godkjent i Europa og dermed heller ikke i Norge, forklarer medisinsk fagdirektør Steinar Madsen i Statens legemiddelverk.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Han forteller at behandlingen, som har merkenavnet Keytruda, er en av to slike immunterapi-legemidler som har fått en positiv anbefaling om godkjenning i Europa. Det andre er Opdivo med virkestoffet nivolumab.

– Den endelige avgjørelsen tar EU-kommisjonen i løpet av få måneder, sier Steinar Madsen til ABC Nyheter.

Og godkjennes de i Europa, godkjennes de her i Norge, understreker han.

Les også: Norsk kreftmedisin sprenger kreftceller og skaper immunitet

– Må vurdere om vi skal investere i dyr, ny behandling

Godkjenning er en ting; de nye legemidlene er veldig dyre, så helsemyndighetene skal også vurdere om det er verdt investeringen.

– Det må vi gjøre med alle nye legemidler, for betaler vi for ett dyrt legemiddel må vi ta penger fra noe annet. Slik er situasjonen når helsevesenet har begrensede midler, sier Madsen.

– De to legemidlene virker ved at de gjør at immunforsvaret blir mer effektivt til å drepe kreftceller. Det er veldig interessante legemidler, og for at ikke tid skal gå til spille har vi allerede startet vår vurdering av disse legemidlene. Den utredningen skal være ferdig i oktober, kort tid før de sannsynligvis blir godkjent i Europa, fortsetter han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Resultatene av Legemiddelverkets vurdering vil bli lagt frem for beslutningsforum i november.

– Endelig avgjørelse om vi skal ta disse medisinene i bruk i Norge vil bli tatt i november, sier Madsen.

Les også: Norsk kreftvaksine forlenger livet til pasientene

– Hjelper dessverre ikke alle

Han understreker at selv om disse legemidlene er lovende og har svært god effekt for noen, så virker de bare til en viss grad på andre pasienter, mens de for noen har lite eller ingen effekt.

– Behandlingen er et fremskritt, men den løser dessverre ikke problemet for alle og vil ikke føre til helbredelse for alle pasienter, sier Madsen.