BLI KVITT UGRESS: Her er de beste metodene for å bli kvitt elendigheten. FOTO: Opplysningskontoret for planter og blomster.
De beste måtene å bli kvitt ugresset på
Det gjelder å velge riktig metode til riktig ugress.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Bekjemping
Kjemisk bekjemping:
- Det er mange som er i mot bruk av kjemikalier i hagen, men når det gjelder for eksempel løvetann så kan det være fristende å gjøre unntak, siden røttene gjerne er så vanskelige å grave opp, sier gartner Kristin Kalheim Bruflodt hos Hageland/Klingsheim Hagesenter AS til Klikk Bolig.
- Et produkt som er både populært og effektivt er geleen Roundup, som får plantens rot til å råtne noen dager etter at man har hatt på middelet.
Før man anlegger ny hage eller totalrehabiliterer en gammel kan det lønne seg å sprøyte med enkelte plantegiftprodukter først.
- La ugresset spire, sprøyt en til to ganger og fjern dette før ny jord og beplantning. Gjør man dette i god tid før det skal beplantes i hagen så har man fått en god start på ugressrenholdet, sier Kalheim Bruflodt.
Termisk bekjemping
Mange sliter med ugress som stikker seg opp mellom fliser, kantstein og heller i hagen. Her er ikke tildekking praktisk, og å begynne å grave opp røtter vil nok heller ikke la seg gjøre da man da kan komme til å skade steiner og heller.
- Jeg pleier selv å variere mellom luking og bruk av ugressbrenner, sier gartner, Marianne Utengen, i Hageselskapet.
Denne metoden går ut på å drepe ugresset ved hjelp av varme.
- Den lille staven har en liten boks i enden, og fungerer omtrent som en primus med bluss i enden, forklarer Utengen.
-Det bringer ugressets temperatur opp til opp mot kokepunktet. Cellestrukturer sprenges og roten som forsøker å forsyne planten med vann, tørker ut og dør.
Vær dog obs på at varme ikke bare dreper ugresset, men også andre planter rundt.
- Er du riktig uheldig, kan du ende opp med flekker med avbrent gress.
En vakker og blomstrende hage er drømmen for mang en hageeier . Nordmenn tilbringer gjerne lyse ettermiddager med planting, luking og klipping av hekk og gressplen.
Det kan derfor være både fortvilende og ergerlig at løvetann, skvallerkål og tistler kjemper seg opp og frem blant alle de fine blomstene du har tilbragt timer med å plante og stelle.
Som hovedsak skiller man mellom to typer ugress, frøugress og rotugress.
Grav opp frøugress
Begge kan spre seg raskt og for mange nesten ta over hagen, men måten man bekjemper de ulike på kan skille seg litt.
Når det gjelder frøugress er målet å hindre at ugresset frør seg, og dermed sprer seg videre til andre deler av hagen.
- Det gjelder å være proaktiv når det kommer til å bekjempe frøugress, råder gartner Marianne Utengen i Hageselskapet.
- Venter man til lengre utpå sommeren er faren stor for at plantene allerede har fått spre seg.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDen beste metoden for å være sikker på at ugresset er borte når det kommer til planter som frør seg er å grave opp hele planten med rota.
- Først da kan du være sikker på at dette ugresset er fjernet fra hagen din, sier gartner Hilde Poppe i Plantasjen.
Poppe sier at det alternativt går an å bare luke vekk om man synes at fjerning av røtter blir mye jobb.
- Da er man jo kvitt det synlige problemet, som jo er det verste for mange når det gjelder ugress. Man må jo dog luke det vekk igjen når det kommer ut på nytt.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLes også: FN varsler kreftfare ved ugressmiddelet Roundup
Rotugress er vanskeligere
Den andre typen ugress sprer seg under bakken ved at røttene strekker seg, og blir lengre og større. Dette kalles rotugress.
- Disse plantene er også ofte de vanskeligste å bli kvitt, sier gartner Kalheim Bruflodt hos Hageland/Klingsheim Hagesenter AS.
Artikkelen fortsetter under annonsenGartneren tror mange tyr til sprøytemidler for å kvitte seg med rotugresset. Problemet er at det er vanskelig å fjerne ved å prøve å ta hele roten.
- Det som ofte skjer da er at roten bare knekkes og sprer seg videre igjen ved hjelp av nye avleggere.
Utengen i Hageselskapet er enig.
- Skvallerkål og tistler er begge eksempler på rotugress som vandrer under bakken hvor du, om du hakker eller luker, ender opp med flere planter enn du i utgangspunktet hadde.
LØVETANN: Slik blir du kvitt denne planten, som enhver hageeier frykter inntog av i egen hage. FOTO: Opplysningskontoret for Planter og Blomster © FOTO: Opplysningskontoret for planter og blomster
Utarming eller tildekking
Utengen har to metoder hun har tro på når det gjelder å fjerne rotugress uten å ty til bruk av plantegift.
- Metoden som kalles utarming går ut på å nappe bladene som er synlig over bakken, sier hun.
Artikkelen fortsetter under annonsen- En metode som jeg personlig har god erfaring med, særlig når det gjelder skvallerkål.
Her, forklarer gartneren, er ideen at man svekker planten ved å ta vekk synlige blader som vokser over bakken.
Artikkelen fortsetter under annonsenGrunnen er at fordi planter trenger de grønne bladene til fotosyntesen.
- Når disse fjernes får ikke planten noe lys og sukker ned til røttene, og dermed svekkes den, sier hun.
Gjør man denne prosessen nok ganger vil etter hvert bladene som kommer opp gjennom jorden bli mindre og mindre, og hele planten vil svekkes.
- Her gjelder det å bare å holde intensiteten oppe, sier Utengen.
- Jo flinkere du er til å nappe vekk nye blader, dess mer svekket vil planten bli.
MELLOM HELLER: Sik fjerner du ugress som dukker opp mellom heller i hagen. FOTO: Dag Thorstensen
Kan også dekke til
Tildekking er også en metode som er mye brukt på såkalt rotugress, som er effektiv om det gjøres på riktig måte.
Artikkelen fortsetter under annonsen- Det går an å få kjøpt fiberduker, men sort plast fungerer også helt fint. Poenget er at det må gjøres helt lystett, slik at planten «kveles», sier Utengen.
Men metoden er ikke gjort i en fei.
- Noen ganger må man la plasten ligge på en hel sesong. Kanskje til og med to om man vil være helt sikker på at røttene er døde, sier Poppe i Plantasjen.
Les også: