– Jeg heter Alina og ble seksuelt misbrukt fra jeg var 3 år

Onsdag denne uken bestemte Alina Samsonsen (27) seg for å fortelle om hva hun har opplevd.

I en video lagt ut på Facebook, forteller hun om overgrepene som skal ha foregått fra hun var tre til 12 år,

Siden hun postet videoen på nettsamfunnet, har den blitt sett over 420.000 ganger.

– Jeg hadde ikke regnet med en slik respons. Det var vært overveldende og mange personer har tatt kontakt, sier hun til ABC Nyheter.

– Har nok vært kjent

I 2013 startet hun opp bloggen Livet som lus der hun har skrevet om det å bli misbrukt.

«Eg ble seksuelt misbrukt fra eg var 3 til eg var 12 år. Av ett menneske som gav trygghet. Eg må lære å leve med at eg ikke sa stopp, at eg bare gav opp. Eg må lære å leve med at eg aldri forsto at eg aldri var kjæresten hans.»

Mannen hun hevder forgrep seg på henne, er nå død.

– Historien min har nok vært kjent i bygd og i nærmeste familie og venneflokk siden jeg var ungdom. Men tankene og hva jeg følte var det ingen som fikk vite noe om før jeg lagde bloggen, sier hun til Side2 som først omtalte saken.

Mange tar kontakt

Samsonsen forteller at hun har lest de fleste meldingene som har tikket inn de siste dagene, men at hun ikke har hatt tid til å svare alle.

– Det har jeg dårlig samvittighet for, men jeg vil prøve å svare alle på mandag. Da skal jeg ta fri fra husmorspliktene og svare alle som har tatt kontakt.

– Hva skriver de?

– Mange har fortalt sin historie. Det er folk i alle andre som forteller om å bli seksuelt misbrukt. Den yngste som har tatt kontakt med meg er bare ni år gammel, sier hun til ABC Nyheter.

– Følelsene er borte

I dag lider Alina av en posttraumatisk stresslidelse og dissosiativ lidelse, etter det som skjedde i barndommen.

– Det negative med den er at jeg rett og slett ikke alltid husker dagene, timene eller samtalene jeg har hatt. Hun som utredet meg fortalte at jeg skal i grunn være glad for at jeg har den lidelsen. Jeg kan fortelle meg selv at «her vil jeg ikke være eller dette vil jeg ikke tenke» og så poff, så er de følelsene borte. Det er nok verst for mine nærmeste som ikke får alltid får en reaksjon. At jeg burde bli sint, glad, vise skuffelse eller gråte, sier hun til Side2.

Alina anmeldte de seksuelle overgrepene i 2013, men saken ble henlagt ettersom den aktuelle mannen var død.

– Gått i andre fotspor

Med videoen ønsker hun å vise at det går an å sto oppreist etter en barndommen. Samtidig oppfordrer hun foreldre til å snakke med barna sine om seksuelt misbruk.

– Foreldre forteller barna sine fra de er små av at de aldri må sette seg inn i fremmede biler. Like tidlig må de fortelle barna at andre ikke har lov til å ta på tissen deres. Hvis det likevel skjer, så må barna forklares at de må si fra, sier hun til TV 2.

Alina bor i dag på Leknes i Lofoten med mann og to barn.

– At jeg skulle sitte med to nydelige sønner og to fantastisk flotte bonusbarn og en mann i dag er ingen selvfølge. Jeg kunne gått i andres fotspor og enda lett etter en havn. Men gjennom traumebehandling, flere år på DPS og en flott familie hadde jeg ikke stått opp i dag. Kampen er ennå ikke over, jeg er fortsatt pasient, og av og til på det samme barnerommet, sier hun.