Bok: «Sjarmen med tarmen»– Du bør kjenne innsiden av kroppen din og lytte til den

– UNDERVURDERT ORGAN: Medisiner og forsker Giulia Enders (25) vil at tarmen og dens bedrifter skal bli mer kjent for folk flest, og mindre pinlig å snakke om. Boka hennes «Sjarmen med tarmen» har blitt en bestselger i flere land. – Mitt hovedbudskap er at folk bør kjenne innsiden av kroppen, ikke bare fokusere på det ytre og på det som skjer rundt oss, sier hun. Foto: Leni Aurora Brækhus / ABC Nyheter
– UNDERVURDERT ORGAN: Medisiner og forsker Giulia Enders (25) vil at tarmen og dens bedrifter skal bli mer kjent for folk flest, og mindre pinlig å snakke om. Boka hennes «Sjarmen med tarmen» har blitt en bestselger i flere land. – Mitt hovedbudskap er at folk bør kjenne innsiden av kroppen, ikke bare fokusere på det ytre og på det som skjer rundt oss, sier hun. Foto: Leni Aurora Brækhus / ABC Nyheter
Artikkelen fortsetter under annonsen

Giulia Enders (25) har fått millioner av mennesker verden over til å la seg begeistre av tarmen.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
– Velg økologisk kjøtt

I «Sjarmen med tarmen» skriver Giulia Enders om viktigheten av at vi har antibiotika som virker, og at man derfor må praktiskere måtehold og kun bruke behandlingen det når det er helt nødvendig.

– I boka kaller du også det å spise økologisk kjøtt en investering i en tryggere fremtid, nettopp på grunn av utviklingen av resistente bakterier. Hvorfor anbefaler du økologisk kjøtt?

– Det vi ser er at resistente bakterier vi finner i sykehus ikke bare er knyttet til antibiotika som brukes til å behandle mennesker. Veldig ofte er det en sammenheng mellom de resistente bakteriene og antibiotikabruken i landbruket. Mange steder er kontrollen med antibiotikabruken for dårlig eller omtrent ikke-eksisterende. Dette er et problem i Tyskland og i Sør-Europa, det er noe bedre i Skandinavia, men også her er det et økende problem, sier Enders.

Hun forklarer at antibiotikabruken i økologiske gårdsbruk er mye strengere regulert.

– Resistente bakterier er usynlige for oss. Vi ser dem ikke. Men det å velge økologisk kjøtt, om du har råd til det, er et godt tips, både med tanke på din egen tarmhelse og med tanke på en tryggere fremtid for alle, sier Enders.

Av samme årsak anbefaler hun grundig vask av frukt og grønnsaker, før man setter tenna i dem. De kan inneholde rester av antibiotika eller rester av resistente tarmbakterier. Reiser man i områder der resistente bakterier er spesielt utbredt, særlig India, men også ellers i Asia og Midtøsten og til dels Sør-Europa, bør man være enda mer nøye på dette, og helst koke eller i hvert fall skrelle før man spiser frukt og grønt, ifølge Enders.

«Kok det, skrell det eller la det ligge – denne leveregelen er ikke bare en beskyttelse mot diaré, men også en viktig forholdsregel mot uønskede, resistente suvenirer for deg selv og familien», skriver hun i boka.

Les også: Forsker: – Jeg tar aldri i rå kylling med fingrene

Visste du at…

...nest etter hjernen har tarmen vår det største nervesystemet i kroppen. Tarmens nettverk av nerver blir derfor også kalt tarmhjernen.

...fordøyelseskanalen er kroppens største hormonprodusent.

...de fleste immuncellene våre befinner seg i tarmveggen.

...immuncellene trenes opp i tarmen.

...det er ti ganger så mange bakterier i tykktarmen som det er celler i hele kroppen.

...95 prosent av bakteriene vi kjenner til er ufarlige for oss.

...vi alle har en unik sammensetning av bakterier i kroppen, så man kunne tatt et bakterielt «fingeravtrykk» som var unikt for hver person.

...blodtypen din dannes i tarmen.

Kilde: «Sjarmen med tarmen» av Giulia Enders

OSLO (ABC Nyheter): – Folk flest tenker gjerne på tarmen som noe som fordøyer maten vår og gjør alt klart til vi skal på do. I realiteten er tarmen et sentralt organ som regulerer mange ting i kroppen, sier Giulia Enders til ABC Nyheter.

Den tyske medisinstudenten, forskeren og forfatteren er på norgesbesøk for å snakke om boka hun har skrevet om det hun kaller et av kroppens mest undervurderte organer.

Blant annet produseres over 20 hormoner i tarmen, blodtypen vår bestemmes her, immuncellene trenes opp i tarmen og om lag 80 prosent av immunforsvaret vårt sitter i her. Ubalanse i tarmen kan føre til smerter, men knyttes også til økt risiko for overvekt og ulike sykdommer.

– Tarmen har i tillegg en nær tilknytning til hjernen vår, som den forsyner med viktig informasjon om hva som foregår i resten av kroppen. Det er klart tarmen fortjener mye mer oppmerksomhet enn den har fått, fortsetter Enders.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Boka «Sjarmen med tarmen» er nå utgitt i 30 land. I Norge har den ligget 14 uker på bestselgerlista. De siste fire ukene har den toppet lista. I Enders hjemland, der den ble utgitt i mars i fjor, har boka solgt 1,4 millioner eksemplarer.

– Oppkast er en stor prestasjon

Hvem kunne gjette at en bok om hvordan fordøyelseskanalen er bygget opp og fungerer, det som på fagspråket kalles gastrointestinal anatomi og fysiologi, skulle bli så populær?

Ikke forfatteren selv i hvert fall. Enders forteller at hun selv syntes hun var litt for ung til å skrive bok, da hun som 22-åring ble kontaktet av en litteraturagent, etter å ha vunnet vitenskapskonkurransen Science Slam. Foredraget hun vant med het «Darm mit Charme» (Tarm med sjarm) og ble også en stor hit på YouTube.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Hvor mange som skulle komme til å lese boka, var heller ikke det hun tenkte på da hun bestemte seg for å ta utfordringen. Det var gode beskrivelser av det som skjer inni oss, som sto i hodet på henne.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg tenkte veldig mye på hvordan jeg skulle forklare ting på best mulig måte. Mye tid og energi gikk med til det, sier Enders.

Det har resultert i mange engasjerende og morsomme beskrivelser. For eksempel denne om hvordan oppkast, som de fleste tenker på som en svært vemmelig opplevelse, egentlig er en bragd.

«Å kaste opp kan ikke sammenlignes med å snuble. Når man kaster opp, foregår det en nøye utarbeidet plan. Det er en stor prestasjon. Millioner av små reseptorer tester mageinnholdet, undersøker blodet og bearbeider inntrykk fra hjernen. Nervene samler inn hver eneste lille smule informasjon fra det kjempestore nettverket av fibre og sender den til hjernen. Deretter vurderer hjernen alle opplysningene den har fått, og så faller avgjørelsen, alt etter hvor alarmerende helhetsinntrykket er: Kaste opp eller ikke kaste opp. Beskjeden sendes fra hjernen til et utvalg muskler som straks setter i gang med arbeidet.»

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg vil hjelpe folk å forstå kroppen sin bedre, slik at de skjønner at den gjør det den gjør for å hjelpe. Når folk forstår tarmen sin bedre, og de skjønner hvordan kroppen kommuniserer, kan de også lytte bedre og gjøre valg som vil være riktig for dem, sier Enders.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: – Magert kosthold forebygger ikke hjerteproblemer

Fikk mystisk hudsykdom

Selv om forfatteren før hun møter ABC Nyheter har vært svært tidlig oppe for å være med på frokost-tv, og hun unnskylder seg for at hun må kvele en gjesp nå og da, forklarer hun med stor entusiasme, innlevelse og mange smil.

– Jeg pleier ikke å ha så mye sminke. Jeg ble sminket før jeg skulle på TV i morges, skyter hun plutselig inn, som for å understreke at det virkelig er innsiden av kroppen hun er opptatt av, ikke utsiden.

Fascinasjonen for tarmen og hvordan miljøet der påvirker helsen vår, begynte med at hun fikk en mystisk «hudsykdom» som 17-åring. Hun fikk sår over hele kroppen, som ingen kunne forklare eller hjelpe henne å bli kvitt. Hun tok etter hvert saken i egne hender og fant ut at sykdommen kunne være knyttet til en antibiotikakur hun nylig hadde gått gjennom.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Antibiotika dreper som kjent, ikke bare bakteriene som skaper sykdommen vi vil behandle; de dreper også andre bakterier, og det vil påvirke miljøet i tarmen. Derfor anbefales man gjerne å ta tilskudd med gode bakterier, probiotika, etter en kur.

Enders begynte å anse seg selv som en pasient med en tarmsykdom. Hun gjorde diverse eksperimenter på seg selv, fikk etter hvert bukt med sykdommen og besluttet å studere medisin.

«Jeg kjente på min egen kropp at kunnskap kan være makt», skriver hun i boka.

Les også: – Mer fiber i kosten kan gi mindre astmaplager

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Hadde fryktelig ånde, neste dag var han død

Fascinasjonen for tarmhelse vokste etter at hun i et selskap, i første semester av studiene, havnet ved siden av en gutt som hadde fryktelig dårlig ånde, ulikt noe hun hadde kjent tidligere.

«Etter en stund flyttet jeg meg. Neste dag var han død. Han hadde tatt livet av seg», skriver Enders.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hun tenkte mye på om det kunne være en sammenheng mellom den veldig dårlige ånden og den unge mannens sinnsstemning.

– Selv før denne episoden var dette noe jeg hadde tenkt på. Jeg hadde lagt merke til at folk jeg kjenner lukter annerledes når de for eksempel er stresset eller veldig lei seg. Men med ham var det helt ekstremt. Da jeg hørte hva som hadde skjedd, mistenkte jeg at tarmens immunsystem kanskje var involvert. Jeg undersøkte det og fant ut at dette er et eget felt innen forskningen, forklarer Enders.

– Forskning på koblingen mellom hjernen og tarmen er ganske nytt og veldig spennende. Her er det mye å lære, fortsetter hun.

Siden boka først ble gitt ut for et drøyt år siden, har Enders fortsatt medisinstudiene sine ved Institutt for mikrobiologi og sykehushygiene i Frankfurt. Hun hadde sin siste eksamen for to uker siden. Etter hvert skal hun ut i praksis på sykehus, og etter det vil hun gjerne jobbe som lege med mage- og tarm som spesialområde.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men først må hun leverer avhandlingen sin, der hun tar for seg hvordan bakterier kobles til cellene i kroppen vår. Forståelse av dette er viktig blant annet med tanke på hvordan vi kan håndtere såkalte resistente bakterier, altså bakterier som ikke lar seg knekke av antibiotika, forklarer hun.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les mer: En trussel mot moderne medisin

– 95 prosent av bakterier er uskadelige for oss

Selv om bakterier som er resistente mot antibiotika, sammen med en del andre «slemme» bakterier, utgjør en reell trussel mot helsa vår, minner Enders om at bakterier flest ikke er noe å frykte.

– Det er nesten bare skadelige bakterier som får oppmerksomhet i mediene, gjerne fordi de har tatt livet av noen. Men om vi ser på alle bakterier vi kjenner til, så er 95 prosent av dem ikke skadelige for oss.

Hun advarer mot rengjøringshysteri, og skriver at ingen normale hjem med friske mennesker trenger å være sterile.

Artikkelen fortsetter under annonsen

«Når man gjør rent, bør det dreie seg om å fjerne noen bakterier – ikke om å utrydde alle. Også de «slemme» bakteriene kan være nyttige for oss så lenge kroppen kan bruke dem som treningsobjekter. Et par tusen salmonellabakterier i kjøkkenvasken er ren sightseeing for immunforsvaret vårt. Det er først når det blir for mange salmonellabakterier at det blir farlig.»

– Jeg ser renhet på en ny måte nå. Det handler ikke først og fremst om å fjerne alle bakterier som er skadelige for oss. Vi kan gjerne begrense mengden av dem, men vel så viktig er det at det er en balanse mellom de gode og de potensielt skadelige bakteriene, forklarer hun.

Les også: – Tilsetningsstoffer i mat gjorde mus fete

– Mat de gode bakteriene

For å styrke de gode bakteriene som allerede finnes i tarmen, kan man spise såkalt prebiotika (som ikke er det samme som probiotika).

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Prebiotika er matvarer med slaggstoffer som tynntarmen ikke kan ta opp, men som er snadder for de snille bakteriene i tykktarmen, forklarer Enders.

Artisjokk, asparges, jordskokker, løk, hvitløk, purreløk, pastinakk, skorsonnerrot, samt fullkorn av hvete, rug og havre, er alle eksempler på prebiotika.

Hun advarer imidlertid folk som hovedsakelig lever av mat som er fattig på slaggstoffer, som spagetti, hvitt brød eller pizza, mot å kaste seg rundt og legge om kostholdet på et blunk.

«Det vil bare virke overveldende på det utpinte bakteriesamfunnet, og forbrenningen kan gå helt over styr. Resultatet er at man promper seg herfra til månen. Derfor bør man langsomt øke andelen av slaggstoffer og aldri overdrive den totale mengden.»

Les også: – Jetlag og skiftarbeid forstyrrer døgnrytmen i tarmfloraen

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Pinlig eller tabu i alle land

Selv om den unge forfatteren ikke hadde sett for seg den formidable suksessen hun har opplevd med boka, har hun noen tanker om hvorfor «Sjarmen med tarmen» har blitt så godt mottatt.

– Jeg tror folk liker at de kan få mer kunnskap om det som skjer på innsiden, for så kanskje å endre noe selv for å få det bedre. Det er ikke jeg som forteller dem hva de skal gjøre, jeg gir dem informasjon, så kan de selv velge å handle.

Enders forteller at mange har takket henne for at hun har tatt for seg temaer som ansees som pinlig eller til og med tabu. Denne tilbakemeldingen har hun fått i alle land hun har besøkt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg har inntrykk av at folk liker at de kan se på tarmen sin på en ny måte. De liker å vite at når magen lager en høy rumlelyd under et møte, så er det fordi tynntarmen holder på å gjøre rent. Det er ikke egentlig noe å være flau over. Det er også fint å vite at bare én av totalt åtte meter med tarm har med avføring å gjøre, mens resten har utrolig mange viktige oppgaver i kroppen, sier hun.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: – Glutenintoleranse eksisterer kanskje ikke likevel

– Kikk i doskåla

Selv om dette med avføring bare er en liten del av tarmens virkeområde, er dette også noe vi bør bli mer opptatt av, mener Enders. I boka har hun viet et helt lite kapittel til de brune bunkene vi alle produserer daglig, om alt fungerer som det skal.

Der får man lære blant annet at avføringen ikke hovedsakelig består av det man har spist, men heller tre fjerdedeler vann. Av de faste bestanddelene er en tredjedel bakterier som har uttjent sin rolle i tarmfloraen, mens en tredjedel består av ufordøyelige plantefibre, noe som betyr at mengden avføring øker om man spiser mye frukt og grønnsaker. Resten er et sammensurium av ting kroppen vil bli kvitt.

Heller ikke fargen er det maten vi spiser som skal ha æren for, som regel. Mye av fargen stammer fra et gult fargestoff som dannes i forbindelse med den daglige blodproduksjonen. En liten del av dette blir sendt ut via urinen, men det meste går via leveren til tarmen, der bakteriene forvandler det til brunt. Og om avføringen din har en unormal farge, kan det være tegn på sykdom.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Også konsistensen på avføringen kan si noe om hvordan systemet fungerer, og Enders viser i boka til Bristolskalaen for avføring som ble lansert i 1997. Det er en skala fra en til syv, der tre eller fire er det optimale. Er det ikke dette man leverer, kan det hende at endringer i kostholdet vil hjelpe.

Derfor bør man av og til kaste et blikk i toalettskåla for å vurdere sin egen produksjon, mener forfatteren.

– Det er viktig. Hvis vi ikke kan noe om dette, vet vi ikke hva som er normalt og hva som kan være et tegn på at ting ikke fungerer som de skal. Om vi aldri kikker, kaster vi bort en enkel mulighet til å følge med litt og oppdage eventuelle endringer, sier hun og legger til at man ikke behøver å stirre lenge før man trekker ned.

Les også: Sju ting avføringen kan fortelle om helsa

Sitter du riktig på do?

I boka kommer hun også med tips om hva man kan prøve hvis man sliter med å gjøre sitt fornødne, eller bare ønsker mer effektive dobesøk. Forskning viser at man kan ha nytte av å putte bena opp på en krakk mens man sitter på toalettet. Denne stillingen vil nemlig gjøre at en muskel som sørger for at vi ikke gjør fra oss i tide og utide, slapper av.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Alt dette er nyttig å kjenne til. Da jeg lærte om alle disse tingene fascinerte det meg, og samtidig gjorde det meg sint at ikke flere får denne viktige kunnskapen om hvordan magen virker, sier forfatteren.

– Mitt hovedbudskap er at folk bør kjenne innsiden av kroppen, ikke bare fokusere på det ytre og på det som skjer rundt oss. Politikk og økonomi endrer seg stadig, kroppen skal vi leve med hele livet. Det er bra å kjenne den, sier Giulia Enders til ABC Nyheter.