Søsken:- Overgangen fra ett til to barn var størst, uten tvil

– Alle barn er født med sin egen personlighet, og barn er veldig forskjellige allerede fra fødselen av. Noen babyer spiser og sover, og blir omtalt som ”snille, mens andre er mer urolige, gråter mer og er vanskelige å roe. Disse oppfattes gjerne som ”krevende”, forteller barnesykepleier og helsesøster Karin Naphaug.

Les også: Derfor skal du gjøre forskjell på barna

Dette er også grunnen til at foreldre med flere barn er nødt til å gjøre forskjell på barna sine.

Hvordan foreldrene opplevde å bli foreldre for første gang, har som oftest mye å si for ønsket om når nestemann skal komme.

Planlegging og samarbeid

Mens noen får fire eller fem barn, kanskje på bare noen få år, velger andre standardløsningen med to eller tre barn.

Barbro Holen (34) og mannen Tormod fra Siggerud utenfor Oslo, er begge i full jobb. Natalia (6) og Madicken (1,5) går i barnehage, mens Rebecca (10) går på skole og aktivitetsskole.

Tormod er bonuspappa til Rebecca og Natalia, og pappa til Helena (27), Taran (18) og Madicken.

– God planlegging er nøkkelordene, forklarer Barbro.

Når barna blir syke

Familien jobber i team, der alle har sine plikter og sin egenverdi.

– Men når ett eller flere av barna blir syke, skjærer selv den beste planlegging seg. Vi har heldigvis greie arbeidsgivere begge to.

– Barna har også besteforeldre som kan avlaste innimellom også, ellers er det ikke så lett å få pass til barn som er for syke til å gå i barnehagen og på skolen.

Fra ett til to barn

Om overgangen fra ett til tre barn, sier Barbro:

– Overgangen fra ett til to barn var størst, uten tvil.

– Det ble mye sjonglering i begynnelsen, før alle hadde funnet sin plass i AS Familien, som plutselig fikk en helt annen form. Vi var bevisste på å fortsette å gi den eldste alenetid med både mamma og pappa, men en baby krever jo sitt.

Så kom nummer tre

– Da nummer tre meldte sin ankomst, ble det litt mer organisering.

– Men når vi tilrettelegger alt kvelden før, og sørger for at alle får nok søvn, går også hverdagsmorgenene ganske greit. Men her er det ikke mye slingringsmonn!

Kjærestetid er viktig

Barbro mener at alenetid og kjærestetid er helt nødvendig for at et forhold skal fungere godt på alle plan.

– Det er hverdager vi har flest av, og noen uker går det virkelig i ett med diverse aktiviteter. Da er det godt å ha en kjærestehelg eller noe annet hyggelig å se frem til, sier Barbro.

To til tre år

Mange lurer på hva som er den ideelle avstanden mellom to svangerskap.

– Konsekvensene av for kort avstand mellom svangerskapene, har fått mest oppmerksomhet. Norske data vier at to til tre år mellom svangerskap er vanlig, og det viser seg også å være biologisk gunstig, med minimal risiko for uønskede svangerskapsutfall som lav fødselsvekt og for tidlig fødsel, sier Rolv Skjærven, professor i samfunnsmedisin ved Universitetet i Bergen.

Flere får barn med ny partner

Risikoen for komplikasjoner er alltid større ved første graviditet enn ved senere graviditeter. Når avstanden til neste fødsel øker, vil risikoen langsomt krype tilbake til samme nivå som for førstegangsfødende, forklarer Skjærven.

– Interessen for dette har økt, siden vi nå observerer stadig flere svangerskap som kommer lenge etter det forrige. Hovedårsaken er at et stigende antall kvinner blir gravide med ny partner. Noen har kanskje ti år mellom svangerskapene.

Når du nærmer deg 40

– Det er ikke så farlig å få barn når du nærmer deg 40, hvis du fikk ditt forrige da du var 36. Men dersom det går ti år eller mer mellom fødslene, har kroppen din ”glemt” hvordan det var å være gravid og føde barn, sier Skjerven.

Plassering i søskenflokken

Spiller barnets plassering i søskenflokken noen rolle?

– Det er naturlig å tenke at foreldrene er de som har størst innvirkning på hvordan barnet vil utvikle seg, sier Birgit Rogde, psykolog og spesialist i samfunnspsykologi.

– Men også hvorvidt barnet er enebarn eller har søsken, avstand til eventuelle søsken, hvor mange søsken barnet har, og av hvilket kjønn søsknene er, har stor betydning for hvordan et barn utvikler sitt selvbilde, fortsetter hun.

Barnas roller i søskenflokken

Mange foreldre tildeler barna roller, gjerne helt ubevisst.

– Det eldste barnet får ofte en rolle som den som skal ordne opp og klare seg selv, mens den yngste gjerne lettere kan slippe unna plikter, og få mindre krevende oppgaver enn eldre søsken, forklarer Rogde.

– Foreldre behandler aldri sine barn likt, selv om de tror det, sier Elisabeth Schönbeck, svensk adferdsforsker og småbarnspedagog.

Hun har forsket på søskenrelasjoner og skrevet boka Lillesøster hopper fallskjerm. Eldst, yngst eller midt i mellom.

– Plasseringen i søskenflokken har avgjørende betydning for hvordan vi blir, hvem vi forelsker oss i, hvem vi kommer til å leve sammen med, hvilken utdannelse og hvilket arbeid vi får, og hvordan livsløpet vårt blir, sier hun.

Kjærlighet, trygghet og omsorg

– Alle mødre og fedre er forskjellige. Noen ønsker mange barn, andre ønsker få, uten at dette gjør dem til dårligere eller bedre foreldre, sier psykolog Svein Øverland, spesialist i barne- og ungdomspsykiatri og rettspsykiatri.

Han tror heller ikke plasseringen i søskenflokken så å si styrer hele livet vårt.

– Foreldre som gir barna sine kjærlighet, trygghet og omsorg, trenger ikke bekymre seg for søskenrekkefølgen, enten de holder storebror eller lillesøster i armene sine, sier han.

Les også:

Har du hørt om p-date?

De har seks barn, og full kontroll på klesvasken

Her er åttebarnsmorens beste mammatips

Denne saken ble først publisert på Klikk.no.