ARKITEKTURHuset som svever

Det finnes arkitektur som stiller seg helt uforstående til omgivelsene og bare reiser seg opp som en søyle.

Så finnes arkitekturen som forsøker å ta opp i seg alle elementene som finnes i omgivelsene og speile disse både i form og romlighet.

Dette huset på en avsidesliggende, kanadisk øy mot Stillehavet valgte den siste tilnærmingen, men samtidig vil det kunne tolkes som et fremmedelement mot den mørke og bastante skogen.

- Tula House reflekterer uregelmessighetene i omgivelsene; de taggete klippene, strandens form og skogens tyngde. Alt dette former husets geometriske og romlige uttrykk, forklarer arkitekt Patricia Patkau til Klikk.no.

Hun har tegnet huset sammen med sine kolleger i Patkau Architects.

Huset har vunnet priser i to arkitekturkonkurranser.

Mangfoldig utsikt

Huset ligger drøye ti meter over havoverflaten, på en klippe man strengt tatt ikke ville vurdert egnet seg for et hus.

Men det finnes alltid mennesker som gjør andre valg, som bryter ut av det konforme. Og de blir belønnet.

I denne sammenhengen blant annet med en mangfoldig utsikt.

- Topografien i området er svært uregelmessig og vidsynet deretter. Mot øst strekker utsynet seg over åpent vann og mot øyene i Georgia-stredet og videre mot fjellene i Britisk Columbia. Mot syd ligger et lite tidevannsbasseng, beskriver Patkau.

Som et barns spill med pinner

Som et utkikksplatå springer huset ut av en klippe som er dekket av mose og kledd med gran- og lønnetrær.

Og med sine mørke overflater og vegetasjonsdekkede tak, skal man ikke langt unna før huset forsvinner inn i omgivelsene. Bare sollyset som speiler seg i vinduene, kan avsløre at det ligger et hus der.

I sjøen nedenfor huset flyter det en stadig strøm av drivved forbi, trukket inn og ut av tidevannet.

- Det hele minner om barnas pinnespill, hvor man skal plukke opp pinner som ligger hulter i bulter, forteller Patkau.

Og like uryddig er også huset om man inntar fugleperspektivet. Dets asymmetriske form, med utstikkere både hit og dit, får det til å ligne et multiverktøy.

Skarpt formutrykk

I slike røffe omgivelser har arkitekten forsøkt å dyrke frem en opplevelse av beskyttelse og tilflukt.

En lav stenmur omkranser derfor inngangspartiet som er dekket av grus, mens en tilsynelatende usymmetrisk plassering av betongvegger kledd med plater leder inn i boligen.

Og der inne ligger det blant annet et atrium med to vannflater som fanger opp grunnvannet som renner gjennom eiendommen.

Rundt vannspeilene reiser veggene seg, i glass og koksgrå plater. Det forsterker dette inntrykket av utilnærmelighet.

Linjeføringen og formuttrykket er i det hele så skarpt at man kan skjære seg på det.

Åpninger mot omgivelsene

Innendørs er det en utstrakt bruk av metallpaneler og -plater som skaper asymmetriske og avvikende åpninger mot omgivelsene.

Så fra kjøkkenkroken kan vi skue mot det lille tidevannsbassenget, fra soverommet kan vi hvile øynene på en hylle av mose, mens vi fra en sittegruppe kan ta inn tidløsheten fra de omkringstående lønnetrærne.

Og i gulvet som strekker seg ut over klippeavgrunnen er det lagt inn glassfelt som gir utsyn ned mot bakken.

Panorama

Husets beliggenhet, nærmest hengende over en klippekant, og vidsynet som brer seg ut foran huset utelukker alt annet enn et stort panoramavindu i fronten.

- Mens en uavbrutt hvelving av glass tar inn de fjerne og mektige fjellene på den andre siden av sjøen, gir glassåpningene i gulvet en mulighet til nærhet med svabergene og stranden under, fremmaler Patkau.

Les også:

Spleiset på tomt uten å kjenne hverandre

Dette er faktisk en kirke!

Bretter ut rommene når hun trenger dem

Artikkelen er opprinnelig publisert på Klikk.no.