- En stor misforståelse at ingredienser fra naturen er best

- Det er klart at det er et personlig valg hva du velger av produkter, og om du vil kjøpe økologisk eller ikke, men som forbruker må du være bevisst på hvilken effekt det er du ønsker å oppnå, og hva du ønsker at nettopp denne kremen skal gjøre, sier overlege Michael Zangani, som jobber ved hudavdeling på Rikshospitalet og Hud- og Akneklinikken i Oslo.

De siste årene er økologi blitt stadig mer populært, i alt fra mat til klær og skjønnhetsprodukter. På Kvinneguidens forum diskuterer brukerne ivrig økologisk sminke og hvorvidt vanlig sminke er giftig eller ei. Angsten for lumske kjemiske ingredienser og parabener råder. Men er økologisk egentlig best for huden?

ØKO-GRÜNDER: Pernilla Rönnberg er hudpleier, grunnlegger og daglig leder av svenske Estelle & Thild. FOTO: Privat

Forvirrende ord

Ann-Kristin Stokke er fagsjef i firmaet Skintific, som leverer hudpleieprodukter og utstyr til profesjonelle hudpleieklinikker.

- Det finnes selvsagt mange naturlige ingredienser som er bra for huden, men en stor misforståelse er at ingredienser fra naturen er generelt bedre enn syntetiske. Mange stoffer som finnes i naturen, som vitaminer og peptider, blir produsert i laboratorium for å få en renere og mer aktiv form av stoffet, forklarer Stokke.

Hun mener mange lar seg forvirre av ord som «naturlig», «økologisk» og «kjemikaliefritt».

- Det er viktig å huske på at alle stoffer er kjemiske forbindelser, også ingredienser i økologiske produkter. Det finnes ingen produkter på markedet som er laget av 100% kjemikaliefrie ingredienser. Alt vi omgir oss med består av kjemiske stoffer som reagerer med hverandre, sier Stokke som også har bakgrunn som hudpleier.

- En plante som for eksempel kamille har sin kjemiske struktur, på samme måte som et peptid som produseres i laboratorium. Selv om en produsent primært bruker plantebasert ingredienser i et produkt, så vil også disse plantene ha gått igjennom prosesser under produksjon, for å gjøre det mulig å bruke de i en krem, sier Stokke.

Når det gjelder "naturlig" forklarer Michael Zangani på Rikshospitalet at det ikke finnes noen skikkelig definisjon på hva begrepet egentlig betyr. Stokke er enig:

- Vi har lett for å tro at naturlig er bedre, så vi glemmer at bare fordi noe er naturlig betyr ikke det at det er bedre enn noe som er syntetisk. For å gi et eksempel: Giftig Eføy er naturlig, men det betyr dog ikke at du bør gni den inn i ansiktet, sier hun.

MOTSTRIDENDE: Hva betyr "naturlig" og "kjemikaliefri" egentlig? Og er alt økologisk i en økologisk krem? FOTO: Trine Jensen

Bevisste valg

Pernilla Rönnberg er hudpleier, grunnlegger og daglig leder av svenske Estelle & Thild, som produserer økologiske hudpleieprodukter for både barn og voksne. Hun mener det er god grunn til at stadig flere kjøpere etterspør produkter som er basert på økologisk ingredienser.

- I dag er svært mange klar over sammenhengen mellom det du putter i munnen og effekten det har på kropp og helse, forklarer Rönnberg til Kvinneguiden.

Gründeren hadde selv mange års erfaring fra hudpleiebransjen da hun startet det økologiske hudpleieselskapet i 2007.

- Dette har nå mer og mer strukket seg til å gjelde det du smører utenpå kroppen også. Informasjon har blitt mye mer tilgjengelig, og alle kan gjøre bevisste valg om hva som gjelder når det kommer til produkter de kjøper og bruker.

For det er ingen tvil om at det er viktig å ha et bevisst forhold til stoffene vi omgir oss med i hverdagen. Kremer og lebestifter brukt på hender og lepper svelger vi i oss, mens vi puster inn spray og pudder.

Friskmelder parabener

Den store stygge ulven for mange er parabener. Det er det imidlertid ingen grunn til å frykte, skal vi tro ekspertene.

Kreftforsker og professor i kjemi ved Radiumhospitalet og Universitetet i Oslo, Tore Sanner, mener parabener er det beste alternativet som konserveringsmiddel per i dag.

- Det finnes overhodet ingen holdepunkter for at parabener kan gi kreft. Sannheten er at parabener er ypperlig som konserveringsmiddel, og påvirker oss ellers i svært liten grad.

Anne Kristin Stokke fremhever at parabener er noe vi har mye kunnskap om.

- Parabener har blitt brukt i skjønnhetsindustrien i flere tiår, og blir av mange fortsatt regnet som et av de mildeste og tryggeste konserveringsmidlene som finnes, sier Stokke.

- Mangel på troverdig vitenskapelig informasjon har skapt forvirring hos forbrukere. Dårlig omtale i pressen har skapt et fiendtlig miljø hvor kosmetikkindustrien nå må takle forbrukernes negative oppfatning av sikkerheten rundt bruk av parabener.

Overlege Michael Zangani er enig i at forbrukere har lite å frykte når det kommer til parabener.

Sopp og mugg

- EU har brukt mye tid og ressurser på nettopp paraben-debatten, hvor de konkluderte at de stoffene som brukes i dag, deriblant parabener, i den dosen som er tillatt, ikke har helseskadelig effekt, forklarer Zangani.

Marianne Fjørtoft hos Elixir Cosmeceuticals påpeker at det er forsket mindre på økologiske hudpleieprodukter. Derfor vet vi også mindre om langtidseffektene av disse ingrediensene.

- Det er også viktig å huske på at økologisk betyr dyrket uten plantevernmidler og kunstgjødsel, som blant annet beskytter planten mot sopp- og mugginfeksjon. Det er derfor en sjanse for at økologiske produkter inneholder mugg og sopp- rester.

Fjørtoft forklarer at Mattilsynet gjør stikkprøver på mat for å sjekke etter spor av sopp og mugg.

- Men det er per i dag ingen tilsvarende kontroll på kosmetikk. Du kan da spørre deg selv om det er verre med parabener - eller sopp og mugg?

I lys av den negative omtalen parabener har fått benytter nå stadig flere produsenter seg av konserveringsmiddelet methylisothiazolinone - et stoff som Stokke er mer skeptisk til.

- Antall innmeldte reaksjoner har vært så mange at EU nå vurderer et forbud mot methylisothiazolinone. Til sammenlikning reagerer kun 0,2% av befolkningen på parabener, noe som gjør at parabener regnes som særlig trygge for personer med sensitivitet. Og methylisothiazolinone finnes også brukt i mange såkalte økologiske produkter, forklarer Stokke.

Bedre for jorda

En langt viktigere målestokk enn om noe er økologisk eller ikke, er dermed hvor god forskning som finnes på virkestoffene i nettopp skjønnhetsproduktet du bruker.

Amanda Næss står bak norske RÅ Organic Skincare. Hun opplever at hennes kunder ønsker å unngå mange og syntetiske tilsetningstoffer i produktene de kjøper.

- Her snakker vi om en hel trekningsliste av syntetisk fremstilte kjemikaler som tilsettes produktene for å forlenge levetiden eller å forbedre lukt, tekstur og farge, forklarer Næss til Kvinneguiden.

Dette var nettopp det Næss selv ville komme unna da hun i fjor startet sitt firma, hvor fokuset er på nettopp naturlige, økologiske og bærekraftige ingredienser.

- Mitt poeng er at disse ofte er helt unødvendige, og at det finnes bedre og sunnere alternativer. Det høres skummelt ut at produkter kan tukle med både hormoner og arvestoffet vårt, og nettopp derfor tror jeg flere og flere velger å kjøpe og bruke produkter som er snillere både mot kroppen og

HUDLEGEN: Michael Zangani jobber som overlege ved hudavdeling på Rikshospitalet og på Hud- og Akneklinikken i Oslo. FOTO: Hud- og Akneklinikken.

Liten effekt

På den uavhengige nettsiden Skin Deep kan du søke opp nettopp din krem eller shampoo eller sminke og få informasjon om hva forskningen sier om hver enkelt ingrediens. Siden nettsiden startet i 0204 har den hatt 322 millioner søk.

Hudlegen Michael Zangani forklarer at det faktisk ikke er så mange ingredienser som i kliniske undersøkelser har vist seg å ha en effekt på huden.

- Når det for eksempel gjelder anti-aldring, så er det forskjellige former for vitamin A, antioksidanter, fruktsyrer, peptider og DNA reparerende enzymer som er de viktige gruppene ingredienser å se etter i kremene du kjøper.

Men selv om noe står listet på innholdsfortegnelse, så er det ikke sikkert at du får samme kvalitet fra ett produkt til et annet.

- Her er det flere ting som gjør det vanskelig: Selv om det står vitamin C eller A på flasken, så vet vi ikke om den molekylformen produsenten har brukt er aktiv og har virkning. Disse stoffene er meget skjøre og blir lett inaktive. I tillegg kan du si med sikkerhet om stoffene er laget slik at de faktisk penetrerer huden, eller om de i stor grad blir liggende utenpå.

Krever mer forskning

Overlege Zangani tror det kan finnes gode produkter også blant de som faller inn under kategorien "økologisk hudpleie", men understreker at det i mange tilfeller må mer forskning og sterkere bevis på resultater til.

- Mange av stoffene som brukes av produsenter av økologisk hudpleie kan i teorien være svært interessante, men det finnes dessverre foreløpig lite forskning som kan støtte mange av disse, utdyper hudlegen.

- Vi vet også per i dag at mange av disse mer ukjente stoffene har gitt mange ulike former for allergier. Det er heller ingen tvil om at de medisinske kremene som du får kjøpt hos hudleger er mye mer potente og gir større og synligere resultater enn det du får kjøpt ellers andre steder. Så her blir det også snakk om slags resultater du ønkser å oppnå.

Amanda Næss i RÅ Organic Skincare er helt enig i at det at et produkt kaller seg økologisk er ikke et kvalitetstempel i seg selv.

- Nei, og dette er viktig, særlig ettersom markedet vokser og flere velger å kjøpe denne typen produkter, advarer hun.

Vil du lese flere slike saker? Følg Kvinneguiden på Facebook

GODE OG GRØNNE INGREDIENSER: Amanda Næss står bak norske RÅ Organic Skincare - hvor fokuset er på nettopp naturlige, økologiske og bærekraftige ingredienser. FOTO: RÅ

Les også:

Disse kan du helt fint la være å kjøpe Derfor burde du spise brokkoli, laks og kanel

Du vil ikke tro hvilke ingredienser de har i parfymen din

Denne saken er opprinnelig publisert hos Klikk.

Hvem avgjør hva

Hvem sjekker inneholdet i produktene du kjøper?

REACH er navnet på EUs kjemikalieregelverk, som innebærer at alle nye og eksisterende kjemiske stoffer som brukes i EU skal registreres og reguleres. På grunn av EØS-avtalen omfattes også Norge av dette regelverket.

Målet er å plassere bevisbyrden hos industrien, noe som vil si at produsentene må bevise at kjemikaliene de bruker er trygge å bruke. Dersom myndighetene mistenker at kjemikaliene er skadelige, må industrien selv kunne dokumentere at stoffet ikke er det.

Reach ble opprettet i 2008, og skal være ferdig implementert i 2015. Regelverket gjelder kjemikalier som produseres eller importeres i kvanta mer enn ett tonn per år.

MILJØDIREKTORATET har i Norge ansvaret for å gjennomføre og følge opp REACH.

MATTILSYNET har som oppgave for å sette og overvåke grenseverdier for kjemikalier i mat og kosmetikk. Grenseverdiene stammer hovedsakelig fra EU-standarder.

VKM - Vitenskapskomiteen for mattrygghet - gjør risikovurderinger for Mattilsynet, om forhold som har direkte eller indirekte betydning for trygg mat.

(Kilder: Erdetfarlig.no, D2, Mattilsynet, Wikipedia)