– Dårlig luft gir økt risiko for hjerneslag

Hjerneslag tar årlig livet av rundt fem millioner mennesker i verden, og er en av de viktigste dødsårsakene på verdensbasis. Hvert år rammes cirka 15.000 nordmenn.

Røyking, høyt kolesterol, lite aktivitet, høyt blodtrykk, diabetes, høyt alkoholforbruk og hjerteflimmer er alle viktige risikofaktorer for hjerneslag som kan forebygges.

Nå har forskere ved University of Edinburgh analysert 103 studier fra ulike 28 land, for å undersøke sammenhengen mellom eksponering for luftforurensning og risikoen for slag på kort sikt.

Forskerne bak studien mener det nå finnes nok dokumentasjon til også å regne luftforurensning som en risikofaktor for hjerneslag, som det er mulig å forebygge.

– Luftforurensning i form av gass eller partikler kan tydelig knyttes til sykehusinnleggelser og dødsfall som følge av slag. Tiltak for å redusere luftforurensning vil også kunne redusere tilfeller av slag, konkluderer forskerne i studien som er publisert i tidsskriftet BMJ.

– Den konklusjonen er jeg absolutt enig i. Dette er nå godt dokumentert, sier seniorforsker Cristina Guerreiro ved NILU -Norsk institutt for luftforskning - til ABC Nyheter.

Hun viser til at Verdens helseorganisasjon (WHO) også påpeker dette.

Les også: – Folk tenker kanskje ikke på at de bør beskytte hjernen

– Størst risiko første dag med mye forurensning

Gassene karbonmonoksid, svoveldioksid, nitrogendioksid og ozon ble inkludert i den ferske analysen. I tillegg inkluderte forskerne fint svevestøv (PM2,5) og grovt svevestøv (PM10).

Resultatene viste en sammenheng mellom karbonmonoksid, svoveldioksid og nitrogendioksid og slagrelatert sykehusinnleggelse eller død. Den svakeste assosiasjonen var knyttet til ozon.

Både fint og grovt svevestøv var også knyttet til økt slagrisiko, ifølge analysen.

Forskerne fant sterkest sammenheng mellom luftforurensning og slagrelatert innleggelse eller død den første dagen med eksponering for høye nivåer av luftforurensning.

Tidligere forskning har vist at luftforurensning kan påvirke celler i sirkulasjonssystemet og øke aktiviteten i det sympatetiske nervesystemet, som kan føre til innsnevrede blodårer, økt blodtrykk, redusert blodstrøm og økt risiko for blodpropp.

– Svevestøv og NO2 mest problematisk i Norge

Seniorforsker Cristina Guerreiro ved NILU forklarer at i Norge dreier problemet seg hovedsakelig om svevestøv (PM10 og PM2,5) og nitrogendioksid (NO2), mens de andre stoffene utgjør et mindre problem her til lands.

– Byer og tettsteder er mest utsatt. Når det gjelder NO2 er det gjerne høy konsentrasjon nær svært trafikkerte veier, men så fort du kommer et stykke unna går konsentrasjonen ned. For svevestøv er dette ikke tilfellet. Når høye konsentrasjoner av svevestøv oppstår er nivåene ofte ganske høye i hele sentrum av byen eller tettstedet.

Problemet med svevestøv er størst om vinteren og våren.

– Da er det ofte vedfyring som er det største bidraget. Veitrafikk er også en viktig faktor, mye på grunn av piggdekk. Det er derfor man har innført piggdekkavgift. Bruk av piggdekk bidrar særlig til det grove svevestøvet, forklarer Guerreiro.

Les også: – Folk dør av dårlig luft i Oslo

– Viktig å øke bevisstheten

Seniorforskeren mener den ferske analysen er viktig for å øke bevisstheten, både hos myndighetene og blant folk, om at luftforurensning er skadelig for helsa vår.

– Det er også viktig å være klar over bakgrunnen for de ikke alltid like populære tiltakene som innføres. Ved siden av piggdekkavgift, er miljøfartsgrense et tiltak som betyr mye for konsentrasjonen av svevestøv ved veier.

– Jo fortere man kjører, jo mer slitasje blir det på veien, og jo mer støv blir virvlet opp. Og motsatt: Når man kjører langsommere blir slitasjen mindre og det blir mindre oppvirvling, med lavere mengde svevestøv som resultat, forklarer hun.

Selv om eksosen kan være litt mindre forurensende ved høyere hastighet, er totalutslippene mindre ved lavere hastighet, understreker forskeren.

– Gjennom målinger har man sett at disse tiltakene har hjulpet.

Les også: – Hormonforstyrrende stoffer koster samfunnet billioner

– Myndighetene handler for sent

Guerreiro var en av hovedforfatterne av en luftskvalitetsrapport fra European Environmental Agency (EEA), som kom i fjor høst. Ifølge beregninger i rapporten førte dårlig luft til at 450.000 mennesker døde for tidlig i Europa i 2011. I Norge var tilsvarende tall 1500.

Les mer: – 450.000 dør for tidlig på grunn av dårlig luft

– Er det nok oppmerksomhet rundt luftforurensning og helse? Gjøres det nok med problemet?

– Nei, jeg synes ikke det. Dette er kjempevanskelig problematikk som det tar lang tid å løse, svarer Guerreiro.

Hun forklarer at norske myndigheter er i en situasjon der man har brutt grenseverdier bestemt i EUs luftkvalitetdirektiv, og blir bedt om å forklare hvorfor det som påkreves ikke er gjort og hva som skal gjøres for bedre situasjonen.

– Myndighetene handler for sent. Bevisstheten har økt, men vi er ikke i mål i det hele tatt. Vi bryter forpliktelser som vi har kjent til i mange år, sier forskeren.

Hun nevner innføringen av incentivene for å kjøpe dieselbiler, som et eksempel på hvor galt det kan gå om man ikke tenker helhetlig når man skal gjennomføre miljøtiltak.

– Det var feilslått politikk. Politikerne gjennomførte dette for å redusere utslipp av klimagasser, men tenkte ikke på det lokale luftkvalitetsproblemet. Ved å prøve å minske et problem, skapte de et annet. Dette vil ta mange år å rette opp. Det som er gjort med bilavgifter i det siste, er betydelig bedre, sier Guerreiro.

Les også: Dieselbiler kan få kjøreforbud i Oslo neste vinter

Frykter at historien vil gjenta seg

Nå foreligger et forslag om forskrift som vil forby oljefyring fra 2020. Guerreiro frykter at man kan havne i en situasjon lik den som oppsto med dieselbilene, om man ikke legger en god plan for hvilke alternativer til fossilt brensel som skal brukes, men heller overlater til folk å bestemme selv.

– Diskusjon om hvor mye vedfyring egentlig bidrar til luftforurensning i byene er ikke tatt alvorlig nok. Vedfyring gjør at lufta kan være svært dårlig vinterstid. Hvis alle oljeovner erstattes med ved- eller pelletsovner, så vil svevestøvproblemet forverres betydelig, sier hun.

Seniorforskeren mener det kunne vært gjort mye mer med luftforurensningsproblemet når man planlegger ny infrastruktur, som utbygging av veinettet og kollektivtransport.

– Det er gjennomførbart å forbedre luftkvaliteten, men det er langsiktig arbeid. Når man tenker infrastruktur, energikilder og oppvarmingssystemer må man tenke langsiktig, sier Cristina Guerreiro ved NILU til ABC Nyheter.

Les også: Luftforurensning kan gi lav fødselsvekt

Klima- og miljøminister Tine Sundtoft uttalte til ABC Nyheter i desember at arbeidet med å sikre god lokal luftkvalitet er høyt prioritert av regjeringen, men at de står overfor en utfordrende problemstilling.