Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Kjære Pappa
«Every step I take, every move I make. Every singel day, I´ll be missing you, dady».
Dette var min første tatovering. Den handlet om deg.
Selv ønsket du deg en tatovering av en fluefiske-krok på armen. Passe harry, synes nå jeg. Jeg skulle ønske du hadde sett denne, du hadde nok syntes den var tøff.
Det er så mye jeg ville ha vist deg, så mye jeg aldri fikk sagt.
Da du tok livet ditt skrev du aldri noe brev til meg, men nå har jeg skrevet et til deg.
Kanskje vi kan hjelpe noen andre, i samme situasjon?
Jeg skulle ønske du hadde ringt meg de kveldene du hadde det vanskelig. Da kunne jeg hjulpet deg, du hjalp jo alltid meg.
Vår siste samtale:
Jeg skulle farge håret ditt og vi skulle kjøpe oss nye skinnjakker. Til sommeren skulle du ta med broren min og fiske laks. Du lo og gledet deg. Men så ble du borte. Borte for alltid.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
MISTET SITT FORBILDE: Marthe Kragtorp var 20 år da pappaen hennes tok sitt eget liv. © Foto: Privat.
Jeg syntes det er forferdelig egoistisk, det du gjorde mot oss. Mot din egen mor. Gamle, snille bestemor, som alltid stilte opp for deg. Hun hadde trengt din hjelp nå. Det hadde vært din tur til å stille opp. Jeg føler ikke at min tid strekker til.
Det tok meg lang tid før jeg sluttet å bebreide meg selv daglig. Hva kunne jeg gjort annerledes? Hvordan jeg kunne fått deg til å bli?
Jeg hadde nok trengt profesjonell hjelp for å komme over sorgen etter deg, men rett etterpå, når folk spurte, var det for tidlig.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenJeg forsto ikke hva som hadde skjedd, og sjokket ble for stort. I tillegg skulle vi planlegge en begravelse, vi skulle rydde et hus.
Jeg skjøv alle mine tanker unna, og legene sluttet å spørre.
Artikkelen fortsetter under annonsenJeg skulle jeg ønske de hadde spurt meg i ettertid også.
Heldigvis har jeg broren min Magnus, din sønn, som alltid stiller opp.
GIFTET SEG: For tre år siden giftet Marthe Kragtorp seg med Morten. © Foto: Privat.
Han fulgte meg ned alteret da jeg giftet meg med Morten. Magnus var nok veldig nervøs, men det gikk som en drøm. Og du hadde nok felt mange tårer.
Vi har bygget et hus på Kragtorp, et gammelt familiested etter din onkel. Det er ett flott sveitserhus og du burde ha vært med på dugnad, i hvert fall laget maten. Du var en super kokk, det var virkelig noe du kunne. Jeg har fortsatt venninner som lager din spesiallagde spagettisaus.
Du hadde nok ristet på hodet av bilen jeg har kjøpt meg, en hvit Mercedes stasjonsvogn med automatgir. Det hadde du nok ikke likt. Du hadde nok heller sett at jeg kjøpte meg en Opel.
Artikkelen fortsetter under annonsenJeg kjenner at det med årene er blitt lettere å slutte å tenke «hvorfor». For nå har jeg funnet ny mening, jeg er blitt selvstendig næringsdrivende og selger helse- og velvære produkter.
Jeg snakker høyt foran folk og har stått på en scene flere ganger. En liten stund var jeg til og med toppselger i Norge. Tenk så kult det hadde vært om du hadde vært med og sett på meg.
Dessverre får du aldri sjansen.
Dette brevet er ikke bare til deg, pappa. Dette brevet er også til dem i samme situasjon som meg.
Det er så viktig for meg å kunne være en stemme for dem som går gjennom det samme som meg, det er for mange i Norge som gjør det i dag. Selv om du ikke er her, så vet jeg at du hadde vært stolt av meg.
Og du, pappa: Du vil alltid være min helt.
Familien til Marthe er informert om brevet.
BESØKER HAM OFTE: Marthe Kragtorp og broren besøker ofte graven til faren. Her minnes de gode stunder. © Foto: Privat
Les også:
