Hjerneåret 2015:

– Folk tenker kanskje ikke på at de bør beskytte hjernen

– KAN FOREBYGGES: Cirka 15.000 nordmenn rammes av hjerneslag hvert år. Det er den tredje vanligste dødsårsaken, og den vanligste årsaken til uførhet blant voksne. – Ved å tenke på og prioritere hjernehelsen kan slag og andre hjernesykdommer forebygges, sier nevrolog Anne Hege Aamodt.
– KAN FOREBYGGES: Cirka 15.000 nordmenn rammes av hjerneslag hvert år. Det er den tredje vanligste dødsårsaken, og den vanligste årsaken til uførhet blant voksne. – Ved å tenke på og prioritere hjernehelsen kan slag og andre hjernesykdommer forebygges, sier nevrolog Anne Hege Aamodt.

Hjernesykdommer rammer en av tre nordmenn. Den gode nyheten er at mange tilfeller kan forebygges, men det krever økt oppmerksomhet og innsats, mener nevrolog.

Mer om hjernen og hjernesykdommer:

Sykdommer i hjerne, ryggmarg og nerver:

- rammer 1 av 3 nordmenn - i alle aldre

- er viktigste årsak til sykelighet i den vestlige verden

- koster samfunnet like mye som hjerte- og karsykdommer, kreft og sukkersyke til sammen

Sykdommer i nervesystemet kan forebygges og behandles.

Visste du at....

Den mest komplekse strukturen vi kjenner i universet veier en drøy kilo, inneholder 100 milliarder nerveceller og finnes mellom ørene dine.

Hjernen endrer seg hele livet.

Alt du opplever setter fysiske spor i hjernen.

Hjernen du legger deg med er alltid litt ulik den du sto opp med.

Har du tenkt på at...

Når du tenker på hjernen, er det hjernen som tenker på seg selv.

Om hjernen var så enkel at vi hadde forstått den - hadde vi da vært så enkle at vi ikke forsto den?

Kilde: Hjernerådet

Den mest komplekse strukturen vi kjenner i universet veier en drøy kilo, inneholder 100 milliarder nerveceller og finnes mellom ørene våre.

Hjernen er imponerende, overraskende, vanskelig å forstå og i stadig utvikling. Alt man opplever setter fysiske spor i hjernen.

– Hjernen forandrer seg gjennom hele livet, den påvirkes av alt vi gjør både i positiv og negativ forstand. Det handler altså ikke bare om hvordan man er født, men også hvordan hjernen utvikler seg. Vi påvirkes av livet vi lever, sier nevrolog Anne Hege Aamodt til ABC Nyheter.

Hun er overlege ved Oslo universitetssykehus Rikshospitalet og leder i Norsk nevrologisk forening.

2015 er «Hjerneåret» i Norge, og et av hovedtemaene er hvordan man best tar vare på hjernen og forebygger hjernesykdommer, som i løpet av livet vil ramme en av tre nordmenn.

Les også: – Livsstilsendring er uglamorøst, men har en utrolig effekt

– Demens kan forebygges

Og det er mye man kan gjøre for å ta vare på det fantastiske organet, forsikrer nevrologen.

Trening er bra for hjernen, enten det er fysisk trening eller hjernetrim, som å lære seg et nytt språk eller en ny hobby. Aamodt forklarer at når man øver på noe så reagerer hjernen ved å danne flere kontaktpunkter, såkalte synapser, og dermed endrer den seg.

I og med at hjernen er så påvirkelig, vil den også endres av skadelig påvirkning. Derfor er det viktig å gjøre gode valg med tanke på hjernehelsen.

– De tradisjonelle livsstilsrådene er like viktig for hjerne som for hjertet, sier Aamodt som tror dette er noe de færreste har fått med seg.

– BESKYTT HJERNEN: Hjernen endrer seg gjennom hele livet. Ved å gjøre gode livsstilsvalg valg kan man beskytte hjernen mot sykdommer som demens og hjerneslag, sier nevrolog Anne Hege Aamodt. Foto: Oslo universitetssykehus– BESKYTT HJERNEN: Hjernen endrer seg gjennom hele livet. Ved å gjøre gode livsstilsvalg valg kan man beskytte hjernen mot sykdommer som demens og hjerneslag, sier nevrolog Anne Hege Aamodt. Foto: Oslo universitetssykehus

Dette gjelder ikke minst demens, en av de store hjernesykdomsgruppene, som det forventes en stor økning av i forbindelse med at man får en eldre befolkning.

Selv om man per i dag ikke vet sikkert hva som forårsaker demens, har det de senere årene blitt tydelig at demens har de samme risikofaktorene som hjerte- og karsykdommer, forklarer Aamodt.

– Ved å forebygge risikofaktorene for hjerte- og karsykdommer bedre, vil man kunne forebygge demens, sier overlegen.

Les også: – Bivirkninger av medisiner kan forveksles med demens

– For lite informasjon om hjerneslag

En annen viktig hjernesykdom som det er mulig å forebygge, er hjerneslag.

Hjerneslag er den vanligste årsaken til uførhet i den voksne befolkningen, og den tredje viktigste dødsårsaken i Norge. Fordi så mange lever med hjerneslagskader koster sykdommen også samfunnet dyrt, forklarer Aamodt.

Røyking, høyt kolesterol, lite aktivitet, høyt blodtrykk, diabetes, høyt alkoholforbruk og atrieflimmer (hjerteflimmer) er alle viktige risikofaktorer for hjerneslag – faktorer som kan forebygges.

– Mitt inntrykk er at folk har fått høre mye om hjerte- og karsykdommer og om viktigheten av å forebygge disse, men det har aldri vært noen nasjonal informasjonskampanje om hjerneslag rettet mot befolkningen og derfor mangler folk viktig kunnskap, sier nevrologen.

Hun nevner høyt blodtrykk som eksempel.

– Mange er redde for hjerteinfarkt, men høyt blodtrykk som ikke er godt behandlet, er farligere med tanke på hjernen. Fordi så mange har høyt blodtrykk, er det totalt sett den viktigste årsaken til hjerneslag, sier Aamodt.

Les også: – Positivt at befolkningen blir eldre

– Screening kan forebygge mange hjerneslag

Når det gjelder hjerneslag er det også mye som kan forebygges ved bedre behandling av sykdommer som atrieflimmer, som er en forstyrrelse i hjerterytmen, forklarer nevrologen.

– Atrieflimmer er en av de farligste risikofaktorene for hjerneslag, men mange vet ikke at de har atrieflimmer fordi det ofte ikke gir symptomer. Dersom det oppdages at man har atrieflimmer, skal de fleste ha slagforebyggende behandling med blodfortynnende behandling.

– Ved å bruke slik forebyggende blodfortynnende behandle kan man ifølge beregninger forebygge så mange som 700 hjerneslag i Norge årlig, sier Aamodt.

Hun forklarer at hjerteflimmer er vanskelig å oppdage uten at man får kontrollert hjerterytmen sin. Dette kan man lære å gjøre selv eller gjøre det hos legen. Men utfordringen ligger i at man ofte ikke merker at man har hjerteflimmer.

På den nasjonale hjerneslagkonferansen i forrige uke kom det forslag om screening hos eldre i Norge, og det støtter Aamodt.

– I de amerikanske retningslinjene som kom i fjor, anbefales screening av kvinner fra 75 års alder. I Sverige jobbes det også for å etablere screening for atrieflimmer, forklarer hun.

Hvordan screeningen skal gjennomføres er ikke bestemt ennå.

– Det er mulig å sjekke dette selv. Det finnes allerede enkle apparater som gjør at man kan undersøke hjerterytmen selv med smarttelefon, men disse er foreløpig ikke å få kjøpt i Norge. En slik metode er pålitelig og kan fungere bedre enn å sjekke hos legen for mange, fordi man da kan teste seg oftere og også når man føler seg dårlig. Men det vil også være behov for at folk kan få sjekket hjerterytmen sin via det offentlige helsevesenet, forklarer nevrologen.

Les også: Fire tegn på hjerneslag

– Hjerneslag kan komme i alle aldre

MER HJERNEFORSKNING: Ekteparet Moser ved NTNU vant Nobelprisen i medisin i fjor. Aamodt håper dette vil bidra til mer satsning på hjerneforskning i Norge. Foto: Ned Alley / NTB scanpix MER HJERNEFORSKNING: Ekteparet Moser ved NTNU vant Nobelprisen i medisin i fjor. Aamodt håper dette vil bidra til mer satsning på hjerneforskning i Norge. Foto: Ned Alley / NTB scanpix

Ved å informere bredt om hjerte- og karsykdommer og forebygging av disse, har man lykkes med å få ned forekomsten av sykdommene betydelig.

– Vi har også sett en nedgang i dødeligheten av hjerneslag på linje med annen hjerte- og karsykdom, men det har man uten at der har vært direkte fokus på hjerneslag og hjernehelse, sier Aamodt.

Hun tror mange ikke er klar over at hjerneslag kan komme i alle aldere, at kvinner er mer utsatt for alvorlig slag, både blant de yngste og eldste kvinnene, eller at flere kvinner enn menn rammes av hjerneslag totalt sett, fordi kvinner lever lengst.

– At hjerneslag ikke bare er en gammelmanns-sykdom, men også en kvinnesykdom som forekommer i alle aldre er ikke folk klar over.

Hun understreker at hjerneslag påfører den enkelte enorme lidelser og samfunnet enorme kostnader.

– Selv om hjerneslag er den tredje viktigste dødsårsaken i Norge, er det mange som overlever og lever med hjerneslagskader i mange år, sier Aamodt.

Les også: – Eldre gravide og fødende får oftere hjerneslag

– Lite prestisje med hodepine

En annen hjernesykdom som går hardt utover både pasientene og samfunnet, men som ifølge nevrologen har for lav prioritet, er kronisk hodepine.

– En prosent av befolkningen lever med kronisk hodepine, med enormt stort sykefravær og dermed store kostnader for samfunnet. Det finnes ikke et godt nok utbygget system for å ivareta disse titusenene. Der trengs det et løft, sier Aamodt.

Hun forteller at Verdens helseorganisasjon (WHO) regelmessig rangerer sykdommer etter hvor stor byrde de utgjør for samfunnet.

– Når man tar med hele verdens sykdommer, både i u-land og i Vesten, så kommer migrene høyt oppe på topplista.

I tillegg til kronisk migrene, finnes det andre typer kronisk hodepine. Bedre forebygging og behandling for denne gruppen vil gjøre mye både for pasientene og samfunnet.

– Man må ta tak i dem som har økende problemer med hodepine, som er på vei til å gå over i kronisk hodepine. Men da må helsevesenet organisere seg bedre, mener Aamodt.

Hun tror noe av forklaringen på at denne pasientgruppen har fått for dårlig oppfølging, er at det er lite prestisje med hodepine.

– Det har i stor grad vært en kvinnelidelse, som ikke er synlig, det er subjektivt og sjelden er det en klar årsak.

– Mange av dem med kronisk hodepine kan få det bedre, slik at de kan fungere bedre, mener Aamodt.

Les også: Migrene kan være vanligere enn antatt

– Trenger mer hjerneforskning

Sykdommer i hjerne, ryggmarg og nerver koster samfunnet like mye som hjerte- og karsykdommer, kreft og diabetes til sammen, men bevilgningene til hjerneforskning har ikke stått i forhold til det, mener nevrologen.

Det å styrke forskning og utvikling innen hjernesykdommer er også et av hovedformålene med Hjerneåret, som innledes denne uken og vil by på arrangementer og aktiviteter landet rundt i løpet av 2015.

– Det er bra med sterkt fokus på kreft og hjerte- og karsykdommer, men i forhold til hvor mange som rammes og hvor mye det koster samfunnet er er det behov for høyere prioritet av hjernesykdommer, sier Aamodt.

Hun håper den norske Nobelprisen i medisin, som i fjor gikk til Moser-gruppen ved NTNU, kan gi et løft.

– Det er viktig at man satser solid på de sterke miljøene og stimulerer på riktig måte. Her har ledelsen ved NTNU lyktes, sier leder Anne Hege Aamodt i Norsk nevrologisk forening til ABC Nyheter.

Personvernpolicy