Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Morten Finckenhagen som selv har vært fastlege i over 30 år, sier det til enhver tid er svært store mengder retningslinjer og veiledninger å holde seg oppdatert på i jobben som allmennlege. Dette er utfordrende i en hektisk hverdag med mange pasientkonsultasjoner.
Internasjonale undersøkelser, gjort i regi av Verdens helseorganisasjon (WHO), viser at en sjekkliste, altså en kortversjon som inneholder den viktigste informasjonen, fungerer bra når det gjelder kirurgiske inngrep.
I fjor laget en tverrfaglig gruppe med allmennleger, geriatere, farmakologer og farmasøyter en sjekkliste for legemiddelgjennomgang, for å gjøre den viktige jobben mer overkommelig for legene. Denne har blitt godt mottatt og er tatt i bruk mange steder.
– Sjekklisten inneholder «alt» legen trenger å vite om legemiddelgjennomgang på to sider. Vi har nå delt ut 7000 eksemplarer og trykker opp 2000 til. Hensikten med sjekklisten er at den skal være praktisk og kunne brukes av alle.
Finckenhagen jobber nå for at oppdatering av legemiddellister og legemiddelgjennomgang skal bli pensum for medisinstudenter.
– Jeg har fått muntlig løfte om at det skal det. Det er uforsvarlig hvis det ikke blir del av pensum, sier overlege Morten Finckenhagen i Statens legemiddelverk.
Oppdatert:
Sjekklisten for legemiddelgjennomgang ble i april 2015 lansert i nettversjon.
– Vi tror den kan være særlig nyttig for studenter, unge leger og fastleger som er nye med arbeidsformen legemiddelgjennomgang, sier Morten Finckenhagen.
Eldre mennesker er storforbrukere av medisiner. I Norge står folk over 65 år står for halvparten av det totale legemiddelbruket.
En studie som ble publisert i fjor, viste at sykehjemspasienter i Trondheim i gjennomsnitt fikk 10 medisiner hver, og på det meste 30 ulike medisiner.
Alle medisiner kan gi mer eller mindre alvorlige bivirkninger. I tillegg er det slik at når to eller flere medisiner kombineres, kan det påvirke effekten, som kan bli sterkere, svakere eller en annen enn forventet. Dette kalles legemiddelinteraksjoner, og kan i verste fall gi alvorlige konsekvenser for pasienten.
– Pasienter og pårørende må ikke stole blindt på legene som skriver ut disse medisinene, mener overlege Morten Finckenhagen ved Statens legemiddelverk.
Han har ledet arbeidet med en sjekkliste for leger som skal gjennomføre en legemiddelgjennomgang (se faktaboks).
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenNå oppfordrer han pasienter som går på mange medisiner samtidig, til å kreve en slik grundig gjennomgang av medisinbruken.
Da kan legen blant annet se på nytten og effekten av legemidlene, gå gjennom dosering, hvilke bivirkninger medisinene gir, sjekke om noen av medisinene helst ikke bør kombineres, om noen av legemidlene bør kuttes ut og om noen andre bør legges til.
– Målet er at pasienten skal ha best mulig effekt av behandlingen, med minst mulig bivirkninger, og fremfor alt at man skal unngå skade, sier Finckenhagen til ABC Nyheter.
Les også: – Et mål å redusere antall medisiner hver pasient får
– Erfaringen med legemiddelgjennomgang fra det nasjonale Pasientsikkerhetsprogrammet er at det er mange som livner opp til et bedre liv. Hos en del eldre kan trøtthet og sløvhet som kanskje oppfattes som demens, faktisk være alvorlige legemiddelbivirkninger, fortsetter overlegen.
Artikkelen fortsetter under annonsenHan forteller at det finnes eksempler på folk som har gått fra å være 100 prosent pleietrengende på sykehjem, til å kunne flytte hjem etter en opprydning i medisinbruken. Og mange eldre får en bedre hverdag på sykehjemmet etter en gjennomgang.
– Det kommer inn mange solskinnshistorier fra sykehjem. Leger og sykepleiere forteller at pasientene har det bedre, greier seg bedre selv, har kontakt med andre og kan delta i aktiviteter etter at man har fått ryddet opp i medisinbruken, sier Finckenhagen.
Les også: – Livsstilsendring er uglamorøst, men har en utrolig effekt
Han forklarer at det er noen medisiner som ikke bør brukes av folk over 65 år, fordi de kan gi hukommelsesproblemer og forvirring.
– For pasienter som er på vei inn i demens, vil disse medisinene forverre problemene. Hvis man fjerner disse, og selvsagt passer på andre medisiner som er risikable, så vil de kunne få en mye bedre hverdag.
Artikkelen fortsetter under annonsenEldre faller også mye og får brudd, som kan gå hardt ut over helsa. Også her kan legemiddelbruk spille inn, forklarer Finckenhagen.
Artikkelen fortsetter under annonsen– De faller på hålka. Men de faller også innendørs, og her betyr legemidler mye. Om de for eksempel får for mye blodtrykksmedisiner kan det svartne for dem når de reiser seg brått. Får de valium og sovemidler blir de veldig sløve av det. Og drikker de litt vin i tillegg, kan medisinene forsterke effekten av alkohol, noe som kan føre til fall, sier han.
At medisiner kan virke på denne måten, er det også viktig for pårørende å være klar over.
– Når pasienten er syk, svak og gammel så er det pårørende eller hjemmesykepleien som tar over, som må være advokat for pasientens interesser, sier Finckenhagen.
Les også: – Positivt at befolkningen blir eldre
Når pasienter har flere kroniske sykdommer og går på mange ulike medisiner, er det ikke bare vanskelig for pasienter og pårørende å holde orden og oversikt. Det er også vanskelig å få til god kommunikasjon mellom de ulike delene av helsevesenet. Det har Finckenhagen selv erfart fra sin bakgrunn som fastlege, og sin jobb i sykehus.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Kommunikasjonssvikt er et kjempeproblem når det gjelder overføring av informasjon om legemidler. Det er ikke noe felles kommunikasjonsplattform i helsevesenet, vi sender informasjon til hverandre med postbud, drosjebil eller fax, sier Finckenhagen.
Derfor er det svært viktig at folk også krever å få en oppdatert medisinliste fra fastlegen, som viser hvilke medisiner de går på akkurat nå. En slik liste kan redde liv, mener Finckenhagen.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Utgangspunktet for behandlingen blir ofte galt for sykehuslege eller fastlege, når pasienten har en lang medisinliste som ikke nødvendigvis stemmer med virkeligheten.
Han mener det vil være en «månelanding» for helsevesenet den dagen alle aktører kan se en felles, oppdatert medisinliste. Selv om det stadig gjøres grep for å bedre situasjonen, for eksempel med innføringen av e-resept, har man fremdeles en lang vei å gå, ifølge Finckenhagen.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Derfor ligger det en stor sikkerhet i å ha med seg en oppdatert medisinliste og legge den frem på apotek og legevakt. Listen skal alltid ligge i lommeboken, sammen med bankkort og førerkort, sier han og legger til at medisinlisten også er viktig om man blir syk i utlandet.
Les også: - Medisinliste kan redde livet ditt
Som pasient har man krav på til enhver tid å ha en oppdatert medisinliste og på å få en legemiddelgjennomgang, dersom man går på fire medisiner eler mer.
Fastlegen er lovpålagt å sørge for disse tingene gjennom paragraf 25 i fastlegeforskriften, og får betalt for jobben gjennom en egen takst.
– Det er en borgerrettighet, du har krav på listen og du kan og bør be om å få gjort en legemiddelgjennomgang. Da vet du at du har fått kvalitetssikret behandlingen, sier Finckenhagen.
Ifølge forskriften kan legen velge å gjøre gjennomgangen alene, eller sammen med pasienten eller annet relevant helsepersonell.
Artikkelen fortsetter under annonsenFinckenhagen mener det er veldig viktig at pasienten involveres for at legen skal få et riktig bilde av hvilke medisiner som faktisk er i bruk og at de virker som de skal.
– Pasientene gjør ofte ikke slik som legen har sagt. Først når man snakker med pasienten får man vite at «Jeg fikk beskjed om å skulle slutte med den medisinen for to år siden» eller «Jeg låner sovemedisin av kona og kjøper i tillegg Ibux på bensinstasjonen, for det hjelper så bra mot smerten i ryggen». Hvis legene ikke tar seg tid til å snakke med pasientene får de heller ikke riktig informasjon, sier overlegen.
Det er også viktig at legen og pasienten snakker om hva pasienten selv mener er viktigst med behandlingen, understreker Finckenhagen.
– Det er ikke bare hva forskningen viser som teller, for en gammel pasient er det gjerne livet her og nå som er viktigst. Kanskje ønsker ikke pasienten å holde ut fæle bivirkninger nå for å kunne leve noen måneder ekstra som 100-åring.
– Prat med legen om hva som er viktig for deg, oppfordrer han.
