- Jeg visste ikke om han ville overleve

Ina Torp (25) var bare 30 uker på vei med sitt første barn, da hun begynte å få smerter i magen.

På sykehuset tar de tester som viser at hun har rier og at livmorhalsen er helt moden.

Babyen tålte ikke riene

Siden hun ikke har kommet langt nok i svangerskapet, forsøker legene å stanse riene med riehemmende drypp. Dette mislykkes og etter hvert tar riene seg i stedet opp.

– Jeg merket at pleierne ble stresset da de løp ut for å hente lege. Han undersøkte meg nok en gang og fortalte at babyen ikke tålte riene. Pulsen hans var nesten borte og han måtte ut med en gang da han ikke ville tåle en vanlig fødsel, forteller hun.

LES OGSÅ: Når bør jeg ta en GU? Disse symptomene bør få deg til å bestille time!

Skulle ønske hun visste mer

Det hele ble en ganske traumatisk og smertefull opplevelse for Ina, som sier hun angrer på at hun ikke leste mer om prematuritet og keisersnitt før fødselen.

– Jeg kunne ikke noe om keisersnitt eller prematurfødsel, de kapitlene hoppet jeg over, forteller hun.

– Under keisersnittet gikk alt veldig fort. Jeg visste ikke om han ville overleve eller hvor stor en som er født så tidlig er.

TRAUMATISK: Den første fødselen ble en ganske traumatisk og smertefull opplevelse for Ina, som var helt uforberedt på at det kunne bli keisersnitt.

Foto: Privat

Fikk sjokk da hun så sønnen

Når sønnen Lucas blir født kommer det ikke en lyd fra ham og legene løper av sted med barnet. I timene etterpå var det usikkert om han ville overleve og han måtte ha hjelp fra respirator for å puste.

Ina beskriver sjokket hun fikk da hun så sønnen sin for første gang – Jeg husker bare at jeg stod der og så med vantro. Det var ledninger over alt, jeg så ham ikke, sier hun.

LES OGSÅ: Når barnefar ikke vil være med på fødselen

ANGST: Etter en traumatisk første fødsel, var Ina livredd for at det samme skulle skje igjen. Foto: Privat

Vanskelig tid

Etter fødselen ble Ina fort vant til å stelle sønnen Lucas, men hun fikk en tung reaksjon som varte lenge.

– Da jeg kom hjem var det flere dager med gråt. Jeg ville helst ikke ha besøk og jeg ville være alene. Jeg gråt da alt som hadde skjedd begynte å synke inn.

– Jeg følte at jeg hadde mistet en fødsel og hele starten på livet hans. Jeg fikk ikke kledd ham og kost med ham slik jeg hadde gledet meg sånn til.

Gjennopplevde frykten

Da Ina et par år senere ble gravid igjen, opplevde hun at frykten kom sterkt tilbake.

Hun bestemte seg for at det var på tide å få hjelp og begynte å gå til psykolog for å kunne legge den vonde opplevelsen bak seg og fokusere på den nye graviditeten.

– Jeg var så oppslukt i den vonde tiden at til og med lukten fra korridoren utenfor kuvøserommet fremdeles var i nesa mi, sier hun.

Fødselsdepresjon? Her er tegnene du bør kjenne til.

Hastekeisersnitt på nytt

Denne gangen ble fødselen satt i gang, men endte allikevel i hastekeisersnitt i uke 39.

– Jeg ble kjemperedd selv om jeg visste at babyen ville være frisk og rask. Tankene ble for mye for meg og jeg måtte få beroligende medisiner for å klare det. Igjen lå jeg på det sterile og ekle rommet, men atmosfæren var en helt annen. Alle rundt meg var blide og hyggelige.

– Selv om det ble kalt et hastekeisersnitt så var dette mye mer «behagelig» enn første gang, forteller hun.

KEISERSNITT NUMMER TO: Selv om det også ble et uplanlagt keisersnitt den andre gangen, synes Ina dette var en mer behagelig opplevelse.

Foto: Privat

Skremmende for de fleste

– De aller fleste synes dette er en skremmende og traumatisk opplevelse, forteller jordmor Christina Nordkvelde ved Privatjordmor.no.

– Jeg har snakket med kvinner som har fått diagnosen post traumatisk stresslidelse etter tøffe fødsler som har endt i et hastekeisersnitt.

– Noen kan reagere med sinne og bebreidelse, andre igjen er dypt takknemlige for at det tross alt gikk fint. Så reaksjonene er nok forskjellige, men de fleste opplever det som traumatisk, sier hun.

Variert tilbud

Nordkvelde sier at tilbudet om oppfølging nok varierer en del, men mener det er viktig at alle som har opplevd en traumatisk fødsel får tilbud om å snakke med noen om det etterpå.

Om man ikke får tilbudet oppfordrer hun kvinnene til å be om det og legger til at man også kan snakke med jordmoren man gikk til i svangerskapet.

– Jordmor kan skrive til sykehuset for å få ut papirene dine, slik at dere kan gjennomgå de sammen. Vi jordmødre tilstreber alltid å få snakket med kvinnene vi har hatt fødsel med, men det er ikke alltid det lar seg gjøre.

– Noen sykehus har rutiner på å innkalle kvinner med tøffe fødsler til ettersamtale noen måneder etterpå. Imidlertid er det ikke alltid lett å vite hvem som har opplevd fødselen sin tøff, det kan på papiret se ut som en normal fødsel for oss jordmødre, sier hun.

LES OGSÅ: Nicolai (1) ble lagt inn på intensiven. Da startet mammas fødsel!

- Alle burde gå til psykolog etter noe slikt

I ettertid skulle Ina ønske at alle som gjennomgår lignende blir pålagt oppfølging hos psykolog.

– Selv om mor kanskje ikke føler behovet der og da. Man går i en «boble» og vet ikke helt at det er unormalt det som har skjedd. Det oppdager man senere.

– Det var først når jeg ble gravid med nummer to og merket at redselen fra forrige gang ødela gleden, at jeg oppsøkte hjelp via helsestasjonen i kommunen, forteller hun.

Du kan lese mer om hvordan det går med Ina på bloggen hennes.

LES OGSÅ: Johan ble reddet i siste liten

Heldigvis sjelden

Jordmor forteller at det er uvanlig med keisersnitt hvor det haster så mye at man ikke har tid til å forklare hva som skjer.

– På Haukeland sykehus i Bergen skiller vi mellom akutt keisersnitt der man avslutter fødselen innen 20 minutter, og umiddelbare keisersnitt der det virkelig haster å få barnet ut så fort som mulig.

– Den siste varianten er heldigvis ekstremt sjeldent i normale lavrisikofødsler, og hender oftest i fødsler som det har vært en viss risiko med på forhånd.