Få bedre utbytte av treningen:Vit forskjellen på makspuls og terskelpuls

TUSENER PÅ TUSENER: Pulsklokkemarkedet er enormt, men sannsynligvis vet de færreste hva terskelpuls er. De som gjør det, starter muligens også i en realistisk fart opp Slottsbakken i Sentrumsløpet.
Foto: NTB Scanpix
TUSENER PÅ TUSENER: Pulsklokkemarkedet er enormt, men sannsynligvis vet de færreste hva terskelpuls er. De som gjør det, starter muligens også i en realistisk fart opp Slottsbakken i Sentrumsløpet. Foto: NTB Scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Pulsklokker er pop, men poengløse å bruke hvis du ikke vet noe om din egen puls. Du trenger ikke gå vitenskapelig til verks, men blir du kjent med din "terskelpuls", kommer du lenger enn langt.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Makspulstallet er litt oppskrytt – eller misforstått. Det er de som tror at makspuls sier noe om formen, og at den også er den viktigste informasjonen for pulssone-trening. Men når du skal bruke pulsklokken din, er det helt andre indikatorer du bør se etter for å måle utholdenhet.

Makspulsen, som er den høyeste frekvensen hjertet ditt klarer å slå, er individuell, ikke trenbar, og den synker med alderen. Terskelpulsen er derimot trenbar. Og terskel er nådd når kroppen din produserer like mye melkesyre som den klarer å kvitte seg med.

To personer med lik makspuls, for eksempel 180, kan ha helt ulik terskelpuls. Den som har terskelpulsen nærmest sin egen makspuls er i "best" form. Til sammenligning har verdens beste maratonløpere terskelen sin tett opp mot makspulsen og kan derfor løpe fort over lenger tid.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Når du har blitt kjent med din terskel gjennom fart og puls, kan det også gi deg en formening om hvor fort du egentlig er i stand til å løpe for eksempel 10 km.

Lav terskel, terskel og høy terskel

Terskelen er ikke et konkret tall, men mer et intensitetsområde hvor kroppen produserer omtrent like mye melkesyre som den kvitter seg med. Melkesyren hoper seg altså ikke opp, som skjer når du blir uvel og stiv.

Ofte bruker man begrepene lav terskel, terskel og høy terskel. Det varierer også med dagsform hvor i dette rommet du bør ligge når du skal trene en såkalt terskeløkt. Og det er også viktig å være klar over at noen dager tilsvarer samme puls forskjellig melkesyreproduksjon.

Det vil si at du på dårlige dager har høyere produksjon på samme puls, mens du på ekstra gode dager har lavere produksjon på høyere puls.

Ta en terskeltest selv

  • Finn en moderat bakke.
  • Etter at du har varmet opp rolig, løper du bakken med stigende fart.
  • Idet du kjenner at beina begynner å bli sure/stive (kanskje etter ca 30 sekunder), noterer du deg hva pulsen viser og avslutter testen.
  • Dette gjentar du 2-3 dager etter hverandre.
  • Det kan hende det vil være en liten forskjell på pulsen, men viser klokka disse dagene at du for eksempel har en puls på 155-158 når du kjenner stivheten komme, er dette din nåværende terskel.
  • Er tallet høyere når du gjentar testen om en måned eller to, har du hatt en formutvikling.

Betal for en test

  • Laktattest eller melkesyreprofiltest, er mindre fysisk krevende enn en test av maksimalt oksygenopptak (hvor du løper til du nesten spyr).
  • Löplabbet og enkelte treningssentre tilbyr test til mellom 700-1000 kr.
  • For en betalt laktattest løper du på mølle i 4–5 forskjellige løpshastigheter à fem minutter.
  • Etter hver innsats får du et stikk i fingeren (blodprøve) og laktatkonsentrasjonen (melkesyre) i blodverdiene måles.
  • Ved økende arbeidsbelastning stiger laktatkonsentrasjonen i blodet.
  • Ved hjelp av blodverdiene kan man både finne terskelpulsen og terskelhastigheten.