Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Når de svinger av fra dalen ved Torpo stavkirke i Ål og starter den tidvis luftige og svingete stigningen mot 900 høydemeter, blir det viltert i baksetet.
Da kjenner setteren seg igjen.
Ja, hele familien er egentlig litt ville etter å dra på hyttetur. De siste seks årene har de også feiret jul der, og da hører det med til juletradisjonen å besøke Torpo stavkirke.
Les også: Er du lei benkeplaten? Mal da
På den andre siden av platået, i Volelia, har Per vokst opp med hytte. Inger og Per gikk ofte på ski derfra og opp til det området de nå har hytte. Etter hvert ble de enige om at drømmestedet var akkurat der. Så de var ikke i tvil da det ble lagt ut en hytte for salg.
– Vi falt pladask for stedet og utsikten. Selv om hytta var enkel, kunne vi begynne å bruke den med en gang. Utbygging startet vi med først tre år senere, forteller Inger.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLes også: Da snekkerne så tømmerstablene ristet de på hodet og mente at det aldri kunne gå bra
Landlig: På fjellet fungerer det overraskende godt med et fransk landkjøkken. Når oppvasken ordnes, kan utsikten mot fjellheimen gjøre selv det til en hyggelig opplevelse. Innredning fra Country Corner. Foto: Per Erik Jæger
Lun stue: Sofaen er fra Nomi. Skinnstolen med originalt skinntrekk er etter besteforeldrene til Per. Foto: Per Erik Jæger
Passer sammen: Ny del til venstre er fra 2007, den gamle er fra 1970. Størrelsen på hytta er 105 m², opprinnelig var den på 38 m², før tilbygg. I tilbygget er det stue, to soverom, to bad/vaskerom, gang og hems. Mellomrom/gang til gamledelen som inneholder soverom og åpent kjøkken med spiseplass. Hytta har fasiliteter som innlagt vann, kloakk og strøm. Varme i baderomsgulv og gang. Foto: Per Erik Jæger
Familien storkoste seg i den lille hytta på knapt 40 kvadratmeter fra dag en. Sjarmen fra den gangen har de tatt vare på etter at tilbygget kom på plass. Den gamle delen inneholder nå et stort kjøkken og et sovekammers. – Hver morgen, uansett årstid, fyrer vi i vedovnen på kjøkkenet. Det hører med at det knitrer i ovnen når vi er på hyttetur. Temperaturen senker vi om natten, slik at det er litt kjølig på kjøkkenet om morgenen. Dette for å kjenne på følelsen den gradvise varmen gir mot frokosttid. Da er det som om vi lever litt mer med naturen.
Les også: Ikke lukk denne for å stenge mus ute
Stemningen settes også ved en annen fast tradisjon. Under blåtimen, når det skumrer, er alt elektrisk lys skrudd av. Da er det bare stearinlys som gjelder. Lune, myke rom er viktig for Inger. Hun er fascinert av norske håndverkstradisjoner, og har gjennomført flere kurs i gamle maleteknikker.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Interessen for norske håndverkstradisjoner og gamle møbler har jeg arvet etter faren min. Da jeg var 13 år, ble han så glad over min begeistring over et framskap vi så på en auksjon. Han bød til slutt 450 kroner for det, noe som var en formue den gangen. Etterpå dreide han noen nye deler til skapet, som har vært med meg store deler av livet, og som nå står i hyttestuen. Dette skapet er jeg svært glad i.
Les også: Mindre rot med skoene i taket
Ekstrarom: På hemsen er det plass til fire overnattingsgjester. Teppet er vevet. Det er kjøpt i en antikvitetsbutikk i nedlagte Berger fabrikker for ca. 20 år siden. Opprinnelig var det svært fargerikt, men det er bleket med tiden. Bak veggen er hovedsoverommet. Foto: Per Erik Jæger
Inspirert av gruer: Peisen er laget etter tegning av hytteeier Inger, og er inspirert av ildsteder fra gamle gårder. Litt grueaktig skulle det være. Umalt, i grå mur. Bildet er fra Country Corner. Foto: Per Erik Jæger
Kosebenk: Foran døren til terrassen i bakkant av hytta står denne benken, som er kjøpt under en auksjon på Ål. Foto: Per Erik Jæger
Ingers far var litt bekymret for at all den tidkrevende treskjæringen hans skulle gå ut på dato. Men familien setter stor pris på hans arbeider.
– Vi liker at interiøret har basis i norsk bygdetradisjon og kultur, samtidig som det er bruksvennlig. Selv om vi tar vare på det beste fra gamle dagers hytteliv, er vi som storfamilie svært glad i kombinasjonen med moderne fasiliteter.
Inger er blant annet glad for at de valgte å ha to dusjer. Vaskerommet ble i siste fase komprimert og tettpakket til også å bli et enkelt bad. Det gjør det så mye enklere å samle hele familien, inkludert barnas kjærester.
Les også: Nei, du skal faktisk ikke ta salt på rødvinsflekken
Et kjært minne: Skapet kjøpte Ingers far på auksjon til henne da hun var 13 år. Etterpå dreide han noen nye deler til det. Veggen bak skapet var før en yttervegg og eierne har latt vinduet i veggen være som det var. Rosekelimteppet er et nomadeteppe, ca. 40 år gammelt. Foto: Per Erik Jæger
Ski til oppheng: Henger du opp en gammel ski, kan du knytte på gode puter og slik få et sjarmerende og behagelig hodegjerde. Foto: Per Erik Jæger
Når alle er samlet, er det greit med mellomgangen som binder den nye og gamle delen sammen. – Når vi er mange samlet, kan vi lukke døren mellom stuen og kjøkkenet. Slik kan morgenfuglene kvitre uten å forstyrre dem med gode sovehjerter, ler Inger. Alle har sine favorittsteder i hytta. Per er glad i stolene som er vendt ut mot fjellene. Ungdommene stortrives rundt bordet på kjøkkenet. Inger trives ekstra godt foran peisen.
– Den brukte vi mye tid på å finne frem til hvordan skulle se ut. Vi gikk gjennom flere interiørblader og bøker før vi bestemte oss.
Fjellets farger gjelder på fjellet, mener Inger. Hun er glad i naturmaterialer som treverk, skinn, ull og never. Klassiske norske farger mot det patinerte treverket har hun også en forkjærlighet for.
Artikkelen fortsetter under annonsenHytteliv er for Inger og familien lange turer i fjellet på ski eller bena, hyggelige frokoster og samtaler rundt bordet, en god bok i favorittstolene som vender mot fjellene, quiz og spill når den yngre garde er med, fyr på peisen og sene kvelder med gode filmer. – Vi bruker hytta mye i ferier og helger, hele året. Ungdommene tar gjerne med venner hit på helgetur. Her har vi alle et fantastisk utgangspunkt for turer over til Vestlandet, til Aurlandsdal og på Rallarvegen.
Les også:
Det er særlig èn ting som gjør hytta utenfor Hønefoss så spesiell
Hytta har lite behov for vedlikehold
Denne saken ble opprinnelig publisert på Klikk.no
