Monstrene kommer!

Når barnerommet invaderes av monstre, drager, kidnappere og tyver hver kveld, gjelder det å holde hodet kaldt.

– Mammaaaaaa!

Klokken nærmer seg én time etter leggetid. Poden er i seng for lengst, men roen har på ingen måte senket seg over hjemmet. Tvert imot.

Les også: Derfor har ungene dine mareritt

Her råder et infernalsk kaos som mangler sidestykke i verdenshistorien:

Ikke bare er barnerommet inntatt av brølende monstre i skapet og glefsende drager under sengen, nå står det i tillegg et helt korps av banditter, tyver og kidnappere utenfor vinduet.

Det er et under at ungen fortsatt har vettet i behold - og et enda større under at foreldrene har det. For hva i all verden skal en stakkars mamma eller pappa stille opp med mot monstre, drager og banditter?

Les også: Når barna tisser på seg om natten

Ikke så mye, er det nøkterne svaret fra barne­psykolog Ellen Dahlen Flaaten ved Psykologteamet i Asker. Legg bort den usynlige rustningen, det innbilte sverdet og de gjennomsiktige håndjernene:

Mørkeredsel hos barn er høyst normalt, og bør derfor behandles med så lite oppstyr som mulig. Faktisk er det ofte foreldrenes respons på barnas frykt - og ikke frykten i seg selv - som skaper problemer.

Les også: Frykt for dårlig søvn kan gi deg søvnproblemer

Forsterker problemet

– Å være redd for mørket eller litt engstelig og urolig etter at man har lagt seg, er noe de aller fleste barn opplever og er ikke et problem i seg selv. Men hvis kveldsstunden og leggerutinene ofte blir forstyrret av barnets engstelse eller frykt, har man et problem. Dette handler mer om kommunikasjonsmønstre mellom foreldre og barn enn om barnet selv, sier Dahlen Flaaten og utdyper:

– Ved å bruke mye tid og oppmerksomhet på barnets redsel, blir barnet mer oppmerksom på problemet, og det får større plass. Slik opprettholder vi barnets frykt i stedet for å gjøre den mindre, sier Dahlen Flaaten.

Med andre ord: Det er foreldrenes reaksjon, ikke barnets, som må justeres. I stedet for å tilby barnet kortsiktige løsninger for «beskyttelse», som å være inne hos barnet til det sovner eller la det sove i foreldrenes seng, trenger barnet foreldrenes hjelp til å bli trygg i seg selv.

– Hvis vi foreldre begynner å styre mye for å unngå barnets frykt, signaliserer vi at det faktisk er noe å være redd for. Det vil bare forsterke problemet, advarer Dahlen Flaaten.

Les også: Får du nok søvn?

Vær trygg selv

Det viktigste en forelder kan gjøre, mener hun, er å vise barnet at man selv ikke er redd, og signalisere med hele seg at det ikke finnes noe å være redd for.

– Den beste måten å ta bort barnets frykt på, er å fremstå trygg selv, forklarer barnepsykologen.

Hun anbefaler å lese bøker for barnet om mørkeredsel og forklare at det er helt vanlig. Å normalisere frykten kan bidra til at den nøytraliseres.

– Hvorfor er noen barn mer redde enn andre?

– Barn har ulike temperament og personlighet. Min erfaring er at barn som filosoferer og grubler mye, som er opptatt av verden utenfor seg selv og prater mye med voksne, også får øye på flere skremmende ting i livet sitt enn andre barn.

– De tar inn mer av verden enn barn som ikke legger merke til så mye, for eksempel bruddstykker av samtaler mellom voksne, eller nyheter som de ikke skjønner så mye av. For et lite barn med slike antenner kan verden fremstå ganske skummel, sier Dahlen Flaaten.

Ikke ettergivende, ikke sint

Barnepsykolog Solfrid Raknes har utviklet selvhjelpsverktøyet «Psykologisk førstehjelp» for barn og ungdom. Nå jobber hun med en utgave rettet mot småbarn. «Psykologisk førstehjelp» benytter begrepene rødtanker og grønntanker om henholdsvis negative og positive tanker.

Et barn som er redd om kvelden, bør få hjelp til å rydde unna rødtankene og finne de gode grønntankene.

– Jeg ville oppfordret barnet til å se etter i skapet om det faktisk er et monster der, eller om det bare er rødtankene som er ute etter å skremme. Å undersøke om noe faktisk er farlig før man flykter, er første skritt på veien til å bli mindre redd.

Raknes mener det er to fallgruver foreldre kan gå i. Den ene er å bli for ettergivende, den andre er å bli sint.

Hvis man blir ettergivende og tilpasser seg barnets frykt, for eksempel ved å unngå at barnet er alene, viser man at det bare er når foreldrene er i nærheten at barnet er trygt, og frykten forsterkes.

Motsatt, hvis foreldrene reagerer med sinne med en gang barnet blir redd, blir situasjonen dobbelt negativ for barnet og enda vanskeligere å komme ut av.

– Det beste er å hjelpe barnet til å bli trygg, og så oppmuntre til å prøve igjen. Lær barnet at redsel er en naturlig del av livet, men at man ikke alltid behøver å la redselen styre. For eksempel kan man vise barnet at man selv gjør ting man er litt redd for, som å ake ned en bratt bakke, og på den måten vise barnet at frykt er noe som kan overvinnes, sier Raknes.

Øvelse gjør trygg

Å bli kvitt redsel er noe man kan trene på, og, som med all trening, går det fortere om man trener ofte. Og helst bør treningen skje på en lystbetont og tøysete måte.

– Man kan for eksempel øve på å ligge i sengen og late som om man skal sove midt på dagen når det fortsatt er lyst.

Eller øve på å være alene på rommet før leggetid. Her er det viktig å belønne barnets innsats og små fremskritt i øvingsperioden. Høy kakao­faktor anbefales, sier Raknes.

Å være redd er normalt, og de fleste barn har perioder der de er mørkeredde.

Hos de aller fleste flytter monstrene ut av barnerommet av seg selv. Men for noen kan det utvikle seg til mer alvorlig engstelse.

Søke hjelp?

– Når bør foreldre søke hjelp til å overvinne barnets redsel?

– Når engstelsen går utover barnets normale funksjon og utvikling. Hvis barnet har så stor separasjonsangst at det ikke kan gå i barnehagen, eller en treåring ikke kan være hjemme med en kjent barnevakt mens foreldrene er i selskap, er det et tegn på at man bør hjelpe barnet til større trygghet.

– Helsesøster er ofte en god hjelper for engstelige foreldre. Det enkleste på kort sikt er kanskje å tilpasse seg og la barnets bekymring styre, i stedet for å jobbe med den. Men det kan gjøre vondt verre. Barn trenger å erfare at også andre voksne enn foreldrene kan være trygge omsorgspersoner, sier Raknes.

Les også:

Slik ser du om barnet ditt har det bra i barnehagen

Unngå at barnet blir pappa- eller mammadalt

Velg riktig familiedyr - hva passer best for akkurat deg?

Saken er opprinnelig publisert på klikk.no