Meny

Løsningene som hjelper personer med demens å bo hjemme

Økende antall demente: I Norge regner en med over dobbelt så mange personer med demens i 2050 enn det er i dag. Det krever at en tenker nye løsninger. Foto: NTB Scanpix
Smarthusteknologi kan forhindre at syke slipper å flytte på institusjon.
Smartteknologi- løsninger

BBC la i en større reportasje frem en rekke eksempler på smartteknologier:

1. Talende fotoalbum og musikkspillere:

Disse enhetene kan fungere stimulerende på minnet og være nyttige for både hukommelse og samtaleevner.

2. Bevegelsesdetektor:

Enhetene overvåker vedkommendes aktivitet- dersom den registrerer at vedkommende forlater sengen eller huset i løpet av natten varsler den en pårørende. Et annet alternativ er å aktivere en beskjed fra en venn eller familie som sier « Gå og legg deg, pappa, det er natt nå »

3. Automatiske påminnere:

Et opptak av en stemme som eksempelvis minner vedkommende på å ta med nøklene eller lukke døren, når de forlater eller ankommer hjemmet.

4. Automatisk kalender

Kalenderen viser dato og tid, samt om det er morgen eller kveld for å hindre at personen blir desorientert.

5. Gjenstandssøker

Søkeren er festet til veggen og utstyrt med en knapp som gjør at gjenstanden som er mistet avgir en pipelyd helt til den er funnet.

6. Panikk knapper

Knappen festes på personen slik at vedkommende kan avløse alarmen dersom de går seg bort. Her anvendes en GPS for å lokalisere hvor de befinner seg.

7. Sensor varsling/alarm

Huset kan utstyres med sensorer på rom som kjøkken og bad. Dersom eksempelvis vasken står åpen, kan sensorene slå utstyret av og utløse en alarm.

– Ved bruk av smartteknologi ser vi større trygghet hos de pårørende og økende selvstendighet hos personer med demens, sier Carl Erik Moe, førstelektor ved Institutt for informasjonssystemer ved Senter for eHelse og omsorgsteknologi ved Universitet i Agder.

På Senter for eHelse forsker de på smarthusteknologi og har fått innredet en egen smarthusleilighet.

– Flere av teknologiene er alt eksisterende løsninger, som sikring på komfyrer og lysbrytere. Det nye er i hovedsak at det settes i system, sier Moe til ABC Nyheter.

Dessuten har mye av utstyret blitt lettere å bruke og mer spesialisert.

– Ved hjelp av GPS- systemer kan personer med demens gå ut uten å være redde for at de ikke blir funnet dersom de går seg vill, sier han

Les også: Ti tidlige tegn på demens

Vil få dobbelt så mange demente

Over 70.000 nordmenn lever i dag med demens, en paraplybetegnelse på sykdommer som påvirker flere av hjernens funksjoner. Sykdommen oppstår som regel hos eldre og medfører ofte kognitiv svikt - det vil si svekkelse av en rekke funksjoner som hukommelse, oppmerksomhet, konsentrasjon og planlegging.

Om lag 44 millioner mennesker skal være rammet av demens på verdensbasis, et tall - som på grunn av en stadig eldre befolkning, forventes å tredobles innen 2050.

I Norge regner en med å se en dobling av personer med demens innen samme tidsperspektiv.

Les også: – Alzheimer-pasienter husker bedre etter livsstilsendring

Nye løsninger

Det finnes ingen kur for sykdommen, men det jobbes med en rekke tiltak som kan bidra til å opprettholde best mulig helse og livskvalitet.

Forskerne ser stadig etter nye løsninger, og såkalt smarthusteknologi er en av dem.

Teknologien består av en rekke løsninger som har som mål å skape trygge omgivelser for personer med fysiske eller kognitive funksjonsnedsettelser.

Vigdis Sværen er fagsjef innen velferdsteknologi i Norsk Teknologi. Hun sier til ABC Nyheter at smartteknologien kan hjelp personer med demens i en rekke farefulle situasjoner:

– Personer med langt utviklet demens kan ha problem med selv å forstå farer, eksempelvis ved brann. Da kan smarthusteknologi styre viktige funksjoner dersom brann skulle oppstå, sånn at hjelp blir varslet, strømmen slås av og døren åpnes automatisk slik at hjelpen kommer inn, sier Sværen.

De fleste av teknologiene er kjente patenter, som kombineres på nye måter. Noen av disse hjelpemidlene kan du finne i kolonnen til høyre i denne artikkelen.

Les også: – Mindre demens med høyere utdanning

Eldrebølgen krever forandring

Ifølge Sværen i Norsk Teknologi, står Norge overfor et skille i tankegangen rundt omsorgssektoren.

– Politikere og fagfolk ser at med den sterke økningen i antall eldre, øker behovet for å ta i bruk teknologi også i omsorgstjenesten, sier hun til ABC Nyheter.

Hun forteller at kommunene har begynt å orientere seg om løsningene, men at det meste likevel er på et utprøvingsnivå. Få kommuner bruker teknologien i de daglige tjenestene.

Er det noen ulemper ved å bruke smarthusteknologi i møte med personer med demens?

– Teknologi må alltid brukes riktig, og kan aldri erstatte den menneskelige kontakten. Men, teknologien kan legge til rette for trygghet og sikkerhet, slik at omsorgspersoner kan bruke tiden sin på personlig tilstedeværelse,svarer hun.

Sværen legger også til at det en ikke kan legge opp systemer som krever at den demente selv skal betjene teknologien.

Mer tilgjengelig

Ifølge Moe ved Senter for eHelse har smartteknologien også beveget seg fra å være noen få pilotprosjekter til å bli langt mer vanlig i mange kommuner.

– Teknologiene er blitt mer tilgjengelig. I noen kommuner benyttes den kanskje av 10-30 personer og antallet øker, sier han.

Han påpeker også at teknologien er blitt billigere og at det slik også er lettere for privatpersoner å investere i løsningene på egen hånd.

Les også: – Alzheimer-pasienter mangler gen som beskytter hjernen

Hensikten er avgjørende

Forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund, Eli Gunhild By, sier til ABC Nyheter at Sykepleierforbundet er grunnleggende positive til bruk av teknologi i helse- og omsorgstjenesten.

– Utvikling og bruk av teknologi har vært, er og vil være en avgjørende forutsetning for at helse- og omsorgstjenesten skal kunne utvikle seg i tråd med befolkningens økende behov for og krav til gode helse- og omsorgstjenester, sier hun.

By vektlegger likevel at hensikten bak en introduksjon av teknologi må ta utgangspunkt i et mål om å sikre best mulig kvalitet og ikke bare billigst mulige løsninger. Hun skiller også mellom god og “uvettig” bruk av teknologien.

– Teknologien skal gjøre det mulig å gjøre ting på nye måter; dersom man fortsetter å gjøre jobben som man alltid har gjort den, vil teknologien ikke ha noen mening. Organisatoriske endringer og ny oppgavefordeling er her nøkkelord, sier hun.

Hun trekker også frem behovet for ny kompetanse dersom teknologien skal tas i bruk.

– Sykepleiere vil måtte ha kompetanse på teknologi, og teknologer vil måtte ha kompetanse på helse- og omsorgstjenesten, sier hun.

Etikk og respekt er avgjørende

Sykepleierforbundet har heller ikke tro på likeløsninger for alle innen samme diagnosegruppe, men at en i helse og omsorgssektoren må gjøre individuelle vurderinger.

– Et banalt eksempel er ved bruk av GPS på personer med ulik grad av demens; de som ennå ikke har utviklet sykdommen til det stadiet der det vil være et behov for GPS, og de som har kommet så langt i sykdomsutviklingen og den kognitive svikten at pasienten vil utsette seg selv for situasjoner der GPSen ikke vil kunne bidra til hjelp, for eksempel bevege seg ut på sterkt trafikkerte veier, sier hun.

Les også: – Enkel test kan tidlig avsløre risiko for Alzheimers

Hensikten er avgjørende

Forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund, Eli Gunhild By, sier til ABC Nyheter at Sykepleierforbundet er grunnleggende positive til bruk av teknologi i helse- og omsorgstjenesten.

–Utvikling og bruk av teknologi har vært, er og vil være en avgjørende forutsetning for at helse- og omsorgstjenesten skal kunne utvikle seg i tråd med befolkningens økende behov for og krav til gode helse- og omsorgstjenester, sier hun.

By vektlegger likevel at hensikten bak en introduksjon av teknologi må ta utgangspunkt i et mål om å sikre best mulig kvalitet og ikke bare billigst mulige løsninger. Hun skiller også mellom god og “uvettig” bruk av teknologien.

– Teknologien skal gjøre det mulig å gjøre ting på nye måter; dersom man fortsetter å gjøre jobben som man alltid har gjort den, vil teknologien ikke ha noen mening. Organisatoriske endringer og ny oppgavefordeling er her nøkkelord, sier hun.

Hun trekker også frem behovet for ny kompetanse dersom teknologien skal tas i bruk.

– Sykepleiere vil måtte ha kompetanse på teknologi, og teknologer vil måtte ha kompetanse på helse- og omsorgstjenesten, sier hun.

Etikk og respekt er avgjørende

Sykepleierforbundet har heller ikke tro på likeløsninger for alle innen samme diagnosegruppe, men at en i helse og omsorgssektoren må gjøre individuelle vurderinger.

– Et banalt eksempel er ved bruk av GPS på personer med ulik grad av demens; de som ennå ikke har utviklet sykdommen til det stadiet der det vil være et behov for GPS, og de som har kommet så langt i sykdomsutviklingen og den kognitive svikten at pasienten vil utsette seg selv for situasjoner der GPSen ikke vil kunne bidra til hjelp, for eksempel bevege seg ut på sterkt trafikkerte veier, sier hun.

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus