Svein er mannen som fant på «framsnakking»

DVERBERG (ABC Nyheter): I det lille tettstedet Dverberg på Andøya utenfor Alveland, et hvitt hus som er kafé og butikk i ett, fikk Yttersvingen-bilen besøk av Svein Spjelkavik.

Han er ekte andøyværing, reklamemann og prisvinnende ildsjel - og ikke minst mannen bak begrepet framsnakking.

Passende nok er noe av det første Spjelkavik gjør i bilen å framsnakke kona, som produserer såper på Alveland, som hun driver sammen med døtrene deres.

– Hun var den første i verden som lagde multebærsåpe. Den har Hurtigruten kjøpt inn og legger nå på suitene sine som en liten gest.

Les også: Derfor malte de byen blå

Baksnakking førte til framsnakking

Han forteller at spiren til det populære begrepet ble plantet allerede på begynnelsen av 90-tallet, da Spjelkavik satt og spiste lunsj sammen med en gjeng i Mediehuset på Andenes og koste seg med baksnakking.

– Vi satt og pratet skit, som man ofte gjør. Plutselig reiste journalist Rigmor Dava seg og sa at hvis vi ikke kunne si noe fint om folk, så orket hun ikke å sitte sammen med oss.

Det var da han bestemte seg for at han ville gå i bresjen for å snakke positivt om mennesker som ikke er til stede. Som han sier selv, er jo dette noe folk gjør - men det manglet et ord for det. Og her kom altså «framsnakking» inn i bildet.

Spjelkavik forteller at han begynte å bruke ordet. Og han forklarte det ofte til folk han kjente, møtte og snakket med.

«Har du hørt om det motsatte av baksnakking?»

Les også: Her er tørrfisken alt annet en tørr

Tok av på Facebook

Noen år senere skulle han holde et foredrag, og han hadde ikke forberedt seg. Så i bilen på veien dit måtte han finne ut noe han kunne si. Da kom han på at han kunne fortelle om framsnakking.

– En journalist i Øksnesavisen hørte foredraget, ble begeistret og lagde sak om framsnakking. Så ble det opprettet en Facebook-gruppe som på et tidspunkt var en av de raskest voksende gruppene i verden. Selv i dag har gruppen 230.000 medlemmer, forteller andøyværingen.

Enda mer drahjelp fikk Spjelkaviks begrep da Kronprins Haakon Magnus i 2010 brukte det da han snakket pent om sin søster, som var ute i hardt vær på grunn av hun mente hun kunne prate med de døde. Da ble det en stor mediesak ut av det.

Les også: - Det kan bli en internasjonal sensasjon

Med i ordboka

Og i våres kom framsnakking omsider inn i ordboka.

– I forbindelse med grunnlovsjubileet skulle 2014 nye ord inn i ordboka. Da kom det med som «fremsnakking», jeg skulle nå helst sett at det het «framsnakking». Men det er der med min definisjon og historien bak.

– Nå har altså framsnakking kommet for å bli?

– Det å være i ordboka betyr ingen ting, det som er viktig er at unge folk bruker det og at journalister bruker det, og det gjør de. Det har blitt brukt i bøker også, forteller Spjelkavik.

– Det er ikke så rart, for ordet manglet jo. Tar man det bort så mangler det.

Han understreker at selv om ordet i dag knyttes til ham, så har jo handlingen - det å framsnakke - eksistert like lenge som baksnakking.

– Og heldigvis gjør folk det masse, de sier noe bra om andre til andre enn den det gjelder, sier framsnakkingens far, Svein Spjelkavik, til ABC Nyheter.

Se hele intervjuet med Svein Spjelkavik i videoruta øverst i saken.